Overvektig venninne, råd?

[AnonymBruker]

En god studievenninne av meg har de siste årene blitt fryktelig stor, vi snakker fedme. Jeg og noen andre i omgangskretsen vår begynner å bli bekymret for helsa hennes. Vi alle kvier oss for å snakke med henne, men samtidig ser vi at det kun går én vei. Hun er helt sikkert selv klar over problemet, men hun gjør ingenting med det. Jeg personlig tror mye av spisingen er tvangsspising. Vet at familien har bedt forloveden hennes om å ta det opp med henne, men han mener det vil ødelegge forholdet deres. Han er slank, men er ikke flinkt til å fokusere på riktig kosthold. Det virker heller ikke som han er motivert om å legge om måltidene de spiser sammen. Hva kan man som venninne gjøre i slike situasjoner. Vi har forsøkt å få henne med på korte gåturer, men hun ønsker ikke å delta på dette. Jeg vil gjerne hjelpe henne, men er også redd for å ødelegge vennskapet- vet selv hvor sårt det med kropp og vekt kan være og slet i tenårene med spiseforstyrrelser. Vil overhodet ikke gjøre vondt verre for henne, men samtidig vil jeg gi henne motivasjon til å forandre livsstilen og øke livskvaliteten hennes, for det er tydelig at hun synes det er vanskelig til tross for at hun er flink til å skjule det også.

Anonymous poster hash: b66b5...d47

[Gjest Artistina]

Vet du - dette synes jeg ikke du skal blande deg oppi.

[Adhara]

Enig med Artistina.

Ikke bland deg oppi det, med mindre hun kommer til deg for råd og hjelp.

Kropp er et såpass personlig tema og et veldig sårt et, spesielt hvis man er overvektig. Det er så utrolig lett å trå feil.

[dillyduzit]

Enig med Artistina, dette burde ikke du blande deg opp i. Må du, så ville jeg nok spurt hvordan hun føler seg. Hun tvangspiser, vil ikke være med på korte turer etc. Kan det være noe underliggende som gjør dette?

[Alkymist]

Kan ikke dere rundt henne invitere på god sunn mat. Om mye av problemet er usunn mat kan jo nye retter inspirere til endret kosthold. Og om det er snakk om fedme kan sikkert rusleturer også være til hjelp. Da kommer man litt i gang, og alt er jo bedre enn ingenting. Og ett sted må man jo starte. For det er nok dessverre lett å ødelegge vennskap med å ta opp sånne ting. Jeg ville startet med sånne enkle ting i alle fall. Kanskje ikke mye til råd, håper du finner på noe. Ikke hyggelig om det går på helsa løs verken for henne eller dere rundt.

[Alkymist]

Ser jeg ikke leste godt nok. Hun ville ikke være med å gå. Men trenger ikke slutte å spørre likevel da.

[AnonymBruker]

Tror ikke så mange ville snudd blikket andre veien og sagt at ts ikke skulle blande seg om venninnen var helseskadelig undervektig og det var bekymring rundt anoreksi. Ts er glad i venninne sin og ønsker hun det beste, nei hun har kanskje ikke så mye med det på en måte men på den andre siden: ville folk bare sette passivt å sitt på sin egen gode venninne slanke seg på helsen løs? Eller ville en prøvd å tatt grep. Dette er jo ikke noe annerledes bortsett fra at det er skadelig overvekt istedenfor undervekt.

Anonymous poster hash: dfc91...29e

[AnonymBruker]

Tror ikke så mange ville snudd blikket andre veien og sagt at ts ikke skulle blande seg om venninnen var helseskadelig undervektig og det var bekymring rundt anoreksi. Ts er glad i venninne sin og ønsker hun det beste, nei hun har kanskje ikke så mye med det på en måte men på den andre siden: ville folk bare sette passivt å sitt på sin egen gode venninne slanke seg på helsen løs? Eller ville en prøvd å tatt grep. Dette er jo ikke noe annerledes bortsett fra at det er skadelig overvekt istedenfor undervekt.

