Kontakte barnevernet?

[AnonymBruker]

Ganske forferdelig situasjon ja. Var i samme "båt" selv. Jeg ble ganske betatt av ei som er akkurat der du er. Forsøkt hjelpe henne...men ble truet av det oppbola dophuet hun har unge med til slutt. Sto og skreik og vrælte til meg i noe som lignet en blanding av raseri og angstanfall. Aldri møtt noe så jævlig før i hele mitt liv.

Da kunne jeg ikke fortsette. Aldri fått intrykk av at min interesse er uønsket før...men nå vet jeg jo ikke. Jeg vet ikke hvorfor i huleste hun har fortalt om meg til han heller. Jeg er rasende på henne for det og tenker det var jævlig dårlig gjort av henne. Om hun virkelig ikke ville ha noe med meg å gjøre kunne hun ha sagt det da, ikke sendt den gale psykopaten der etter meg! Pleier sånne typer å være så skremmende at jentene ikke våger noe annet enn å si fra at andre menn viser dem interesse? Evt. At de banker det ut av dem?

Tanken om barnevern streifet meg og, men lar det ligge. Hun kunne miste ungen sin....lar hele saken ligge faktisk. Lærdom jeg føler jeg sitter med er at jeg er verd mindre for jenter enn sånne søppelfolk er

Anonymous poster hash: fe9c5...35d

Litt OT kanskje (at jeg svarer deg men ikke ts), men jeg ser du er rasende på henne.

Hun trenger ikke ha fortalt det frivillig. Det er en del som spionerer. Sjekker logger, står utenfor jobb, følger etter,... og legger sammen 2+2 og får 10, 20 eller kanskje 4. Eventuelt finner vedkommende noe - og presser mere ut av offeret. Etter timer med skriking om hvilket forferdelig menneske man er, eventuelt også med fysisk vold eller trusler om det, så kan det være lett å si noe for å prøve å stoppe situasjonen. Enten litt eller "alt". Hun kan ha følt/opplevd at hun ikke hadde noe valg.

Det er heller ikke uvanlig at den som mishandler repeterende forteller offeret at ingen andre i hele verden vil ha h*n. Offeret er styggt, ukvinnelig/umannelig, slemt, dumt, håpløst, ekkelt, tilbakestående, ... Mishandleren er rene helgenen som holder ut med en ingen andre vil ta i eller se på. Mishandleren er naturligvis også veldig ettertraktet.

I et anfall av trass/selvforsvar kan jeg godt forstå at noen da kan komme til å prøve å fortelle at det ikke er sant, og at det er noen som liker de. Det er ikke sikkert hun har sagt hvem, eller kanskje hun var så sliten at hun sa noe ubetenksomt.

Så ta vare på deg selv. Hun må kjempe sine slag. Jeg håper uansett at du forstår at hun trolig er/var så presset at hun kanskje tok feil valg og at du har medfølelse med henne i stedet for sinne.

TS. Jeg er enig med alle som sier at barnet sikkerhet må komme først (emosjonell og psykisk sikkerhet også).

Så enten kan du tilby henne å være med til BV og spørre de om hjelp (lite trolig at hun vil kanskje, eller kanskje hun klarer å forstå at det er nødvendig og blir lettet etter å ha tenkt seg om/rast litt?) - eller sende BV en bekymringsmelding.

Anonymous poster hash: 24b0e...d29

[Gjest Missfixit]

En nær venninne av meg har rotet seg bort i en fæl fyr. Det er fysisk og psykisk mishandling, uten at jeg skal gå innpå detaljer. De har kjent hverandre i 4 år og vært mye av og på. Hun lyger om hva som faktisk skjer mellom dem, men det er lett å lese mellom linjene. I fjor knakk han armen hennes, noe hun løy om etterpå. Like etter dette ble hun gravid med han.

