misbrukt av pappa

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg tier og lider i det stille selv. Ønsker ikke å ødelegge hele familien pga det flere menn i familien gjorde mot meg som barn.

Jeg sliter mye med skam og skyldfølelse - det var jo min skyld at de forgrep seg ... hadde jeg vært sterkere og avvist dem, så ville det ikke skjedd og ingenting ville vært ødelagt.

Men jeg er ødelagt og jeg kan ikke dra hele familien med meg i dragsuget.

For alt du vet, TS, kan det hende noen i familien skjønner hva som har skjedd ...

Anonymous poster hash: 82d26...190

[Lettkverulerende]

Min pappa bor i Sverige og min mamma bor i Norge. Fra jeg var omkring 7 år startet jeg å være på ferie hos han alene. Da jeg var omkring 9-10 års alderen og var der på ferie satte han på pornofilm som vi skulle se sammen som en start. Dette eskalerte videre i løpet av en periode hvordan sa til meg at han var så kåt at han måtte runke og gikk inn på soverommet og fikk meg med inn for å se og prøve. Han forsøkte også ved senere anledning og slikke meg men det var en sperre som gjorde at jeg sparket ut etter han så han kom heldogvis ikke så langt. Da han fikk seg kjæreste/samboer stoppet dette og jeg tenkte ikke mer over det før jeg ble rundt 15-16 da jeg forsto at dette var ikke vanlig da jeg fikk et mer voksent syn på verden. Dette har jeg aldri fortalt familie kun noen få venner og min samboer som jeg skal gifte meg med. Jeg kommer nok heller aldri å fortelle noen i familien dette da mine besteforeldre som bor i Sverige aldri ville tilgitt seg selv for at de ikke har oppdaget dette, og min mor som sendte meg på ferie heller ikke oppdaget dette. Jeg skylder jo ikke på de heller for hvor i alle dager skal man vite at den mannen man har fått barn med eller sin sønn kunne finne på å gjort noe sånn.

Jeg har veldig lite kontakt med denne mannen

mannen. Han har ingen andre barn eller har noe omgang andre barn.

For nylig har jeg startet å gå til psykolog og vi har snakket litt om dette. Men jeg følte meg ikke klar til å snakke videre

videre. Mine besteforelde vet at jeg er hos psykolog da jeg er veldig deprimert og dette har de da fortalt til min pappa. Jeg snakket med han for ikke så lenge siden og han sa at hvis det var noe jeg ville snakke med han om skulle jeg bare si ifra, men jeg feide det bort. Så det virker som om han hadde litt panikk og er veldig klar over hva han har gjort tidligere

tidligere. Derfor lurer jeg nå på om ikke jeg skal skrive til han at jeg husker hva som skjedde og be om en forklaring på det? Han sliter veldig psykisk og er redd for at han kan ta selvmord eller klikke mentalt da han har et forferdelig temperament. Jeg ønsker han ikke mye godt i livet men jeg ønsker han ikke dø. Beklager for et langt innlegg. Og takker for svar på forhånd.

Anonymous poster hash: cd1d7...9d4

Kjære, snille, søte du...

Det er ikke ofte at det å lese et innlegg her, får tårene til å trille nedover kinnene mine...

Det du har opplevd, er jo intet annet enn en forferdelig tragedie. At en forelder, som skal være din beskytter og "trygge havn", misbruker din tillit for egen tilfredsstillleses skyld...

Konsekvensen har du jo kjent på siden, og sårene du har fått, de vil nok aldri leges. Kanskje kan de lindres? Jeg vet ikke, da jeg aldri har opplevd denne type svik (bare noe av en litt annen "karakter"), men jeg har/har hatt svært nær relasjon med et menneske som har opplevd lignende. Unner ikke min verste fiende å ha det slik...

Som sagt; Jeg er ingen fagperson, men er rimelig sikker på at det å få snakke med andre som har opplevd det samme, det vil i alle fall gi deg innsikt i hvilke "teknikker" de bruker for å leve så gode liv som mulig, ballasten til tross.

Heier på deg, Ts, og ønsker deg alt godt!

[Lettkverulerende]

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg tier og lider i det stille selv. Ønsker ikke å ødelegge hele familien pga det flere menn i familien gjorde mot meg som barn.

Jeg sliter mye med skam og skyldfølelse - det var jo min skyld at de forgrep seg ... hadde jeg vært sterkere og avvist dem, så ville det ikke skjedd og ingenting ville vært ødelagt.

Men jeg er ødelagt og jeg kan ikke dra hele familien med meg i dragsuget.

For alt du vet, TS, kan det hende noen i familien skjønner hva som har skjedd ...

Anonymous poster hash: 82d26...190

Dette blir nesten for mye...

Det er IKKE din skyld!!!

[Betasuppe]

Si det til alle sammen! for et svin! Slikt skal man ikke tilgi. Han er voksen og vet akkurat hva han gjorde.

Hadde også kuttet kontakten med han selvfølgelig. Men dette skjer vel mer eller mindre av seg selv da katta var ute av sekken.

[Gjest Blomst83]

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg tier og lider i det stille selv. Ønsker ikke å ødelegge hele familien pga det flere menn i familien gjorde mot meg som barn.

Jeg sliter mye med skam og skyldfølelse - det var jo min skyld at de forgrep seg ... hadde jeg vært sterkere og avvist dem, så ville det ikke skjedd og ingenting ville vært ødelagt.

