ME - Lat eller syk?

[AnonymBruker]

Det hadde de. Den internasjonale ME-dagen har for eksempel eksistert siden 1992. Antall ME-syke har bare økt.

Vet man hvorfor?

Anonymous poster hash: 86d8b...aae

[AnonymBruker]

Lurer på hvorfor ingen hadde ME for 15 år siden jeg.

Folk hadde ME for 15 år siden også.

Men så klart fikk ingen diagnosen ME når ingen viste hva ME var.

Jeg har både besteforeldre og tippoldeforeldre som slet med samme symptomer, men aldri fikk noe diagnose eller forklaring på hva som var galt

Anonymous poster hash: 958dc...37a

[Gjest thesledge]

Vet man hvorfor?

Anonymous poster hash: 86d8b...aae

Muligens, men ikke som jeg vet om. Vet iallfall at en av årsakene til den store økningen er at mange fikk ME av svineinfluensavaksinen.

[AnonymBruker]

For 20 år siden ble MS pasienter "ledd" av også, og kalt hypokondere. Nå derimot er det en akseptert diagnose

Anonymous poster hash: 958dc...37a

[AnonymBruker]

For 20 år siden ble MS pasienter "ledd" av også, og kalt hypokondere. Nå derimot er det en akseptert diagnose

Anonymous poster hash: 958dc...37a

Gleder meg til den dagen ME også blir akseptert.

Anonymous poster hash: 25d6a...7fc

[kokokoala]

Slettet

Endret 8. april 2015 av kokokoala

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ME, men tenkte å dele litt av min egen erfaring om det å være sliten. Det kan være veldig ødeleggende på mange forskjellige måter, særlig når det går ut over hverdagen og relasjoner man har til andre mennesker. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å bli forstått for personer som har problemer med dette, nettopp fordi det er lett å tenke at "herregud, det er jo bare latskap!" når man ikke har opplevd lignende selv. Derfor tenkte jeg å skrive litt fra min tidligere situasjon!

For over et år siden fikk jeg kyssesyken. Det begynte med streptokokker, hvor jeg uken etterpå ble testet på nytt (fordi antibiotikaen ikke hjalp) og dermed viste det seg at jeg nå hadde kyssesyken. Det aller verste stadiet av kyssesyken varte ca en uke, der jeg såvidt klarte å få i meg næring, gråt av smerter og ikke kunne gjøre annet enn å ligge stille. To uker senere hadde jeg muntlig eksamen og kom meg fint gjennom dette, men var fortsatt veldig sliten. Det verste av kyssesykens symptomer var nå borte, og jeg tenkte at jammen var jeg heldig som fikk en mild versjon. Man har jo hørt om flere som må legges inn på sykehus hvor sykdomsstadiet er på det verste i flere uker, og mange som også lider i månedsvis.

Dagene gikk, og symptomer som halsvondt, ømme lymfekjertler og alt dette var borte. Men jeg var så FRYKTELIG sliten! Sommerferien gikk, og jeg hadde vansker med å i det hele tatt gjøre noe produktivt ut av dagene da jeg såvidt kom meg opp av sengen. Etter ferien startet jeg fulltid i jobb, og var helt nødt til å trosse mitt lave energinivå. Månedene gikk, og dagene mine bestod som regel av åtte timer med jobb hvor jeg kom hjem og sov ca 4-5 timer før jeg våknet og spiste middag - før jeg igjen la meg og sov helt ut til neste arbeidsdag. Dette gjør jo at man ikke får særlig tid noe som helst. Spesielt ikke lett når de man har kjær begynner å skeptisk til hvorfor man ikke gidder noe som helst. Hvorfor blir du aldri med på ting? Hvorfor sover du hele tia? Er du deprimert eller? Du er så lat!!!

Dette gjorde at jeg i førsteomgang var ordentlig irritert og misfornøyd med meg selv. Det begynte faktisk å bli ordentlig flaut å være 19 år og ikke engang ha energi til å være med venner og familie. Til tider orket jeg ikke engang å kle på meg ordentlig i helgene, det ble en kamp å gå i dusjen og sminke seg. Slik skal det jo ikke være!! Tok et ordentlig tak med meg selv, og prøvde så godt jeg kunne å bli med på ting. Dette resulterte i kvelder med feber de dagene jeg i det hele tatt prøvde å foreta meg noe. Etter flere legebesøk uten noen som helst forklaring på det lave energinivået mitt begynte dette å tære på psykisk. Det eneste forklaringen legen kunne se på som relevant var at dette var noen skikkelige uheldige bivirkninger av kyssesyken, og at jeg bare måtte la det gå sin gang. Dere aner ikke hvor forferdelig det er å ikke engang orke å være sammen med sine egne venner "bare" fordi man er sliten. Heldigvis hadde jeg mange forståelsesfulle mennesker rundt meg, og det hjalp masse.

Man hører jo om de som får ME som en bivirkning av kyssesyken, og jeg var livredd for at det muligens var dette som gjaldt meg. Men heldigvis.. Nå som et år har gått er jeg mye, mye bedre. Det har tatt lang tid, og energinivået mitt har gradvis blitt bedre og bedre. Jeg blir ofte fort sliten av ting og sover mye, men absolutt ikke i samme grad som tidligere, og kan si at jeg fungerer som en normal 20-åring.

Poenget med dette innlegget blir dermed å prøve å få folk til å forstå at det ikke er bare-bare å være sliten. Særlig ikke når man egentlig ikke har noen spesiell diagnose eller grunn å vise til, som ofte gjør at venner og familie raskt kan ta den beslutning at herregud - du er jo bare lat. Det er ikke hyggelig at folk man er glad i går i den tro om at man ikke gidder å lage tid til dem, når det faktisk handler om at man ikke makter. Det er fryktelig vanskelig å ha det slik, og jeg unner ingen i å komme i en slik situasjon.