Barnevernet ble involvert like etter fødsel fordi hun tidligere har anmeldt ham. Da krevde BV at de skulle flytte fra hverandre. Dette gjorde de og det varte i ca 3 mnd. Høyst sannsynlig mindre, i og med at hun lyger så fælt. Hun tar ikke BV på alvor og sier at de er bare forpliktet til å følge de opp i 3 mnd før de "faller " ut av systemet.

Dette er en utrolig påkjenning for meg og familien hennes. Vi er redd for å snakke om han med henne fordi hun skyver dem i fra seg. Hun kommer ikke til å forlate han, det er jeg rimelig sikker på. Vi frykter også at det bare er spørsmål om tid før det virkelig smeller. Barnet kan ikke vokse opp i et sånt hjem.

Har vurdert å kontakte BV for å fortelle hvordan det ligger an, men er redd for at de tar barnet fra henne. Til tross for at det er han som er problemet. Kan nevne at han har barn fra før som han har blitt nektet kontakt med tidligere, vet ikke hvorfor, men som han nå har 1-2 ganger i uken.

Samtidig tenker jeg på økonomien hennes. Hun står oppført som alenemor og får dermed en del støtte. Ikke det at penger spiller noen stor rolle egentlig, men hun vil måtte slite mye dersom de tar fra henne støtten. Spesielt siden hun sannsynligvis kommer til å fortsette å bo med han. Han er en typisk nav'er og hun støtter han en del økonomisk allerede.

Jeg er helt rådvill, noen som har noen råd? Jeg er så usikker på hva som vil skje dersom BV blir kontaktet.

Anonymous poster hash: fa1a5...702

Dette var trist lesing. Det å ta kontakt med barnevernet er jo for mange en stor terskel å gå over, spesielt siden det gjelder din venninne. Men barnevernet har allerede vært involvert her, og de rette fremskritt er ikke blitt tatt. Tenk på at det er tilgode for både din venninne så vel som for barnet, og at du kan legge frem saken for barnevernet med at du er bekymret for at det plutselig kan oppstå en situasjon hvor det kan smelle. En bekymringsmelding trenger ikke bare inneholde hva du tror kommer til å skje, men dine synspunkt på hva du tror kan hjelpe. Høres ut som din venninne trenger masse hjelp til å komme ut av mønsteret hun har havnet i, og kanskje et slags opphold med kun henne og barnet med proff veiledning.

[AnonymBruker]

Litt OT kanskje (at jeg svarer deg men ikke ts), men jeg ser du er rasende på henne. Hun trenger ikke ha fortalt det frivillig. Det er en del som spionerer. Sjekker logger, står utenfor jobb, følger etter,... og legger sammen 2+2 og får 10, 20 eller kanskje 4. Eventuelt finner vedkommende noe - og presser mere ut av offeret. Etter timer med skriking om hvilket forferdelig menneske man er, eventuelt også med fysisk vold eller trusler om det, så kan det være lett å si noe for å prøve å stoppe situasjonen. Enten litt eller "alt". Hun kan ha følt/opplevd at hun ikke hadde noe valg. Det er heller ikke uvanlig at den som mishandler repeterende forteller offeret at ingen andre i hele verden vil ha h*n. Offeret er styggt, ukvinnelig/umannelig, slemt, dumt, håpløst, ekkelt, tilbakestående, ... Mishandleren er rene helgenen som holder ut med en ingen andre vil ta i eller se på. Mishandleren er naturligvis også veldig ettertraktet.I et anfall av trass/selvforsvar kan jeg godt forstå at noen da kan komme til å prøve å fortelle at det ikke er sant, og at det er noen som liker de. Det er ikke sikkert hun har sagt hvem, eller kanskje hun var så sliten at hun sa noe ubetenksomt. Så ta vare på deg selv. Hun må kjempe sine slag. Jeg håper uansett at du forstår at hun trolig er/var så presset at hun kanskje tok feil valg og at du har medfølelse med henne i stedet for sinne. TS. Jeg er enig med alle som sier at barnet sikkerhet må komme først (emosjonell og psykisk sikkerhet også).Så enten kan du tilby henne å være med til BV og spørre de om hjelp (lite trolig at hun vil kanskje, eller kanskje hun klarer å forstå at det er nødvendig og blir lettet etter å ha tenkt seg om/rast litt?) - eller sende BV en bekymringsmelding. Anonymous poster hash: 24b0e...d29

