Skravletråd mai-juni 2015

[Androide]

Uff, det høres ille ut askmeagain. Vet ikke helt hva jeg skal si, men syns mannen din høres utrolig skuffende ut.  til deg.

Her måtte mannen trå til og være hjemme  i dag, jeg har fått omgangssyken og ikke sjans til å være alene med Bebido. Ikke hadde jeg turt heller, svimte av i natt og tør ikke tenke på hvordan det kunne gått hvis jeg bar rundt på han da. Det anbefales ikke med baby iallefall, nå krysser jeg fingerne for at han ikke blir smittet. Har jo ingenting å gå på siden han er så liten.

[Bringebær]

Jeg har fått beskjed på helsestasjonen om å gi mme nr. 2 fra hun var 6 måneder, vi bruker Hipp, så hun får Hipp 2. Det er ikke lov til å kalle det mme fra de er 6 måneder, for da skal de ha annen mat også, ettersom jeg forsto. Derfor heter det bare tilskuddsblanding. 

Vesla her har veldig lyst til å ligge på magen å sove  Hun er veldig ivrig på å snu seg, men pga at hun bruker sovepose er det litt vanskelig så hun strever en stund (og det hører vi heldigvis). Tørr ikke ha henne på eget rom. Men babycall med kamera er virkelig gull! Hadde vi ikke hatt det hadde jeg nok ikke hatt ro på meg på kvelden. 

[Gjest Nori]

Hender det at deres barn helt plutselig begynner å gråte hysterisk? Har opplevd det 3-4 ganger med spetakkelet og det oppstår ut av ingenting, er umulig å trøste han og det er ingen åpenbar grunn for hylingen. Og helt plutselig så er det over og han sovner som regel. Første gang det skjedde dro vi til legen, de fant ingen årsak. Men jeg lurer på om jeg brude ta turen igjen, eller er dette normalt? 

[Hvitløk]

Jeg har fått beskjed på helsestasjonen om å gi mme nr. 2 fra hun var 6 måneder, vi bruker Hipp, så hun får Hipp 2. Det er ikke lov til å kalle det mme fra de er 6 måneder, for da skal de ha annen mat også, ettersom jeg forsto. Derfor heter det bare tilskuddsblanding. 

Vesla her har veldig lyst til å ligge på magen å sove  Hun er veldig ivrig på å snu seg, men pga at hun bruker sovepose er det litt vanskelig så hun strever en stund (og det hører vi heldigvis). Tørr ikke ha henne på eget rom. Men babycall med kamera er virkelig gull! Hadde vi ikke hatt det hadde jeg nok ikke hatt ro på meg på kvelden. 

Her har mini også begynt å snu seg på magen. Han sovner faktisk ikke på ryggen i senga lenger (kun i vogna), han må ligge på siden eller på magen for å sovne. Det synes ikke mamma noe om..

[Hvitløk]

Hender det at deres barn helt plutselig begynner å gråte hysterisk? Har opplevd det 3-4 ganger med spetakkelet og det oppstår ut av ingenting, er umulig å trøste han og det er ingen åpenbar grunn for hylingen. Og helt plutselig så er det over og han sovner som regel. Første gang det skjedde dro vi til legen, de fant ingen årsak. Men jeg lurer på om jeg brude ta turen igjen, eller er dette normalt? 

Vi har opplevd det en gang. Han skrek som om han skulle ha blitt torturert, men det virket som om han sov hele tiden. Det varte omtrent 10 minutt og vi klarte ikke roe ham ned. Etterpå sov han fredelig igjen. Jeg lurer på om det kan ha vært nattskrekk, selv om det på nett står at det oppstår når de er eldre.

[Bringebær]

Her har mini også begynt å snu seg på magen. Han sovner faktisk ikke på ryggen i senga lenger (kun i vogna), han må ligge på siden eller på magen for å sovne. Det synes ikke mamma noe om..

Samme her, synes det er skummelt at hun ligger på magen. Vi har drevet å snudd henne tilbake, men ser på lub sin hjemmeside at det kanskje ikke er nødvendig? 

