Vurderer å sette valper på hunden?

[Portvinpiken]

Pr dags dato har jeg ikke møtte en oppdretter som har tjent penger på et valpekull! Det føles kanskje slik der og da når man sitter med en drøss med penger etter å ha levert valpene, men så regner man på mat, veterinærutgifter, vaksiner, leker, vaskekluter, tepper, tissematter, valpekassen, helsesjekker o.s.v. og brått sitter man rimelig mye i minus kun fordi man ville ha et kull

Ellers ville jeg sjekket opp sykdommer o.l. og husk at kull øker risikoen for kreft i tillegg til evt komplikasjoner ved fødsel!

Jeg må bare få skyte inn, at det er jo selvfølgelig er mange oppdrettere som tjener penger. Vi må slutte å være så naive å tro at alle gjør dette av idealistiske grunner. Det dukker opp stadig større og større oppdrettere- på grensen til det proffesjonelle (til og med med ansatte), samtidig som vi jo her hører om TS som har lyst på et kull på hunden sin. En behøver ikke være geni for å regne ut at mange ofte sitter igjen med en del penger etter et kull.

Merk - jeg sier mange, ikke alle.

[Gjest]

Jeg må bare få skyte inn, at det er jo selvfølgelig er mange oppdrettere som tjener penger. Vi må slutte å være så naive å tro at alle gjør dette av idealistiske grunner. Det dukker opp stadig større og større oppdrettere- på grensen til det proffesjonelle (til og med med ansatte), samtidig som vi jo her hører om TS som har lyst på et kull på hunden sin. En behøver ikke være geni for å regne ut at mange ofte sitter igjen med en del penger etter et kull.

Merk - jeg sier mange, ikke alle.

Jeg er også så kynisk at jeg mener det er forskjell på oppdretter og idioter som parrer bikkja si fordi den er fin og de får penger Men selv med valper til 16.000 og en god dose valper går de som oftest i null eller tjener en tusenlapp pr hund når de regner på det! Satte nemlig ned og regnet på det når svigermor var sååå opprømt etter å ha tjent penger på et kull og nektet å tro at hun gikk i minus, hun satt jo der med 23.000 i hånda! Hun gikk 2000 i minus

[Portvinpiken]

Jeg er også så kynisk at jeg mener det er forskjell på oppdretter og idioter som parrer bikkja si fordi den er fin og de får penger Men selv med valper til 16.000 og en god dose valper går de som oftest i null eller tjener en tusenlapp pr hund når de regner på det! Satte nemlig ned og regnet på det når svigermor var sååå opprømt etter å ha tjent penger på et kull og nektet å tro at hun gikk i minus, hun satt jo der med 23.000 i hånda! Hun gikk 2000 i minus

Det kommer jo an på hvor mange valper det er i kullet da. Om en får 10 valper og selger de for 12.000 kr stk så skulle jeg gjerne sett det regnestykket som gikk i minus, forutsatt at det ikke var noen problemer med fødsel o.l. (keisersnitt osv.). Og nå snakker jeg om kostndene knyttet til selve valpekullet, ikke det at enkelte oppdrettere sitter å finregner på hva det koster å ha vært på x antall utstillinger med hunden sin. Og - nei, timelønn for å sitte å "passe på " mor og valper regnes naturligvis ikke, da oppdrett jo er en hobby og hverken skattes av, eller betaler moms som ved andre varer (hund er iflg kjøpsloven en "vare").

[Tabris]

Hundeoppdrett bør være nøye gjennomtenkt. Jeg ville startet med å ta kontakt med raseklubben og oppdretter av tispa og få råd og tips fra dem. Èn ting er utstilling, men enda viktigere er helse og mentalitet. Sistnevnte er ikke alltid lett å se selv da vi ikke alltid klarer å være objektive om egen hund, den er jo alltid "verdens beste" for oss.

Jeg mener det må mer til enn at hunden er frisk og snill før man avler på den. Hvordan kan valper fra di tispe fremme rasen? Hva er det din tispe har som kan forbedre rasen? Og hvilken type hann fra hvilke linjer trenger dere for å oppnå dette? Da må man selvsagt ta høyde for innavlsprosent, helsestatus og mentalitet på både hannen og helst også søsknene og foreldrene til både hannen og tispa du har.