Ja, jeg får vel prøve å tenke det og ikke være sint på henne. Jeg har hatt vanskelig for å tro at hun "lokker til seg andre menn for å lage bråk". Men det var umulig å ikke tenke det etter å ha blitt utsatt for et slikt raseri fra en så grusom fyr...håper hun tar barnet og kommer seg vekk fra han snart. Takk for inspill. Skal ikke spore av tråden mer...

Anonymous poster hash: fe9c5...35d

[Prestekragen]

Det beste for barnet og din venninne er at du ringer BV! Det er enda verre om du ikke kontakter dem, men står som tilskuer på siden og ser på alt som skjer.

[AnonymBruker]

Barnevernet er varslet, moren gjorde det i går.

Men wow for noen svar her! Det er tydelig at dere aldri har vært i en slik situasjon før, det er ikke så svart/hvitt som dere tror. Det er ikke så lett å se klart på det når en står midt oppi det.

Som sagt, barnet er ikke i fare enda, det er venninna mi jeg er aller mest bekymret for. Jeg var mest usikker på om barnevernet kom til å hjelpe barnet og henne.

Anonymous poster hash: fa1a5...702

[Ciara]

Jeg tviler virkelig på at han kommer til å bruke vold mot barnet, siden barnet bare er 3-4 mnd gammelt. Det er primært venninna mi og senere når barnet er eldre jeg er redd for. Spesielt hvis dette med de 3 mnd stemmer. Jeg tenker at BV må ha en viss erfaring med sånne type forhold? At de kan ha mulighet til å hjelpe venninna mi istedenfor å ta barnet? Gitt at hun samarbeider med dem selvsagt. Hun er en utrolig flink mor tross allt.

Anonymous poster hash: fa1a5...702

For å være brutalt ærlig:

Hun er ikke en utrolig flink mor. Det er mulig hun og barnet har det fint sammen, men så lenge hun velger å leve med en mann som kan finne på å brekke armen hennes og mishandle psykisk, er hun ikke en flink mor. En flink mor lar ikke barn vokse opp slik. Kanskje ikke far vil mishandle barnet, men barnet vil få psykiske skader av å se far mishandle mor.

Meld fra til barnevernet. Barnet må skjermes fra far. Og så kommer det an på da, om mor velger denne mannen eller barnet sitt. Velger hun mannen sier jo det sitt.

Men det finnes ingen tvil her, du må melde fra. Slik kan ingen barn vokse opp.

[AnonymBruker]

Barnevernet er varslet, moren gjorde det i går.

Men wow for noen svar her! Det er tydelig at dere aldri har vært i en slik situasjon før, det er ikke så svart/hvitt som dere tror. Det er ikke så lett å se klart på det når en står midt oppi det.

Som sagt, barnet er ikke i fare enda, det er venninna mi jeg er aller mest bekymret for. Jeg var mest usikker på om barnevernet kom til å hjelpe barnet og henne.

Anonymous poster hash: fa1a5...702

Helt enig med deg! Så bra barnevernet ble varslet. Håper de hjelper henne med å komme unna han og ikke dømmer henne. Man blir veldig fanget i ett slikt forhold, blir nermest hjernevasket. Var selv utsatt for psykisk vold over år(og fysisk i slutten). Har aldri trodd jeg kom til å bli i ett slikt forhold før jeg selv opplevde det.

