Barn og mat.

[Bø]

Ser at temaet engasjerer mange, så jeg starter en egen tråd. :-)

I alle de år har jeg tenkt at man som foreldre former ungene på den måten vi vil. Jeg var oppgitt over venninner som ga sine ettåringer sjokoladepålegg på skiva for å få dem til å spise. Min bestemte mening var at unger spiser det de får, bare de blir sultne nok.

Min eldste sønn var alt-etende. Han elsket mat. Og som 2-åring spiste han mer enn meg, både av middag og brødskiver. Hjemme hos oss har vi aldri hatt sjokoladepålegg, saft eller brus. Vann er tørstedrikk, og godteri hører til på lørdager. Så plutselig en dag sa det stopp. Han likte INGENTING.

Nå er han 5 år, og han vil ikke ha brødskiver, ikke fiskekaker, fiskepinner, fiskepudding, kjøttkaker, etc. Ingen verdens ting! Og det jeg registrerer er at han har begynt å drøvtygge maten. Han tygger den helt til den omtrent forsvinner av seg selv inni munnen. Så er det noe der, som har det minste snev av konsistens, så klarer han ikke å få det i seg.

Heldigvis går grovt knekkebrød fint, men ikke grovbrød. Det sammalte melet er nok til at han ikke klarer å få det i seg. Han spiser èn type pizza, (uten kjøtt selvfølgelig), pasta uten saus, pølser og pannekaker, (disse kan jeg lage med grovt mel). Heldigvis liker han ting som poteter, gulrøtter, paprika og salat.

Han er 5 år og oppegående, så jeg har forklart han at han trenger den næringen som er i maten. Etter en sånn samtale så jeg gutten min sitte og prøve å få i seg en bit av et grovbrød. Gutten satt med en alvorlig mine og tygde og tygde og tygde. Etter mange lange minutter prøvde han å få det ned ved hjelp av vann, men han klarte det ikke. :cry: Men han uttrykker sterkt at han VIL.

Jeg har forsøkt å sette hardt mot hardt, og ikke servert han noe eget til middag. Med det resultat at han ikke spiser noenting, og blir så slapp at han ikke klarer å sitte oppreist. Han får kjapt aceton-ånde, (som er et tegn på at kroppen ikke har fått nok næring, og har begynt å tære på muskulaturen.) Så det med at unger ikke sulter ihjel ved siden av brødboksen stemmer ikke her i gården.

Er det noen som haropplevd noe lignende, eller som har gode råd?

[Bauche]

Jeg har ingen unger selv - men søstra mi har samme problemet...Deres datter er 10 år og vil bare spise potet med brunsaus....De har gjort en avtale om at hun må smake på alt..(bare bittelitt) og hun har laget en liste over middag hun synes er godt (ikea-kjøttboller, f.eks)

2 eller 3 dager i uka får hun bestemme middag...

Dette funker visst bra.

[kimmi]

huff ja dette er ikke lett. vår datter på 3,5 er der nå. allerhelst vil hun ha sjokoladepålegg på skiva (jada vi har det for PAPPA elsker det?!?!?) hele tiden. dette får hun selvsagt ikke. jeg sier "velg noe annet" og da blir det lett-prim, skinke eller ost. det er greit. før spiste hun alt mulig av pålegg, slik er det ikke lenger.... gleder meg til det går over - for det gjør det vel?

ellers er det middag da - hun mener helst vi skal ha pasta med kjøtt (mener kjøttdeig) hver dag. helst med saus. jada det er godt av og til, men ikke hver dag! og samtidig vil jeg gjerne at hun skal være med å bestemme middag innimellom, for da er iallefall sjangsene for at hun spiser mer - større. når vi har fiskekaker, spiser hun faktisk!

[Gjest *Fiona*]

At pappa liker sjokoladepålegg hadde jeg jaggu gitt f*** i... Såpass må du kunne forvente av en voksen fyr, at han kan måke innpå sjokoladepålegg når ungen har lagt seg el.l. Jøss...

[Titti72]

Jeg har en jente på snart 12 år. Hun har alltid vært småspist. Noen dager spiser hun 1 brødskive og litt middag. Andre dager spiser hun 6 brødskiver og masse middag. Hun har vært sånn siden hun var liten, og det er ikke fordi hun ikke liker mat, eller er kresen, hun bare spiser i perioder. Derfor frister jeg henne med sjokoladepålegg så ofte jeg kan så hun får ned noe. Hun hadde fått det hver dag hvis hun hadde villet det, men det er ikke pålegget det kommer an på. Spiser hun lite den dagen, så hjelper ingen fristelser.

[kimmi]

At pappa liker sjokoladepålegg hadde jeg jaggu gitt f*** i... Såpass må du kunne forvente av en voksen fyr, at han kan måke innpå sjokoladepålegg når ungen har lagt seg el.l. Jøss...

som jeg skrev så sier jeg bare "velg noe annet" så gjør hun det. med andre ord ingen grunn til den reaksjonen der.

[lena24]

kansje det er fordi de ikke får sjokoladepålegg de vil ha det. min sønn får det men velger det likevel vekk. anngående sønnen som ikke spiser, det kan jo være en sykdom, det er folk som ikke klarer og svelge mat og bare klarer å spise suppe.