Likevel, som sagt forstår jeg at det er vanskelig å forstå hvordan man bare kan være så "sliten" og at det bare er å skjerpe seg. For det er ikke så lett, virkelig ikke!! All medlidenhet til de som sliter med et utmattelsessyndrom eller lignende, og jeg er sjeleglad for at jeg slapp unna med kun et år med disse bivirkningene av kyssesyken. Kan ikke forestille meg hvordan det må være å gå gjennom noe slikt år etter år, og hvertfall ikke med ME, der sykdommen er mye mer omfattende enn det jeg opplevde.

Håper dette kanskje kan hjelpe med å gi litt større forståelse for de som har det slik, uansett grad

Flott innlegg i grunnen, men ja, ME gir veldig mange flere symptomer enn å være/bli sliten.

Bare sånn at uvitende folk er klar over det.

Er ikke ment som kritikk til deg

Anonymous poster hash: 958dc...37a

[Gjest Lino]

Jeg hadde ei nær venninne for noen år siden, som slet med ME. Hun beskrev det som å nettopp ha jogget en time med influensa. Den følelsen man liksom hadde hatt etterpå. Konstant. Uff.. Hun var mye borte fra skolen.

En dag drog hun til oslo, på et eller annet seminar - og etter flere gruppemøter ble hun frisk visstnok! Hun tenket seg frisk. Kom på det nettopp, tenkte ikke over det da - men dette kan vel ikke ha vært ME? Kan man tenke seg frisk fra ME liksom? Hun har kanskje blitt feildiagnosert?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei nær venninne for noen år siden, som slet med ME. Hun beskrev det som å nettopp ha jogget en time med influensa. Den følelsen man liksom hadde hatt etterpå. Konstant. Uff.. Hun var mye borte fra skolen.

En dag drog hun til oslo, på et eller annet seminar - og etter flere gruppemøter ble hun frisk visstnok! Hun tenket seg frisk. Kom på det nettopp, tenkte ikke over det da - men dette kan vel ikke ha vært ME? Kan man tenke seg frisk fra ME liksom? Hun har kanskje blitt feildiagnosert?

Da har hun vært på lighting processes kurs og hadde nok ikke ME nei, men var utbrent/utmattet av en eller annen grunn

Anonymous poster hash: 958dc...37a

[AnonymBruker]

Kreft - lat eller syk?

Anonymous poster hash: 15352...e45

[AnonymBruker]

Lurer på hvorfor ingen hadde ME for 15 år siden jeg.

Hvorfor tror du ingen hadde det for femten år siden? Du virker veldig kunnskapsløs.

Anonymous poster hash: 2e75c...b95

[Gjest Lino]

Da har hun vært på lighting processes kurs og hadde nok ikke ME nei, men var utbrent/utmattet av en eller annen grunn

Anonymous poster hash: 958dc...37a

Ja, du har nok rett. Dette var riktignok mange år siden, og jeg hadde aldri hørt om ME før hun fortalte om det. Så utredningen er nok (forhåpentligvis?) bedre nå.

[AnonymBruker]

Ja, du har nok rett. Dette var riktignok mange år siden, og jeg hadde aldri hørt om ME før hun fortalte om det. Så utredningen er nok (forhåpentligvis?) bedre nå.

Det stemmer og dette LP kurset er nærmest bannlyst når det er snakk om ME

Anonymous poster hash: 958dc...37a

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du ingen hadde det for femten år siden? Du virker veldig kunnskapsløs.

Anonymous poster hash: 2e75c...b95

De fleste her inne er kunnskapsløse når det gjelder ME.

Anonymous poster hash: 25d6a...7fc

[Gjest Lino]

Det stemmer og dette LP kurset er nærmest bannlyst når det er snakk om ME

Anonymous poster hash: 958dc...37a

Kan forstå hvorfor. Det vekker jo spørsmålene om at det er psykisk. For det er det jo ikke? Beklager om jeg virker kunnskapsløs. Synes det virker som en helt jævlig og håpløs sykdom.

[AnonymBruker]

Kan forstå hvorfor. Det vekker jo spørsmålene om at det er psykisk. For det er det jo ikke? Beklager om jeg virker kunnskapsløs. Synes det virker som en helt jævlig og håpløs sykdom.

Det er ikke psykisk, nei Bare flott at du spør slik at folk gjerne lærer litt mer om sykdommen!

Anonymous poster hash: 25d6a...7fc

[AnonymBruker]

For noen år siden så var det jo fibromyalgi som var "moderne" nå har ME liksom tatt over....

Anonymous poster hash: 970c3...3c9

[AnonymBruker]

For noen år siden så var det jo fibromyalgi som var "moderne" nå har ME liksom tatt over....

Anonymous poster hash: 970c3...3c9

Moderne? Hvor dum går det an å bli? Det er jo ingen som velger å bli syk. Det er ikke en trend. Ja, MANGE flere har fått sykdommen, og det er forbanna synd og dumt. Idioter som deg er en av grunnene til at vi ikke blir trodd på.

Anonymous poster hash: 25d6a...7fc

[Gjest stian86]

Jeg føler de er late. Hvorfor kan de ikke trene og spise riktig... istedet for å få diagnosen ME og bli ufør... De snylter på andres skattepenger.

Anonymous poster hash: a0a3a...cb5

fy faen for en dømmende sjel du er. Aldri utal deg om noe du ikke vet om. Lær deg det!!!

[AnonymBruker]

Denne tråden gjør meg sint.

Anonymous poster hash: 25d6a...7fc