Men jeg er ødelagt og jeg kan ikke dra hele familien med meg i dragsuget.

For alt du vet, TS, kan det hende noen i familien skjønner hva som har skjedd ...

Anonymous poster hash: 82d26...190

Kjære deg.

Jeg er selv utsatt for overgrep av egen far,men jeg fortalte dette når jeg var liten så katta kom i hvert fall ut av sekken,men jeg kjenner meg sånn igjen i de tankene om at det er min skyld.(til tross for at jeg ikke en gang kunne prate når det startet for første gang),men etter 15 år med disse følelsene greide jeg endelig å innse at NEI det var ikke min skyld.Jeg var bare barnet,og det samme gjelder for det. Uansett hva så er det IKKE din skyld.Vi var bare forsvarsløse barn som ble utnyttet på det groveste. Jeg vet den skyldfølelsen sitter hardt.Den sitter veldig hardt,og jeg har fremdels perioder hvor jeg faller litt tilbake og tar på meg all skylda igjen,så jeg vet at det ikke er bare bare å legge bort den følelsen.Den er jo så innprenta i oss.Det har blitt en sannhet for oss.Det er jo det vi har fortalt oss selv i alle år,men selvom du kanskje ikke greier å ta innnover seg at du ikke er skyldig vil i hvert fall jeg fortelle deg det. At det er ikke din skyld.Det er alltid overgriperen som er den skyldige part. ALLTID,ALLTID,ALLTID!!!

[ViljaH]

Det er den voksne som har ansvar for rammene i relasjonen med et barn. Dette endrer seg aldri, uansett hva barnet sier eller gjør, om det har fin kjole eller liker å sitte på fanget eller danse eller ikke er så god til å slå fra seg. Uansett! Jeg håper dere sier til dere selv hver morgen - det som skjedde var ikke min skyld, jeg var et barn og han tredde sin voksenverden ned over hodet på meg, og brukte vold mot meg på ondt vis. Han er en sånn som er slem mot barn.

TS:

Det er ditt liv, og ditt bryllup. Ta eierskap over det. Skriv et kort brev til din far, hvor du sier at bryllupet skal være en glad dag, og starten på resten av ditt liv. Du ønsker ikke å ha ham i livet ditt fremover pga det han gjorde, så derfor vil du ikke ha han i bryllupet. Han får oppdraget med å gjøre seg opptatt den dagen så han kan fortelle en troverdig grunn til besteforeldrene dine. For du ønsker ikke at de skal bli utsatt for sannheten i sine eldre dager, og det ønsker neppe han heller.

Han må ikke følge deg ned noen midtgang, det bestemmer du.

Og til sist vil jeg si at familie deler gleder og sorger... jeg synes du skal fortelle, begynn med din mor. Det er en tøff nyhet å få, men jeg ville ikke likt det om min datter gikk igjennom livet med en slik hemmelighet, og prøvde å spare meg

[AnonymBruker]

Jeg følte meg ganske sterk og støttet etter innlegget her inne, og bestemte meg for å skrive til han. Dette blir et rent helvete. Han har bortforklart alt jeg kom med så jeg valgte å skrive mer detaljert og jeg vil i svar hva skjer nå? Hvem er det egentlig som skriver dette her.

Jeg ser jo nå at dette kommer jeg ingen vei med og har det enda mer dårlig en noensinne. Jeg vurderer å ringe tanten min å be henne komme for å snakke med henne. Men uansett nå så er det sagt og ting kommer aldri noensinne til å bli det samme igjen. Nå sitter jeg bare å frykter bølgene som vil komme etter dette. Jeg er helt kjørt nå og vil ikke klare dette mer.

Føler meg helt nummen.

Anonymous poster hash: cd1d7...9d4

Jeg tror du må akseptere at han vil bortforklare alt, kanskje tilogmed si til andre at du har funnet på alt. Han vil gjøre mye for å unngå å møte sannheten.

Jeg synes fortsatt du skal vurdere å snakke med noen i familien din....

Jeg "forstår" ikke hvorfor alle i øynene til de som har opplevd dette skal skånes- jeg hadde blitt ufattelig lei meg om mitt barn/barnebarn følte byrden for tung til å fortelle. Jeg hadde ønsket dele byrdene, uansett hvor gammel jeg måtte være.

Andre må skjermes fra denne mannen....

Anonymous poster hash: a3477...a01

[AnonymBruker]

Jeg tror du må akseptere at han vil bortforklare alt, kanskje tilogmed si til andre at du har funnet på alt. Han vil gjøre mye for å unngå å møte sannheten.

Jeg synes fortsatt du skal vurdere å snakke med noen i familien din....

Jeg "forstår" ikke hvorfor alle i øynene til de som har opplevd dette skal skånes- jeg hadde blitt ufattelig lei meg om mitt barn/barnebarn følte byrden for tung til å fortelle. Jeg hadde ønsket dele byrdene, uansett hvor gammel jeg måtte være.

Andre må skjermes fra denne mannen....

Anonymous poster hash: a3477...a01

Du må huske på at noen blir veldig sinte.

Jeg fortalte at broren min hadde prøvd å misbruke meg til mamma, og mamma ble rasende på meg og jeg fikk ikke si mer om saken.

Og når jeg fortalte at pappa hadde prøvd det flere ganger, ble mamma rar og ville ikke prate om det.

Anonymous poster hash: 82d26...190