Anonymous poster hash: f7ebd...333

[AnonymBruker]

En mor som lever under vold og fryd for vold vil ikke kumme være en tilstrekkelig god mor for barnet. Hun er da under så mye stress at hjernen har nok med å takle egen situasjon og ikke har overskudd til å tolke barnas signaler godt nok.

Du bør melde for barnet og for mor som vil bli tvunget til å gå fra samboeren. Velger hun å bli, altså velger ham foran barnet, bør hun jo bli fratatt barnet.

Anonymous poster hash: 97b2e...24b

[AnonymBruker]

Å være vitne til at foreldre er voldelig mot hverandre, er like skadelig som å bli utsatt for vold selv! Se f rks nettsia til barnehuset.

Anonymous poster hash: 08623...166

[Stjernenatt]

Et lite poeng til. Ts du nevner at du tviler på at barnet vil bli utsatt for vold fordi det kun er 3 mnd. Det viser seg utrolig nok at det er barn fra 0-1 år som er mest utsatt for vold.

Uansett veldig bra at BV er varslet. Selv om det forståelig nok er vanskelig å melde fra om en vennine, er det viktig å tenke på barnets beste. Og som nevnt av flere er det verre for barn å se en foreldre bli utsatt for vold enn å bli utsatt for det selv.

[Kittykat]

Barnevernet er varslet, moren gjorde det i går.

Men wow for noen svar her! Det er tydelig at dere aldri har vært i en slik situasjon før, det er ikke så svart/hvitt som dere tror. Det er ikke så lett å se klart på det når en står midt oppi det.

Som sagt, barnet er ikke i fare enda, det er venninna mi jeg er aller mest bekymret for. Jeg var mest usikker på om barnevernet kom til å hjelpe barnet og henne.

Anonymous poster hash: fa1a5...702

Jeg har selv anmeldt noen til barnevernet. Ja, det er vanskelig, men det er det eneste riktige å gjøre.

I denne situasjonen så er barnet i fare, så lenge mor velger å bo med barnefaren til tross for hvordan han behandler henne. Det er bare et spørsmål om tid før han utagerer mot barnet også. Jeg vet at det er ikke lett å gå fra barnefaren i en sånn situasjon.

Barnevernet lar saken ta lenger enn 3 mnd hvis de ser at det er nødvendig og det er ikke sikkert at barnet blir tatt i fra henne. Kanskje barnevernet kan hjelpe henne med å komme seg bort fra han. Så det kan ende positivt for henne og barnet.

Veldig bra at mor valgte å anmelde selv.

[Silje M.]

Hei TS.

Forstår du har et vansklig dilemma her. Du tenker på barnets ve og vel, men også til din vennine.

Hvis tilfellet er som du nevner at BV allerede har vært på banen pga tidligere historikk, så synes jeg at du skal avvente det hele. Sannsynligheten for at en bekymringsmelding blir fulgt opp utelukkende pga synsing (velbegrunnet bekymring riktignok) er forsvinnende liten. Hvis du derimot skulle få nye konkrete opplysninger om vold i hjemmet (psykisk og fysisk) som du selv er vitne til eller din vennine deler med deg, så ville jeg definitivt sendt en melding.

Du nevner at du er redd for at barnet skal bli tatt fra henne, men saken er så enkel at hvis din vennine velger å bli i et forhold med vold, så velger hun helt konkret mannen fremfor barnet. BV vil kun ta hensyn til barnets beste i sin helhet, og det er ikke i et hjem med vold selv om barnet ikke vil bli utsatt for dette direkte. Bakenforliggende grunner for din vennine er irrellevant fordi det er barnet det skal tas hensyn til.

Det er synd på venninen din, men for henne blir det evt andre instanser som spiller inn.

[AnonymBruker]

Veldig bra at mor valgte å anmelde selv.

Ja, men jeg vet ikke om jeg hadde tatt det for god fisk hvis du bare har hennes ord på det, ts

Anonymous poster hash: eff65...c34