Jeg er redd for å leve.

[AnonymBruker]

Jeg er en pessimist. Det kan flere av mine familiemedlemmer skrive under på. Med engang noe går veldig fint for meg, får jeg en slags bekymrings følelse. Den går ut på at jeg er redd noen er ute etter meg for å skade meg, redd det blir krig i landet vårt pga alt som skjer rundt om og masse ting som kan gå alt som kan ta gleden i livet fra meg. At det skjer noe med min familie osv.

Jeg ble også mishandlet av min eks kjæreste og lurer på om det kan være det som gjør at jeg er sånn som jeg er idag. Har han ødelagt meg som menneske? Jeg har også tanker om at han vil komme en dag og drepe meg eller gjøre et eller annet for å "gjøre seg ferdig med meg". Jeg er redd for alt. Hvordan kan jeg takle det?

Anonymous poster hash: ed51a...5ed

[AnonymBruker]

Jeg er en pessimist. Det kan flere av mine familiemedlemmer skrive under på. Med engang noe går veldig fint for meg, får jeg en slags bekymrings følelse. Den går ut på at jeg er redd noen er ute etter meg for å skade meg, redd det blir krig i landet vårt pga alt som skjer rundt om og masse ting som kan gå alt som kan ta gleden i livet fra meg. At det skjer noe med min familie osv.

Jeg ble også mishandlet av min eks kjæreste og lurer på om det kan være det som gjør at jeg er sånn som jeg er idag. Har han ødelagt meg som menneske? Jeg har også tanker om at han vil komme en dag og drepe meg eller gjøre et eller annet for å "gjøre seg ferdig med meg". Jeg er redd for alt. Hvordan kan jeg takle det?

Anonymous poster hash: ed51a...5ed

Hei! Bestill time hos fastlege og fortell dette, og be om å bli henvist til en psykolog eller noen å prate med. Etter flere vonde opplevelser sliter jeg også med at jeg legger bånd på meg og er blitt redd for de merkeligste ting. Jeg får god hjelp hos psykolog Lykke til, håper du opplever bedring og kan nyte livet!

Anonymous poster hash: 37ffd...8df

[AnonymBruker]

Jeg ble også mishandlet av eksen min. Jeg er ikke en pessimist av meg, for jeg har troa på ting og oversikt over situasjonen til en viss grad. Men det har bygd seg opp et forsvar i meg uten at jeg visste det, under forholdet med eksen min, og det er det tyngste å jobbe med, synes jeg. Heavy.

Hvis jeg får spørsmål om jeg kan være glad for (noe jeg har opplevd eller fått til) får jeg gjerne tårer i øynene. Når jeg ser at mennesker rundt meg faktisk kan være GLAD og GLEDE seg til noe på ekte vis, uten forsvarsmekanismer som jobber i mot dem, lengter jeg sånn etter å ha det sånn igjen. Ting man gjerne tar for gitt inntil det er borte.

Grunnen er ikke at jeg er ødelagt for resten av livet. Jeg kan komme meg igjennom dette, og det kan du også! Men vi har opplevd noe som har vært skadelig, og kroppen glemmer ikke lett denne situasjonen den har gått igjennom. Den prøver fortsatt å beskytte oss mot det vonde. Husk at pessimismen (hvis vi skal kalle det det) var noe som GA oss noe i den situasjonen vi var i når vi ble mishandlet: for da slapp vi å bli skuffet!

Kroppen prøver fortsatt å hjelpe oss til å overleve det som har skjedd, vi må bare kjempe så godt vi kan, ts, og gi oss selv muligheten til å vite at selv om han mishandlet oss - skal det ikke gå ut over våres verdi.

Ta et steg av gangen. Denne uken kan du prøve å fokusere på å si snille ting til deg selv, helt til du klarer å gjøre det på ekte og godta snille ting du sier til deg selv. Det er lettere å være nedfor og pessimistisk og si stygge ting til seg selv, og det verste er at DET tror man på - og man ville aldri ment noe slikt om noen andre eller sagt det til noen andre (du får ikke til noe! du har ingen fremtid! du er ødelagt!). Si snille ting til deg selv - ikke gi deg fordi du ikke tror på det - jobb med å se det logsike med det og jobb med å tro på det.

