Døende pasient - kastet nesten opp

[AnonymBruker]

Jeg er ganske ny i helsevesenet. Så ny ihvertfall at jeg til nå ikke har vært så nært på en døende pasient.

Dette er en person jeg føler jeg har fått god kontakt med og likte veldig godt, så det kom som et veldig stort sjokk på meg i dag.

Trodde jeg kom til å takle det bra, men da jeg var der inne holdt jeg på å kaste opp (ikke av at noe var ekkelt, for det var det ikke) for jeg ble utrolig kvalm og jeg ble også veldig trist på pasientens vegne. Klarte å holde det inne slik at ikke noen la merke til det, men lurer bare på om det er noen andre her som jobber i helsevesenet som kan fortelle om det er normalt å reagere sånn?

Anonymous poster hash: 517cb...9a6

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Anonymous poster hash: 57c05...c23

[AnonymBruker]

Det høres ganske normalt ut for meg. Det blir bedre med tiden. Jeg lurer på om du fikk en slik reaksjon fordi du ikke helt var forberedt på situasjonen? Det er veldig viktig at mer erfarne ansatte prøver å forberede best mulig og forklare hvordan det kan være å stelle en døende, ikke bare kaste folk ut i det. Men igjen, helt normalt og du venner deg til det. Jeg mener faktisk det er et sunnhetstegn at du reagerte, for det er ikke og skal ikke være "piece of cake" å se et døende menneske for første gang.

Anonymous poster hash: e7411...e5c

[AnonymBruker]

En person er døende, og du velger å fokusere på noe så ubetydelig som at du nesten kaster opp?

Hva er vel å nesten kaste opp i forhold til det å dø? Du kan gå hjem etterpå, og glemme det hele, men for den andre personen var dette slutten på alt. Slutten på hele livet, den andre skulle ikke våkne opp til neste morgen, skulle ikke se barna sine igjen noen gang.

Anonymous poster hash: 149d6...e85

[Fame]

En person er døende, og du velger å fokusere på noe så ubetydelig som at du nesten kaster opp?

Hva er vel å nesten kaste opp i forhold til det å dø? Du kan gå hjem etterpå, og glemme det hele, men for den andre personen var dette slutten på alt. Slutten på hele livet, den andre skulle ikke våkne opp til neste morgen, skulle ikke se barna sine igjen noen gang.

Anonymous poster hash: 149d6...e85

Dear Lord. Give me the strength to keep fighting.

[AnonymBruker]

En person er døende, og du velger å fokusere på noe så ubetydelig som at du nesten kaster opp?

Hva er vel å nesten kaste opp i forhold til det å dø? Du kan gå hjem etterpå, og glemme det hele, men for den andre personen var dette slutten på alt. Slutten på hele livet, den andre skulle ikke våkne opp til neste morgen, skulle ikke se barna sine igjen noen gang.

Anonymous poster hash: 149d6...e85

Eh? Hva er dette for noe tull?

Anonymous poster hash: e1c11...ce8

[Djungelvrål]

Helt normalt, når du har jobbet i noen år løfter du ikke et øyelokk engang når et gammelt og sykt menneske endelig slippper...

[Sillicious]

En person er døende, og du velger å fokusere på noe så ubetydelig som at du nesten kaster opp?

Hva er vel å nesten kaste opp i forhold til det å dø? Du kan gå hjem etterpå, og glemme det hele, men for den andre personen var dette slutten på alt. Slutten på hele livet, den andre skulle ikke våkne opp til neste morgen, skulle ikke se barna sine igjen noen gang.

Anonymous poster hash: 149d6...e85

Så typisk AnonymBruker - svar!

Skal snu hele greia og bli rappkjeftet. Like gøy hver gang

[AnonymBruker]

Hvorfor blir så mange tråder med til dels avorlig tema sporet av og man begynner med personangrep ol.? Dette blir jeg som fersk bruker her inne kvalm av! Sorry, men dette hjertesukket hører vel heller ikk til i tråden, her?

Anonymous poster hash: 3b514...ad1

[sinne]

Det er helt normalt å få en type reaksjon av slikt, et døende menneske forandrer seg og det er mange inntrykk å ta inn.

Det går nok over etterhvert og pass på at det blir på dine "premisser" at du går inn, sitter hos og steller denne personen, Ikke at du føler deg kastet eller tvunget inn i det. Jeg personlig synes det er veldig fint å være nær og å kunne holde de i hånden, stelle og gi de en verdig avsluttning. Men som sagt, aller reagerer forskjellig og noen får en fysisk reaksjon. Fint om du har noen av kollegaene dine å snakke med dette om

En reaksjon er jo også et tegn på at man har omtanke om den som ligger i sengen.