Anonymous poster hash: dfc91...29e

Jeg hadde uansett ikke tatt opp vekten, men spurt om hun helt ærlig hadde det bra om dagen.

Å kommentere matvaner og utseende gjør vondt langt verre.

Anonymous poster hash: d963f...441

[AnonymBruker]

Både den som er overvektig og undervektig er nok fullstendig klar over det selv, og trenger ikke at andre påpeker det. Det fører bare til vonde følelser. La det ligge.

Anonymous poster hash: ef1e6...0e9

[AnonymBruker]

TS her. Jeg synes det er vanskelig å bare la det ligge når alle rundt henne, familie/venner/helsepersonell er bekymret for vekten hennes. Jeg mente ikke at jeg skulle påpeke at hun burde gjøre noe, men jeg tenkte mer på hvordan jeg kan være til støtte og hvordan jeg kan oppfordre til en sunn livsstil? Jeg ønsker ikke akkurat henne død heller...

Anonymous poster hash: b66b5...d47

[AnonymBruker]

Her er et tips fra ei som har hatt de samme bestevenninene i 20 år:

Hvis en merker at venninen forandrer seg veldig på negativt vis, så er det noe som skjer med henne. En av mine venniner gikk gjennom en livskrise, plutselig begynte hun å ha ubeskyttet sex med flere menn. Vi sa rett til henne at hun måtte få hjelp til å takle krisa og finne ut hvorfor hun driver med destruktive greier. :Hun fikk seg til psykolog og nøstet opp i flere ting, er på bedringens vei nå. Jeg har også fått høre det om jeg er på bærtur. Hvorfor skal man gå rundt grøten? Hun er så stor at det nærmer seg fedme, flere sykdommer er rett rundt hjørnet, og folk mener du ikke skal si noe fordi det er "personlig"?

SI TIL HENNE at hun har et problem, hvis hun blir sint så er det synd for hu, hu skjeller ut den eneste vennina som gidder å bry seg nok, til og med mer enn hennes familiemedlemmer og forlovede!

Anonymous poster hash: a6d65...ebc

[Gjest SoccerPlayer]

Eneste dere kan gjøre er å snakke med henne om det, selv om det ikke er lett. Spør om det er noe hun sliter med for tiden? Om det er en grunn til dette. Hun blir sikkert sur, men dere sier jo bare at dere vil hjelpe og er kjempeglad i henne. Til slutt må hun innse det selv at hun ikke kan fortsette sånn. Prøv å ta henne med på trening ikke tving henne, men spør på nytt og på nytt. En gang må hun vel si ja? Det er jo bare gøy å trene i lag med venner. Alle bør være aktive på en eller annen måte. Hjelper både fysisk og psykisk. Det hjelper vertfall ikke på psyken og bare stenge seg inne.

Endret 14. august 2014 av SoccerPlayer

[AnonymBruker]

Fedme er et tegn på at noe er galt fysisk eller psykisk.

Anonymous poster hash: 8ee73...b4f

[Poppie]

Du sier hun ikke vil være med å gå mer...hva med å angripe det på en annen måte enn å konfrontere henne med mat?

Si "Du, jeg lurer på om du har det bra for tiden? Du vil jo aldri være med ut på skravleturer, trening eller *sett inn aktivitet her*, og vi/jeg synes det er så trist fordi det er så morsomt å gjøre det sammen med deg. Hva skjer?"

Men skravle gjerne om andre ting en stund med henne først slik at hun ikke føler seg angrepet. Jeg synes du er tøff jeg, TS, som tør å bry deg på denne måten.

En ting er om noen har lagt på seg, men når det har gått til fedme så synes jeg det er lov å bry seg

[AnonymBruker]

TS her. Jeg synes det er vanskelig å bare la det ligge når alle rundt henne, familie/venner/helsepersonell er bekymret for vekten hennes. Jeg mente ikke at jeg skulle påpeke at hun burde gjøre noe, men jeg tenkte mer på hvordan jeg kan være til støtte og hvordan jeg kan oppfordre til en sunn livsstil? Jeg ønsker ikke akkurat henne død heller...