[Gjest Poirot]

Jeg var (og er til en viss grad fremdeles) ganske kresen.

Jeg måtte spise det jeg fikk servert

Jeg fikk ikke særbehandling (ala nugatti fordi jeg ikke ville ha annet)

Vi hadde variert kosthold.

Mamma sier jeg sluttet å like fisk den dagen de store barna i parken sa det var vondt, og jeg spsier det enda ikke.

Det er mao ikke alle barn som liker alt fordi de er lært opp til å smake på alt.

MEN: De færreste barn sulter seg ihjel, det er utrolig hvor lite barn kan leve på, så at de ikke vil ha brød uten et visst pålegg er ingen krise. Da får de spise brød uten pålegg, etter min mening.

Et tips kan være at de får velge mellom to forhåmndsbestemte middager. Da har både voksne og barn fått være med på å bestemme dagens mat.

[Gjest Poirot]

Hvorfor kan dere ikke gjemme det vekk?

Hvorfor gjøre det så vanskelig for dere selv? Kan ikke far klare seg uten en stund?

[Kittykat]

Enig med lena24. Jeg ville tatt en tur til legen først før jeg hadde foretatt meg noe på egen hånd.

At barn spiser lite/er småspiste er helt normalt i følge helsestasjonen. Har en datter på 4,5 år som er kresen og hun spiser lite.

Derfor så gir jeg det hun liker av middag, brød, pålegg o.l. sånn at hun får i seg næring. Nå er det ikke snakk om veldig krise her da, men hun spiser lite nok til at det er "plagsomt" for meg.

Men å "tvinge" henne til å spise noe hun ikke vil ha/ikke liker, det kommer ikke på tale her i huset.

Jeg har tatt dette opp med helsesøster 2 ganger før og det er som sagt helt normalt.

Hun får multivitaminer ved siden av og har så langt utviklet seg helt normalt i høyde og vekt.

Men angående din sønn, så ville jeg ringt til legen og fått time.

[kimmi]

det står innerst i skapet, gjemt vekk. det var da veldig som du hang det opp i dette!

[Gjest Eir]

Hvorfor skal man gjemme det vekk dersom det ikke er ett problem? Er det virkelig så vanskelig å bare si "nei" til ungene sine?

Dessuten har unger godt av å lære seg at de ikke kan få alt de kan se og peke på. Jeg hadde noe restriksjoner på sirup og sjokade da jeg var liten, men det plaget meg da aldri å se de boksene stå i hylla.

[kimmi]

var det til meg?

[Gjest Eir]

Nei, til de to andre.

[Gjest Madam Felle]

Hvorfor skal en gjemme unna det, når barnet velger noe annet uten hysteriske anfall? Hvorfor lage mer styr enn nødvendig? barn må lære at som voksen kan en gjøre andre ting enn en kan som barn.

[Gjest Poirot]

Sorry, da.

Jeg fikk bare inntrykk av at hun ofte valgte dette, men da fikk beskejd om å velge noe annet.

Og jeg synes det er rart å ha ulike regler for voksne og barn slik at barn ser det.

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Jeg har ikke problemer med noe av DET, sier jeg nei så er det nei, da maser han ikke mer om det. Her i huset er det stort sett jeg som lager kjørereglene, noe han vet veldig godt. Min kommentar var til dem som åpenbart ikke klarer å være konsekvente i sine signaler fordi de ikke vil ta konfrontasjonen.

Gjemmer ikke vekk noe som helst jeg - han spør hvis han lurer på å få noe, og sier jeg nei godtar han det uten videre diskusjon. Det er en selvfølge at de burde lære at det ikke alltid gjelder det samme for folk, enten det er mellom voksne og barn, ulike aldre eller ulike hjem eller hva det måtte være. Kalles å lære å forholde seg til andre :-)

[glaciera]

Har du snakket med sønnen din og prøvd å få ham til å fortelle med egne ord hvorfor han ikke kan/vil spise? Kanskje ligger det en negativ opplevelse knyttet til mat og spising langt bak?

Forutsatt at han ikke er syk så ville jeg prøvd mildt press kombinert med lirking og oppmuntring. Og ikke vist noen særlig uro knyttet til dette så han ser det. Ikke lage noe nummer av at han ikke vil ha ditt og datt. Bare sitte og spise sammen hver eneste dag og insistere på at han skal prøve minst en "ny" ting hver gang uten å reagere særlig sterkt hvis han ikke svelger unna.

Barn er utrolig flinke til å utnytte konflikter knyttet til mat, bevisst eller ubevisst.

[Gjest Pet]

Sønnen min var sånn i den alderen også. Han gikk fra å spise sursild den ene uka til ikke å like noe uka etter. jeg fortsatte å lage vanlig middag og dekket på til oss begge og ville han ikke ha det vi hadde, måtte han gå fra bordet. Jeg tok meg god tid og spiste alene og etterpå kunne han få en ting han like og måtte sitte alene på kjøkkenet og spise det. Etter 2-3 måneder begynte han å smake på det jeg serverte og etter et halvt år spiste han alt igjen. Jeg tror det er viktig å ikke lage for mye styr rundt mat, men ta bort noe annet, f eks kosen rundt middagsbordet.