Anonymous poster hash: 1c0ba...fea

[AnonymBruker]

Hvis jeg får spørsmål om jeg kan være glad for (noe jeg har opplevd eller fått til) får jeg gjerne tårer i øynene.

Anonymous poster hash: 1c0ba...fea

PS. Vil bare forklare hvorfor jeg har det sånn.

Når jeg var sammen med han i så mange år og mishandlingen hans pågikk, så var jeg uten kontroll til å påvirke min egen hverdag og uke på en positiv måte. Jeg kunne aldri vite om jeg kunne få besøk om en uke, eller om jeg kunne finne på noe med en venninne om 2 døgn for det kunne jo oppstå en krangel på hjemmefronten når som helst? Kanskje var alle gjenstandene i hjemmet mitt knust i mårra, eller dagen etter. Jeg kunne aldri vite hvordan dagene og månedene skulle gå. Jeg kunne ikke glede meg til noe, han følte seg truet hvis jeg reiste meg opp og kjempet for meg selv (jobb, skole, utdanning, venner). Han kunne trø psyken min ned til bunnen, rett etter at jeg hadde kommet i mål..... jeg sluttet å håpe, glede meg, planlegge, drømme om fremtiden og skape fremtidsplaner.

Uten han var jeg et tomrom. Og det har vært helt forferdelig å være uten han, pga avhengigheten jeg tilslutt hadde. I tillegg er jeg vandt til å sjekke hvordan han har det daglig, ikke hvordan jeg selv har det.

Er jeg også ødelagt for livet?

Anonymous poster hash: 1c0ba...fea

[AnonymBruker]

Takk for svaret ditt.

Forstår og støtter deg 100% der.

Problemet mitt nå er at jeg er redd jeg kommer til å være redd denne mannen til enden jeg eller han dør. Jeg føler at han kan komme når som helst på døren min og "skade" meg på nytt eller ødelegge min familie. Kan meg gjerne psykopat og paranoid men jeg sjekker profilen hans hver dag på Facebook for å se hva han gjør. Det gir en slags trygghet. For da vet jeg hvor han er til enhver tid. Jeg er redd han. Føler jeg kommer alltid til å være det.

Ts

Anonymous poster hash: ed51a...5ed

[AnonymBruker]

Har du besøksforbud?

Har du snakket med en psykolog om denne frykten? Hvor reell er den? Hvis den er veldig reell, så må det taes alvorlig.

Anonymous poster hash: 89cc6...0b8

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å dø

Anonymous poster hash: 4ccc1...d5b

[AnonymBruker]

Ps, igjen. Hvis mennesker/familier er truet på et alvorlig vis, pleier politiet å hjelpe til med hemmelig adresse, navn og slike tiltak som gjør at personen ikke har lett for å finne dere.

Anonymous poster hash: 89cc6...0b8

[AnonymBruker]

Gå til politistasjonen og snakk med en på stasjonen om dette. Ring dem først og få avtalt en time.

Er du redd for å bli drept, så er det dit du må gå.

Anonymous poster hash: 89cc6...0b8

[Gjest Coolaid]

Dersom politiet vurdere at det er et reelt behov for det så vil du få et gjensidig besøksforbud mellom deg og eksen.

Det er nok grunner til at du tenker slik du gjør. Ta kontakt med fastlege og få henvisning til en psykolog. Da blir livet ditt mye bedre etterhvert som du jobber med tankene dine.

Det viktige er at du gjør noe for at du skal få det bedre. Start med det i dag.

Lykke til

[Lettkverulerende]

Jeg er en pessimist. Det kan flere av mine familiemedlemmer skrive under på. Med engang noe går veldig fint for meg, får jeg en slags bekymrings følelse. Den går ut på at jeg er redd noen er ute etter meg for å skade meg, redd det blir krig i landet vårt pga alt som skjer rundt om og masse ting som kan gå alt som kan ta gleden i livet fra meg. At det skjer noe med min familie osv.

Jeg ble også mishandlet av min eks kjæreste og lurer på om det kan være det som gjør at jeg er sånn som jeg er idag. Har han ødelagt meg som menneske? Jeg har også tanker om at han vil komme en dag og drepe meg eller gjøre et eller annet for å "gjøre seg ferdig med meg". Jeg er redd for alt. Hvordan kan jeg takle det?

Anonymous poster hash: ed51a...5ed

Gi aldri opp!