Hvordan slutte å håpe?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trenger litt råd. Det har gått over 2 mnd siden det ble slutt og jeg klarer fortsatt ikke slutte å håpe. Vi var ikke sammen lenge, rett under et år og det var i utgangspunktet et fint brudd. Han har gjort det helt klart at han ikke vil prøve på nytt, men jeg klarer ikke slutte å tenke, dagdrømme og håpe. Jeg ser alle feil både jeg og vi gjorde - som ville løst grunnen til at det ble slutt.

Hvordan klarer en å snu tankegangen og faktisk komme seg videre?

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[Gjest krokodillen]

2 mnd er ingenting. Eneste som får deg til å slutte å håpe er tid

[AnonymBruker]

2 mnd er ingenting. Eneste som får deg til å slutte å håpe er tid

Hvor lang tid brukte du?

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[vildee]

Jeg har hatt håp i syv år, og det kommer kanskje aldri til å forsvinne. For hver skuffelse tenker jeg at "denne gangen skal jeg gå 100% videre", men hjertet mitt sitter fast hos en fantastisk person.

[Gjest krokodillen]

Hvor lang tid brukte du? Anonymous poster hash: 8becf...a8b

Er jeg som valgte å gå i begge mine forhold så har ikke hatt denne problemstillingen. Ikke med exene mine ihvertfall

[AnonymBruker]

jeg hadde den sorgen og savnet etter eksen i et år ca. men så plutselig en dag var det over, var som om et lys gikk opp for meg. nå er jeg sammen med en sååå god mann <3 har ikke tenkt til å la dette forholdet gå i samme fella som siste ^^

Anonymous poster hash: 2c7fa...75c

[AnonymBruker]

Jeg har hatt håp i syv år, og det kommer kanskje aldri til å forsvinne. For hver skuffelse tenker jeg at "denne gangen skal jeg gå 100% videre", men hjertet mitt sitter fast hos en fantastisk person.

Oi. Det var lenge... Kan jeg få spørre om hva som har skjedd?

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[AnonymBruker]

Er jeg som valgte å gå i begge mine forhold så har ikke hatt denne problemstillingen. Ikke med exene mine ihvertfall

Heldig. Jeg har hatt den selv om jeg har valgt å gå

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[AnonymBruker]

jeg hadde den sorgen og savnet etter eksen i et år ca. men så plutselig en dag var det over, var som om et lys gikk opp for meg. nå er jeg sammen med en sååå god mann <3 har ikke tenkt til å la dette forholdet gå i samme fella som siste ^^

Anonymous poster hash: 2c7fa...75c

Oi, det var lenge... Off, merker at jeg ikke er klar for å være trist så lenge.

-TS

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[Gjest krokodillen]

Heldig. Jeg har hatt den selv om jeg har valgt å gå Anonymous poster hash: 8becf...a8b

Jeg hadde nok litt seperasjonsangst men det gikk over etter en uke eller to

[AnonymBruker]

Her har det gått like lenge (2 mnd), men det var overhodet ikke et pent brudd. Til tross for at jeg er forbannet og utrolig skuffet over han som gikk - og vi har kuttet kontakten helt, jeg vet det ikke blir oss igjen - så lever jeg fortsatt med et konstant savn og vondt i magen.

Håper ikke det varer i et helt år.. eller syv.. :/

Kjærlighetssorg er noe dritt!!

Anonymous poster hash: d4559...d06

[AnonymBruker]

Jeg har hatt håp i 5 år, det ble litt mindre ifjor da jeg plutselig så bilde av ham og hans nyeste på facebook, og skjønte at hun nye hadde blitt introdusert for familien hans. Og nå i det siste som han ikke engang har svart på mail ( vi pleier å mailes i ny og ne som venner).

Det hjalp som sagt litt da jeg så bilde av de to og fikk en kroppslig reaksjon, skjønte at han virkelig var gått videre. Skal sies at han opplevdes som forvirret og stadig gav meg doble signaler i lang tid (2-3 år) etter bruddet for 5 år siden og vi har hatt sporadisk kontakt inntil ifjor.

Det beste er vel å kutte kontakten tror jeg.