Anonymous poster hash: b66b5...d47

Herregud, hun vet alt dette selv. Jeg er smellfeit og kan alt om slanking og en sunn livsstil. Jeg hadde sikkert vært en god ernæringsfysiolog. Men jeg får det ikke til i praksis selv. All teorien er på plass, og det er det for den gjevne nordmann. Det er bare i Storbritannia, Mexico og USA at folk er feite fordi de rett og slett ikke vet bedre.

Slutt å mase om tur, slutt å henge deg opp i vekta hennes og være venninnen hennes for den hun her og slik hun ser ut. Hun vet garantert meget godt hvordan det står til, hun trenger ikke flere til å mase enn de "stemmene" hun allerede har i hodet ang. dette.

Anonymous poster hash: 44de5...de4

[AnonymBruker]

Fedme er et tegn på at noe er galt fysisk eller psykisk.

Anonymous poster hash: 8ee73...b4f

Eller latskap.

Anonymous poster hash: d4d51...344

[AnonymBruker]

Jeg hadde uansett ikke tatt opp vekten, men spurt om hun helt ærlig hadde det bra om dagen. Å kommentere matvaner og utseende gjør vondt langt verre. Anonymous poster hash: d963f...441

Både den som er overvektig og undervektig er nok fullstendig klar over det selv, og trenger ikke at andre påpeker det. Det fører bare til vonde følelser. La det ligge. Anonymous poster hash: ef1e6...0e9

Jeg er iallfall for glad i mine venner til at jeg bare hadde stått passivt og sett på at de sultet seg eller spiste seg til dårlig helse.

En god venninne skal bry seg, skal kunne snakke om ting, skal være bekymret når helsen til vennene sine begynner å komme ut av kontroll. Sykelig fedme er ganske alvorlig, en helt annen ting hadde det vært om hun bare hadde 4-5 "kosekilo" for mye men her er ikke det tilfelle.

Jeg ville ikke nølt med å blande meg.

Anonymous poster hash: dfc91...29e

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at min omgangskrets så at det var noe galt fatt med meg da jeg over ganske kort tid la på meg nok til å bli helseskadelig overvektig. Det virker som noen her innbiller seg at den eneste måten å angripe dette på er å si noe om vekten eller utseendet hennes, det er det ikke. Kanskje er det ikke så morsomt å bli konfrontert med at en god venn lurer om det er noe galt fatt, men jeg mener du godt kan si noe.

Anonymous poster hash: 9643e...c28

[nantucket]

Jeg synes det er kjempebra at du bryr deg og vil hjelpe henne. Personlig tror jeg det er bedre å ta "praten" enn å hele tiden hinte med sunn mat og gåturer. Jeg ville derimot tatt det opp med henne på tomannshånd, det kan kanskje bli litt voldsomt hvis hele vennegjengen skal være der i og med at det er et sårt tema. Spør om hun har det bra, og fortell henne at du bryr deg om henne og vil alltid være der. Hva med å be henne hjem på middag/kveldsmat/kaffe og skape en god og rolig stemning først? Det kan jo hende hun reagerer negativt, men da har du hvertfall prøvd. Lykke til, du virker som en god venninne! Jeg er glad mine venninner ser når jeg sliter hvertfall

[AnonymBruker]

Jeg kan bare si at jeg hadde blitt veldig glad om noen hadde "sett" meg. Nå har ikke jeg venner da, men hadde blitt glad om noen hadde tatt den praten med meg uansett hvor vanskelig det er å høre. Og hadde de tilbudt seg å hjelpe meg, hadde jeg blitt overlykkelig. Jeg er svært overvektig, men jeg klarer ikke gjøre noe alene.

Anonymous poster hash: b5628...3d1