"Når barnet har begynt å snu seg selv (fra 4-5 måneders alder), skal man la barnet få velge sin egen sovestilling, men fortsette rutinen med å legge barnet ned på rygg når det skal sove. Bakgrunnen for dette er at mageleie som risikofaktor avtar med barnets alder."

[Hvitløk]

Samme her, synes det er skummelt at hun ligger på magen. Vi har drevet å snudd henne tilbake, men ser på lub sin hjemmeside at det kanskje ikke er nødvendig? 

"Når barnet har begynt å snu seg selv (fra 4-5 måneders alder), skal man la barnet få velge sin egen sovestilling, men fortsette rutinen med å legge barnet ned på rygg når det skal sove. Bakgrunnen for dette er at mageleie som risikofaktor avtar med barnets alder."

Synes likevel det ser skummelt ut jeg  pleier å snu han tilbake på ryggen når har sovnet her også, tenker det er greit å være føre var litt til

[Bringebær]

Synes likevel det ser skummelt ut jeg  pleier å snu han tilbake på ryggen når har sovnet her også, tenker det er greit å være føre var litt til

Helt enig, skvetter hver gang hun har snudd seg. Er vel best om de sover på ryggen en stund til  

 

[Yvelia]

Her styrer han i alle mulige stillinger om natta også. Det begynte etter vi slutta med babynestet i senga. Nå ligger han på tvers, på magen, på siden, under dyna med både kropp og hodet, uten dyne, inn mot sprinklene osv. Idag skal pappan kjøpe sovepose til han så får vi se. 

[Gjest Dorey]

Lillebror sover mye på siden han og, og litt på magen, men det synes jeg ikke noe om for å si det slik. Snur ham alltid tilbake, men brått ligger han der igjen.                                         I går var jeg på julebord! Pappaen la ham for første gang (onkel tok storebror) og lillebror sovnet som en dupp. Var godt å komme seg ut en tur

[Bringebær]

Så deilig Dorey, det var sikkert godt å komme seg ut en tur på egenhånd  

[graving]

Det var sikkert godt å komme seg ut en tur, Dorey. Jeg føler meg alltid "naken" når jeg er ute på noe uten baby, lurer på når den følelsen forsvinner...

I begynnelsen la vi lille i sovepose når han begynte å snu seg og kave rundt i sengen, men nå klarer han å både snu seg og kravle med soveposen på. Vi la nestet rundt han igjen og da kommer han heldigvis ingen vei

 

[Gjest Dorey]

Det var skikkelig deilig å være alene ute en tur Anbefales! Husker jeg følte meg veldig 'naken' alene uten storebror da han var baby, men har ikke samme følelsen denne gangen faktisk. RRart, Hehe. God lørdag, jenter

[Schadenfreude]

Jeg har heller ikke den naken-følelsen denne gangen, Dorey. Med storebror føltes det jo som jeg hadde glemt noe, mens nå er det bare deilig å være ute alene. Ikke at det skjer så ofte da

I natt sov lillesøster natta gjennom! Det er to måneder tidligere enn storebror, og hun må gjerne fortsette med det. 

Endret 13. desember 2015 av Schadenfreude

[Hvitløk]

Her kommer et lite syteinnlegg, beklager! Men håper noen har noen gode råd til meg. 

De siste 3-4 ukene har vært helt jævlige. Først forkjølelse og deretter tannfrembrudd, i tillegg til separasjonsangst. Mini har hengt i puppen døgnet rundt og spist lite fast føde. Forståelig nok. Men nå er han tilbake til sitt gode gamle jeg, på alt utenom nattesøvnen. Mannen får ikke lov å legge han lenger, når jeg går og legger meg så våkner han og skal ligge inntil meg natta lang. Legger jeg meg på gjesterommet, så får han full panikk dersom mannen ligger på rommet med han og ikke jeg. Og roer seg ikke før han får ligge inntil meg. På natta ammer jeg ca hver time og dagen starter 5.00-5.30. På dagen kan jeg ikke forsvinne ut av synsfeltet hans før han hylgriner. Bare det å gå bak vippestolen hans er nok til at han får et utbrudd. Så jeg må synge for at han skal høre stemmen min hvis jeg f.eks er på kjøkkenet en kjapp tur. 