Anonymous poster hash: f5061...b22

[AnonymBruker]

Det var jeg som gjorde det slutt, og nå angrer jeg på mitt sjette år. Jeg vil ikke slutte å tenke på henne hver dag før jeg forhåpentligvis finner noen andre.

Anonymous poster hash: 1602f...203

[Gjest brutal_mann]

Hei!

Jeg trenger litt råd. Det har gått over 2 mnd siden det ble slutt og jeg klarer fortsatt ikke slutte å håpe. Vi var ikke sammen lenge, rett under et år og det var i utgangspunktet et fint brudd. Han har gjort det helt klart at han ikke vil prøve på nytt, men jeg klarer ikke slutte å tenke, dagdrømme og håpe. Jeg ser alle feil både jeg og vi gjorde - som ville løst grunnen til at det ble slutt.

Hvordan klarer en å snu tankegangen og faktisk komme seg videre?

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

Ved å la være å tenke på det som var. Du glir fremover langs tidens akse, det er bare å se den veien. Se etter nye muligheter og ikke tviholde på historien.

[AnonymBruker]

Her har det gått like lenge (2 mnd), men det var overhodet ikke et pent brudd. Til tross for at jeg er forbannet og utrolig skuffet over han som gikk - og vi har kuttet kontakten helt, jeg vet det ikke blir oss igjen - så lever jeg fortsatt med et konstant savn og vondt i magen.

Håper ikke det varer i et helt år.. eller syv.. :/

Kjærlighetssorg er noe dritt!!

Anonymous poster hash: d4559...d06

Off brudd er aldri noe gøy, men stygge brudd er nok enda verre! Du skal være glad DU ikke har lyst til å ha han tilbake. Har opplevd et slikt brudd selv, hvor jeg har visst at det har vært helt riktig - men fortsatt ikke klart å glemme hva som kunne vært i starten. Det eneste som hjalp da var tid!

- ts

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt håp i 5 år, det ble litt mindre ifjor da jeg plutselig så bilde av ham og hans nyeste på facebook, og skjønte at hun nye hadde blitt introdusert for familien hans. Og nå i det siste som han ikke engang har svart på mail ( vi pleier å mailes i ny og ne som venner).

Det hjalp som sagt litt da jeg så bilde av de to og fikk en kroppslig reaksjon, skjønte at han virkelig var gått videre. Skal sies at han opplevdes som forvirret og stadig gav meg doble signaler i lang tid (2-3 år) etter bruddet for 5 år siden og vi har hatt sporadisk kontakt inntil ifjor.

Det beste er vel å kutte kontakten tror jeg.

Anonymous poster hash: f5061...b22

Jeg vet han har gått videre (ganske raskt syntes kanskje jeg) med ei ny, men det gjør ingenting med håpet mitt. Tenker hele tiden "hva hvis". Vi har ikke noe kontakt nå, annet enn når vi møtes, som vi gjør innimellom.

- TS

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[AnonymBruker]

Det var jeg som gjorde det slutt, og nå angrer jeg på mitt sjette år. Jeg vil ikke slutte å tenke på henne hver dag før jeg forhåpentligvis finner noen andre.

Anonymous poster hash: 1602f...203

Oi. Klarer du å møte andre uten å bare snakke om henne da?

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[AnonymBruker]

Ved å la være å tenke på det som var. Du glir fremover langs tidens akse, det er bare å se den veien. Se etter nye muligheter og ikke tviholde på historien.

Hadde det bare vært så lett. Det eneste i topplokket mitt er jo han. Prøver å se fremover, fokusere på trening, skole og venner.

-TS

Anonymous poster hash: 8becf...a8b

[AnonymBruker]

Er selv langtidssykmeldt som følge av bruddet.

Håper fremdeles, men vedkommende ignorerer meg fullstendig. Samtidig er jeg den eneste h*n ikke har fortalt at forholdet vårt faktisk er over...

Anonymous poster hash: a505a...97e

[AnonymBruker]

Er selv langtidssykmeldt som følge av bruddet.

Håper fremdeles, men vedkommende ignorerer meg fullstendig. Samtidig er jeg den eneste h*n ikke har fortalt at forholdet vårt faktisk er over...

Anonymous poster hash: a505a...97e

Det er vondt å bli ignorert.

Den siste setningen din forsto jeg ikke helt?

-TS

Anonymous poster hash: 8becf...a8b