Slike spørsmål er vanskelig og kompliserte, og det er derfor du får råd om å ta kontakt med raseklubben og oppdretter om dette. Skal man være seriøs og ønske det beste for rasen, så er det ikke nok at man har en hund som er snill og ikke er syk.

[Gjest]

Det kommer jo an på hvor mange valper det er i kullet da. Om en får 10 valper og selger de for 12.000 kr stk så skulle jeg gjerne sett det regnestykket som gikk i minus, forutsatt at det ikke var noen problemer med fødsel o.l. (keisersnitt osv.). Og nå snakker jeg om kostndene knyttet til selve valpekullet, ikke det at enkelte oppdrettere sitter å finregner på hva det koster å ha vært på x antall utstillinger med hunden sin. Og - nei, timelønn for å sitte å "passe på " mor og valper regnes naturligvis ikke, da oppdrett jo er en hobby og hverken skattes av, eller betaler moms som ved andre varer (hund er iflg kjøpsloven en "vare").

Jeg regnet kun på utgifter i forbindelse med valpekullet. Altså helsejsekker som normalt ikke ble tatt med mindre det var avl. F.eks øyelysning, diverse blodprøver o.s.v., Deretter var det helsesjekk av tispe generelt, sprangavgift til hannhund, for til tispe gjennom svangerskapet (som var dyrere enn vanlig for), oppfølging opp gjennom svangerskapet, røntging, tepper og utstyr til valpekasse, mat til valper, utstyr til valper, tissematter, veterinærbesøk, blodprøver til sjekk av sykdommer som må tas før valper selges, registering i NKK, hannhundeiers valpepenger pr levende valp, omrkurer, papirer og skjemaer til valpeeiere.

[Skywise]

Synes du har fått mange gode svar (og mye pes), TS, så har ikke så mye å legge til annet enn at det kan være greit å lese seg godt inn i avl og genetikk for å se om dette er noe dere vil begi dere ut på. Avl er litt mer enn å parre mor og far og få et kull valper, og man burde være interessert i det "litt mer" for å drive seriøst oppdrett, men det har allerede andre sagt før meg.

Men etter all min erfaring i utstillingsmiljøet, så synes jeg at hele greia er en vits. Det er mange seriøse dommere, og det er bra, men dessverre så er det like mange som ikke kan jobben sin heller, eller som har en litt for god tone med diverse oppdrettere. Det er jo bare til å se på hunder som har fått grå sløyfe (diskvalifisert) hos en dommer men bir og cert hos neste- da er det jo noe som skurrer?

For eksempel når jeg leter etter en hanne, så ser jeg sjelden på kun premiene, jeg møter hunden personlig og ser om han kan passe, tispen min. Jeg driter litt i kritikken fra utstilling, siden jeg vet hvordan den varierer fra dommer til dommer. Jeg kan rasestandarden utenat, alle diskvalifiserende feil og hva som er ønskelig, med dette i bakhodet, så har jeg også ett visst utseendet som jeg liker og som jeg ønsker at rasen skal ha, i samsvar med rasestandarden. Og det er en slik hund jeg ønsker til min tispe, siden jeg stiller de samme kvalifikasjoner til min tispe som til en mulig hannhund.

Når en snakker om seriøse oppdrettere, så er de også vanlige dødelige mennesker. Jeg har vært styremedlem i raseklubben, og sett mye rart ved de største oppdretterne i min rase. Det er mange som sitter høyt oppe i rasen, det betyr ikke, at de avler seriøst.

Det at ts spør på ett forum her er mye bedre, enn å bare sette valper på hunden, da bør en heller gi så gode råd en kan.

Synd at du ser på utstilling på den måten, utstillinger et nyttig verktøy for å holde en rase relativt homogen eksteriørt.
Utstilling handler dessverre mye om å vinne sløyfer og titler for mange, men jeg synes uansett at en eier som har giddet å stille dyret, om så bare for å få en Very Good eller Excellent, er bedre enn en som har gitt blaffen i å stille bikkja. Det handler litt om å markedsføre seg for valpekjøperne også, spesielt om du er fersk oppdretter og ikke spesielt anerkjent.
At du vet hvordan rasen skal se ut er jo din subjektive tolkning av rasestandarden, og betyr ikke at det ikke kan være interessant å få en annens bedømmelse av hunden.