Nå er jeg sliten. I dag begynte jeg og grine da jeg så på klokka, var like trøtt da det var morgen som om klokka skulle vært ett. Mannen kan stå opp meg han, men får ikke sove noe særlig sammenhengende pga mini gråter (lydt i huset) eller skal ha pupp. Jeg orker ikke mer snart. Alle tipsene vi får går på at jeg skal pumpe og gi flaske (går ikke fordi han roer seg ikke uten den fysiske puppen) eller la han bare grine, noe som jeg ikke klarer å gå meg til å gjøre. Det er ikke vanlig gråting, det er panisk hylskriking. Jeg vet det er en fase, men jeg er så trøtt at jeg er redd for å være alene med mini. Glemmer de mest dagligdagse ting. Kan sette meg i bilen og kjøre og underveis aner jeg ikke hva ærendet er. Jeg kan telle på fingrene de gangene jeg har sovet lengre enn tre timer sammenhengende siden mai. Og natta gjennom har jeg ikke sovet siden mars. Jeg finner ikke noe glede i å være sammen med lille om dagen, jeg orker ikke trille eller leke noe særlig med han. Og det gjør at jeg føler meg som verdens verste mor. 

[Gjest Nori]

Har dessverre ingen gode råd til deg Hvitløk, for jeg er/har vært der du er. Jeg har også kjent på disse følelsene, men de betyr ikke at du er en dårlig mor. De betyr at du er menneskelig. 

[Yvelia]

Huff, Hvitløk:( jeg tror det er veldig vanlig at man ikke orker leke og styre så mye med babyen når man har det slik, så synes ikke du ska ha så dårlig samvittighet for det. Vi er jo bare mennesker, og det høres ut som du har det veldig slitsomt for tiden. Jeg har selv hatt dager hvor jeg ikke orker dulle så mye med min, ting går jo litt opp og ned.. Det høres nå ut som det er noe seperasjonsangst på gang, og at han bruker pupp som trøst, han kan jo ikke være sulten hver time? Har du prøvd å gi smokk og bare ligg inntil han uten å amme? Så kanskje han kan begynne å finne trøst på en annen måte? Jeg mener, og vet at mange sikkert er uenig i dette, men av og til så kan det være nødvendig å ikke gi etter med en gang.. Selv om det er grusomt at babyen skriker, så kan det hende det bare må til for å få endret litt på ting. Kan det hende babyen kanskje aksepterer pappaen hvis han er til stede under legginga sammen med deg, og så kan du etterhvert begynne å gå ut i korte stunder sånn at han blir vandt til at pappaen legger også, samtidig som du ikke blir helt borte? Så kanskje pappaen kan ta legginga å sånn alene etterhvert? Vi gjorde det slik i starten husker jeg, at vi var til stede begge to, og etterhvert byttet vi på. Her hjemme spiller det nå ingen rolle hvem som legger eller står opp med han, han aksepterer pappaen like mye som meg.

ellers så vil det jo gå over.. Jeg prøver iallefall å tenke sånn når ting er vanskelig, selv om det ikkke alltid det hjelper da..

[Bringebær]

 Stor klem til deg hvitløk, har desverre ingen gode råd å komme med.. 

[Schadenfreude]

Hvitløk! Det er en skikkelig mager trøst, men det er i denne alderen det plutselig kan snu. Det går jo an å håpe på :/

Ellers: det er ikke rart at du ikke har overskudd til å være sprudlende moromamma. Du har jo mer enn nok å komme deg gjennom dagen! Ikke vær så streng med deg selv, det er helt naturlig å bli for sliten for å være supermamma når man har det sånn. Ikke at jeg tror slike finnes

[Porcelain]

Uff hvitløk, det høres utrolig slitsomt ut -  og jeg har dessverre ikke noen gode råd. Vi har noen sånne dager /perioder, og da er jeg minimumsmamma.  Det hender vi ser på tv begge to liksom, jeg har virkelig ikke overskudd når alt bare er slitsomt.  

 

Jeg håper du kommer gjennom det, og at det snart snur.  Drit i alt som bør gjøres, konsentrer deg om å å gjøre det du vil feks når mini sover.