Gå til innhold

hvordan tilgi seg selv?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Ansvarlig

Det er litt vanskelig å skulle forklare dette, men skal gjøre et kjapt forsøk.

Min aller beste kompis tok for litt siden selvmord.

han har hatt mye problemer med depresjon og slikt tidligere, men de siste månedene har han virkelig hatt det hardt.

Han var uten jobb, måtte flytt fra leiligheten sin, med mer.

så er det jeg sliter med, for sånn ca en måned siden, måtte jeg desverre ta en avgjørelse som endte med at jeg skulle flytte fra byen vi bor i (for min egen skyld).

Dette vet jeg gikk sterkt ut over vennen min, men trodde det ville gå bra ettervert. Da han har mange flere venner enn hva jeg noen gang kommer til å ha.

Jeg klarer liksom ikke å legge bort det faktumet at mest sannsynlig tippet jeg begeret med å flytte, samtidig som det skjedde mye annet i livet hans (ikke mye positivt) og det ble nok rett og slett for mye.

På dager jeg er lengst nede, klarer jeg faktisk å innbille meg at andre venner av ham og meg, også sitter med slike tanker... "tenk hvis <meg> ikke flytter, da hadde han levd i dag" osv.

Jeg sliter mye med savnet av han, men jeg får ikke bearbeidet det skikkelig før jeg kommer over at jeg plaserte min beste venn i en situasjon som var ulevelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror at de fleste sliter med slike tanker når noen tar sitt eget liv: Foreldre, venner, søsken osv.

Men dette er ikke din skyld. Man kan alltid si: "Tenk om jeg..." og "Tenk om jeg ikke....", men jeg synes ikke at du skal bebreide deg selv.

Snakk med familien og de andre vennene til vennen du har mistet. Fortell dem gjerne hva du tenker og føler, så skal du se at samtlige tenker det samme.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ansvarlig

Takk for rådet, skulle ønske jeg hadde snakket mer med vennene mine.

Det er bare ikke så lett. For å slippe folk tett nok inn, er jeg desverre avhengig på å få gjøre det på 2 mannshold.

Jeg er ensom forde jeg er alene når jeg ikke er på jobb, og enkelte ganger er det forde jeg ikke klarer på så alt for mange om gangen.

Og de vennene rundt meg, trenger å tenke på andre ting.. De har nok med sin egen sorg.

Problemet er at jeg vet at jeg ikke burde tenke slik, men jeg vet også at det er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...