At samme hund kan få 0. premie (heter ikke diskvalifisering) og så bli BIR på neste utstilling er ikke så rart om man faktisk vet hva 0. premie betyr (aggressiv atferd i ringen/mot dommer eller diskvalifiserende feil). De fleste hunder jeg har sett nullet, er hunder som har vist aggressiv atferd (knurring, glefsing, bitt), og dermed SKAL GIS 0. premie. At hunder som dette får null på en utstilling og blir BIR på neste er ikke utenkelig og faktisk helt i henhold til regelverket. Samme dommer kan heller ikke nulle en hund han har dømt før som da ble nullet pga. atferd, om hunden ikke utviser aggressiv atferd under neste bedømming.
At det foregår så mye trynedømming på utstilling som mange skal ha det til, har jeg virkelig vanskelig for å tro. Med tanke på hvor mye oppstyr det blir rundt en ring om dommer setter opp en hund med dårligere farge over en annen med god farge, tviler jeg på at mange dommere er så hengivne til sine oppdrettervenner og vil seg selv så vondt at de setter opp en hund med diskvalifiserende feil som BIR eller BIM.

Og for å ha det sagt så er jeg ingen utstillings fanatiker, har kun drevet med border collie og jakthunder hvor første prioritet ikke har vært hvor pen bikkja er i venstresvinger.

Ellers er jeg enig i resten av innlegget ditt, dog liker jeg å møte både søsken og onkler/tanter av hannhunden.

Det kommer jo an på hvor mange valper det er i kullet da. Om en får 10 valper og selger de for 12.000 kr stk så skulle jeg gjerne sett det regnestykket som gikk i minus, forutsatt at det ikke var noen problemer med fødsel o.l. (keisersnitt osv.). Og nå snakker jeg om kostndene knyttet til selve valpekullet, ikke det at enkelte oppdrettere sitter å finregner på hva det koster å ha vært på x antall utstillinger med hunden sin. Og - nei, timelønn for å sitte å "passe på " mor og valper regnes naturligvis ikke, da oppdrett jo er en hobby og hverken skattes av, eller betaler moms som ved andre varer (hund er iflg kjøpsloven en "vare").

Så utgifter til helseundersøkelser, mh, prøver, tilbakebetaling ved eventuelle feil er liksom bare noe de fleste gjør fordi det er så fryktelig koselig? :-) Du regner jo heller ikke med at hannhundeier skal ha betalt og reise- og overnattingsutgifter i forbindelse med parring. Gjerne har du kanskje importert tispa eller sperm. Så må du jo regne med alle utgiftene du har med å komme deg rundt for å faktisk få sett denne hannhunden du skal bruke og individer fra linjene hans.
I tillegg kommer utgiftene for valpekullet i seg selv. De rasene som får 10 valper er av store raser, som også pisser, driter og spiser som 10 store valper.
Og ettersom du nevner "å sitte og passe valper" selv, så kan jeg jo informere om at en seriøs oppdretter sosialiserer bedre enn å sitte rundt om kring med valpene sine. Uten at dette har noen som helst relevans for en diskusjon om kostnader.

De går neppe helt i minus på alle valpekullene sine, men jeg tror jaggu ikke seriøse oppdrettere som gjør alt det overnevnte går særlig mye i pluss heller. Merk at jeg snakker om seriøse oppdrettere, om du er interessert i å tjene penger er det ikke vanskelig å gjøre regnestykket langt billigere.

[Portvinpiken]

Synes du har fått mange gode svar (og mye pes), TS, så har ikke så mye å legge til annet enn at det kan være greit å lese seg godt inn i avl og genetikk for å se om dette er noe dere vil begi dere ut på. Avl er litt mer enn å parre mor og far og få et kull valper, og man burde være interessert i det "litt mer" for å drive seriøst oppdrett, men det har allerede andre sagt før meg.

Synd at du ser på utstilling på den måten, utstillinger et nyttig verktøy for å holde en rase relativt homogen eksteriørt.

