. . .

[Gjest Vevila]

.

Endret 1. mars 2015 av Vevila

[AnonymBruker]

Har ikke vært borti det selv, men jeg tenker at dere nok har kommet til et punkt hvor dere kan ha godt av en tredjepart til å snakke ut litt om veien videre.

Slik jeg har forstått det har dere barn sammen(?) og mange får utbytte av timer på familievernkontor.

For de fleste par med barn(og uten forsåvidt) er det sjeldent sexen alene som er problemet, det er gjerne bare et tilfeldig symptom, og det er lettere å se endringer i sexliv enn å se endringer på andre felt.

Ergo man legger "skylda" på sexlivet, når faktum er at kanskje det er noen større linjer å starte med.

Anonymous poster hash: 36030...0dd

[Gjest _LilleMy]

Har vært borti noe lignende, og da ble vi enige om å ta en pause fra sexlivet, og så skulle jeg ta initiativ igjen når jeg fikk lyst. Det tok en stund, men lysten kom tilbake. Jeg tok også initiativ de neste gangen etter det, og så ble det etter hvert som normalt igjen.

Det fungerte veldig bra for oss iallfall. Det var jo kjipt for han når han måtte vente såpass lenge, men han nå er han glad og fornøyd

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti det. Når man kommer til det stadiet der man synes det er ekkelt at han tar på meg, er forholdet dømt dødt. Da er det noe som mangler i livet ditt. Du er ikke fornøyd. Lysten kommer ikke bare tilbake av seg selv.

Anonymous poster hash: 51a58...47b

[Gjest brutal_mann]

Har dere snakket om grenseoverskridelsene?

[Gjest Vevila]

.

Endret 1. mars 2015 av Vevila

[AnonymBruker]

Takk for gode svar! Det kan godt være at problemet bare er et symptom på noe annet galt, men som sagt så har vi det fint ellers og samarbeider meget godt(stemmer at vi har barn ja). Vi har snakket litt om det i ettertid, men føler vel at det ikke kom stort ut av det, annet enn at han beklaget seg. Han forstår at det kommer til å ta tid og "maser" ikke lenger, men jeg føler ikke at sexpausen har hjulpet. Hvor lenge hadde dere sexpause lille my?

Jeg har tenkt at det er nok lurt med en tredjepart ja, som kan hjelpe til å renske opp litt i de følelsene som har satt seg, men lurer på om familievernkontoret er rett instans? Som sagt samarbeider vi godt, og behandler hverandre med respekt og omsorg i hverdagen.

Jeg tenker det kommer an på grenseoverskridelsen uten at du trenger si noe om hva nøyaktig det var.

La oss si at dette var noe du tydelig hadde sagt ifra om at var uaktuelt, ting ledet til det - du sier nei og han fortsetter litt til, da er det snakk om såpass manglende respekt at jeg tenker samtaler er viktig. Da mangler personen respekt for deg, og da kan det være endel ting som faktisk ikke kommer frem i lyset i hverdagen.

Mange par tror de har glimrende kommunikasjon, men det er kun fordi den ene eller begge partner unngår enkelte temaer.

Jeg har selv vært i den posisjonen(bare ikke seksuelt) hvor jeg lenge trodde noe, og så viser det seg mange år etterpå at den andre faktisk har tenkt noe helt annet men aldri uttrykt det tross mine mange forsøk på å klarne opp i ting ordentlig.

En annen ting kan være at grensene var i en gråsone, som du kanskje ikke hade uttrykt ordentlig. Han gjør noe du ikke vil men aldri egentlig har formdlet - du får en negativ respons og dermed mister lyst. Da tenker jeg nærhet uten sex med endel berøring osv og kos i hverdagen en periode, og så skrittvis tilnærming er en god løsning.

Andre ganger igjen kan det være dypere årsaker - manglende følelser tross godt vennskap og godt samarbeid, men at det er vanskelig å erkjenne. Spesielt når man har barn og mye å miste.

Du vet jo selv nogenlunde hvor skoen kan trykke, og må ta det derfra.

Anonymous poster hash: 36030...0dd

[Gjest Vevila]

.

Endret 1. mars 2015 av Vevila