Utstilling handler dessverre mye om å vinne sløyfer og titler for mange, men jeg synes uansett at en eier som har giddet å stille dyret, om så bare for å få en Very Good eller Excellent, er bedre enn en som har gitt blaffen i å stille bikkja. Det handler litt om å markedsføre seg for valpekjøperne også, spesielt om du er fersk oppdretter og ikke spesielt anerkjent.

At du vet hvordan rasen skal se ut er jo din subjektive tolkning av rasestandarden, og betyr ikke at det ikke kan være interessant å få en annens bedømmelse av hunden.

At samme hund kan få 0. premie (heter ikke diskvalifisering) og så bli BIR på neste utstilling er ikke så rart om man faktisk vet hva 0. premie betyr (aggressiv atferd i ringen/mot dommer eller diskvalifiserende feil). De fleste hunder jeg har sett nullet, er hunder som har vist aggressiv atferd (knurring, glefsing, bitt), og dermed SKAL GIS 0. premie. At hunder som dette får null på en utstilling og blir BIR på neste er ikke utenkelig og faktisk helt i henhold til regelverket. Samme dommer kan heller ikke nulle en hund han har dømt før som da ble nullet pga. atferd, om hunden ikke utviser aggressiv atferd under neste bedømming.

At det foregår så mye trynedømming på utstilling som mange skal ha det til, har jeg virkelig vanskelig for å tro. Med tanke på hvor mye oppstyr det blir rundt en ring om dommer setter opp en hund med dårligere farge over en annen med god farge, tviler jeg på at mange dommere er så hengivne til sine oppdrettervenner og vil seg selv så vondt at de setter opp en hund med diskvalifiserende feil som BIR eller BIM.

Og for å ha det sagt så er jeg ingen utstillings fanatiker, har kun drevet med border collie og jakthunder hvor første prioritet ikke har vært hvor pen bikkja er i venstresvinger.

Ellers er jeg enig i resten av innlegget ditt, dog liker jeg å møte både søsken og onkler/tanter av hannhunden.

Så utgifter til helseundersøkelser, mh, prøver, tilbakebetaling ved eventuelle feil er liksom bare noe de fleste gjør fordi det er så fryktelig koselig? :-) Du regner jo heller ikke med at hannhundeier skal ha betalt og reise- og overnattingsutgifter i forbindelse med parring. Gjerne har du kanskje importert tispa eller sperm. Så må du jo regne med alle utgiftene du har med å komme deg rundt for å faktisk få sett denne hannhunden du skal bruke og individer fra linjene hans.

I tillegg kommer utgiftene for valpekullet i seg selv. De rasene som får 10 valper er av store raser, som også pisser, driter og spiser som 10 store valper.

Og ettersom du nevner "å sitte og passe valper" selv, så kan jeg jo informere om at en seriøs oppdretter sosialiserer bedre enn å sitte rundt om kring med valpene sine. Uten at dette har noen som helst relevans for en diskusjon om kostnader.

De går neppe helt i minus på alle valpekullene sine, men jeg tror jaggu ikke seriøse oppdrettere som gjør alt det overnevnte går særlig mye i pluss heller. Merk at jeg snakker om seriøse oppdrettere, om du er interessert i å tjene penger er det ikke vanskelig å gjøre regnestykket langt billigere.

Som nevnt i innlegget skriver jeg mange - ikke alle. Og mange (ikke alle) vil heller ikke importere tispe eller bruke mange tusen i forbindelse med kostnadene til eiere av hannhund for overnattingh/reise, reise for å se individer av hannhunden osv. Selvfølgelig regener en med kostnadene for parringen og alle helseundersøkelser og oppfølging hos veterinær, vaksiner og NKK registrering. Fòr også. Men tatt i betraknting en regnestykke på 120.000 i utgangspunktet for 10 valper så blir det veldig mye man må reise og undersøke hundene for å ikke sitte igjen med noen tusen.

Spesialfòr koster mer, veterinær og helseskjekker koster også men jeg tror ikke at dette kommer opp i mange titalls tusen kroner? Sett gjerne opp et relevant regnestykke for meg. Jeg har ikke hatt valper selv, men jeg har fremdeles vanskelig for å se at kostnadene skal beløpe seg til rundt 100.000?

Poenget mitt var (og er) at veldig mange oppdrettere, både "seriøse" og "useriøse" sitter igjen med en fortjeneste etter å ha solgt valpene på denne størrelse kull. Har man en mindre rase, og færre valper vil regnestykket kanskje bli noe annerledes om man skal reise mye for å sjekke ut linjer osv, men samtidig spiser små hunder mindre, og det blir færre å registrere i NKK, vaksinere osv. Og jeg går nå ut i fra at det meste går som normalt og ikke at tispa må ta keisersnitt, hannen bor i Tyskland e.l. Dette er ihvertfall min påstand i en sånn diskusjon, og den er basert på min egen erfaring, akkurat som andre sikkert har andre erfaringer.

Det er heller ikke forbundet store utgifter med å sosialisere valpene. Kanskje noe i bensinpenger om man skal ha de med på kjøretur, men sosialisering og beriket miljø er relativt rimelig :-)

[Gjest gjest- silje]

Synd at du ser på utstilling på den måten, utstillinger et nyttig verktøy for å holde en rase relativt homogen eksteriørt.

Utstilling handler dessverre mye om å vinne sløyfer og titler for mange, men jeg synes uansett at en eier som har giddet å stille dyret, om så bare for å få en Very Good eller Excellent, er bedre enn en som har gitt blaffen i å stille bikkja. Det handler litt om å markedsføre seg for valpekjøperne også, spesielt om du er fersk oppdretter og ikke spesielt anerkjent.

At du vet hvordan rasen skal se ut er jo din subjektive tolkning av rasestandarden, og betyr ikke at det ikke kan være interessant å få en annens bedømmelse av hunden.

At samme hund kan få 0. premie (heter ikke diskvalifisering) og så bli BIR på neste utstilling er ikke så rart om man faktisk vet hva 0. premie betyr (aggressiv atferd i ringen/mot dommer eller diskvalifiserende feil). De fleste hunder jeg har sett nullet, er hunder som har vist aggressiv atferd (knurring, glefsing, bitt), og dermed SKAL GIS 0. premie. At hunder som dette får null på en utstilling og blir BIR på neste er ikke utenkelig og faktisk helt i henhold til regelverket. Samme dommer kan heller ikke nulle en hund han har dømt før som da ble nullet pga. atferd, om hunden ikke utviser aggressiv atferd under neste bedømming.

At det foregår så mye trynedømming på utstilling som mange skal ha det til, har jeg virkelig vanskelig for å tro. Med tanke på hvor mye oppstyr det blir rundt en ring om dommer setter opp en hund med dårligere farge over en annen med god farge, tviler jeg på at mange dommere er så hengivne til sine oppdrettervenner og vil seg selv så vondt at de setter opp en hund med diskvalifiserende feil som BIR eller BIM.

Og for å ha det sagt så er jeg ingen utstillings fanatiker, har kun drevet med border collie og jakthunder hvor første prioritet ikke har vært hvor pen bikkja er i venstresvinger.

Ellers er jeg enig i resten av innlegget ditt, dog liker jeg å møte både søsken og onkler/tanter av hannhunden.

0 er faktisk diskvalifiserende, og ved tre 0 så får hunden utstillingsforbud.

Jeg har sett en hund bli diskvalifisert på mange trekk dommeren mente var feil, og ved neste så var disse trekkene akseptert og ønsket - ikke adferd altså.

At standarden blir tolket er også å dra det litt langt. Ett bittfeil, er ett bittfeil, feil kroppsbygning, som for bred i forhold til rasen, for høy, dette er ikke ting som kan tolkes nei. Men det er også derfor jeg også har ett mål og mening om hvordan min rase skal se ut. Hvilken pels som jeg synes rasen bør ha, høyde og bredde osv.

Jeg stiller ut, men har fått litt for varierende kritikker til å stole på dommerens kritikk.

Så som ansvarlig oppdretter med ansvar for mine valper i mange år, så er det viktig å ikke kun ta titlene med i betraktning på en hund, ved avl.

Endret 9. august 2014 av gjest- silje