[Gjest PTR]

Nå jobber ikke jeg i helsevesenet, men kan fortelle at jeg spontant kastet opp i en lignende situasjon.

Jeg fikk også der og da dårlig samvittighet for å ha gjort det.

[AnonymBruker]

Det høres ganske normalt ut for meg. Det blir bedre med tiden. Jeg lurer på om du fikk en slik reaksjon fordi du ikke helt var forberedt på situasjonen? Det er veldig viktig at mer erfarne ansatte prøver å forberede best mulig og forklare hvordan det kan være å stelle en døende, ikke bare kaste folk ut i det. Men igjen, helt normalt og du venner deg til det. Jeg mener faktisk det er et sunnhetstegn at du reagerte, for det er ikke og skal ikke være "piece of cake" å se et døende menneske for første gang.

Anonymous poster hash: e7411...e5c

Jeg har vært borte en liten stund, så jeg ble kastet rett ut i det og visste ikke engang at det var som det var med pasienten

-TS

Anonymous poster hash: 517cb...9a6

[Brunhilde]

Jeg har vært borte en liten stund, så jeg ble kastet rett ut i det og visste ikke engang at det var som det var med pasienten

-TS

Anonymous poster hash: 517cb...9a6

Jeg tror du reagerte helt normalt, og jeg syns det er positivt at du har følelsene med deg i jobben din. Jeg tror du gjør en bedre jobb når du tør å føle!

Det blir nok lettere etter hvert, men det er klart at det å møte en døende pasient for første gang er tøft, spesielt når det var noen som betydde noe spesielt for deg.

Håper det går bra med deg nå!

[Djungelvrål]

En person er døende, og du velger å fokusere på noe så ubetydelig som at du nesten kaster opp?

Hva er vel å nesten kaste opp i forhold til det å dø? Du kan gå hjem etterpå, og glemme det hele, men for den andre personen var dette slutten på alt. Slutten på hele livet, den andre skulle ikke våkne opp til neste morgen, skulle ikke se barna sine igjen noen gang.

Anonymous poster hash: 149d6...e85

Hvis denne personen var gammel, var det naturlig. Alle skal dø.

[SmallTalk]

En person er døende, og du velger å fokusere på noe så ubetydelig som at du nesten kaster opp?

Hva er vel å nesten kaste opp i forhold til det å dø? Du kan gå hjem etterpå, og glemme det hele, men for den andre personen var dette slutten på alt. Slutten på hele livet, den andre skulle ikke våkne opp til neste morgen, skulle ikke se barna sine igjen noen gang.

Anonymous poster hash: 149d6...e85

Hva slags svar er dette? TS fikk tydelig sjokk, holdt nesten opp å kaste opp pga dette og lurer på om dette er normalt. Og ja, TS, det er helt normal å bli kvalm dersom man får et skikkelig sjokk, noe du tydeligvis gjorde.

[AnonymBruker]

Hva slags svar er dette? TS fikk tydelig sjokk, holdt nesten opp å kaste opp pga dette og lurer på om dette er normalt. Og ja, TS, det er helt normal å bli kvalm dersom man får et skikkelig sjokk, noe du tydeligvis gjorde.

For meg som er pårørende til en ung døende kreftpasient så føltes det faktisk støtende å lese hovedinnlegget her.

Anonymous poster hash: 45c35...a87

[AnonymBruker]

For meg som er pårørende til en ung døende kreftpasient så føltes det faktisk støtende å lese hovedinnlegget her.

Anonymous poster hash: 45c35...a87

Det er da på ingen måte støtende? Det er en normal reaksjon.

Anonymous poster hash: c1034...296

[SmallTalk]

For meg som er pårørende til en ung døende kreftpasient så føltes det faktisk støtende å lese hovedinnlegget her.

Anonymous poster hash: 45c35...a87

Hvorfor det?

TS er ganske så fersk i jobben sin, hadde en pasient hun kom godt over ens med og liker godt, er borte en stund, kommer tilbake på jobb og finner ut at pasienten er døende. TS får tydeligvis sjokk av dette, blir kvalm av sjokket hun får (ikke av den døende pasienten) og lurer nå på om dette er vanlig og om det vil bli bedre med tiden.

Dette betyr at TS bryr seg om pasienten sin. Hva er støtende med dette?

Endret 31. juli 2014 av SmallTalk

[AnonymBruker]

For meg som er pårørende til en ung døende kreftpasient så føltes det faktisk støtende å lese hovedinnlegget her.

Anonymous poster hash: 45c35...a87

Blir du støtt av at noen har fått et så godt forhold til en døende pasient at hun blir så lei seg at hun får en fysisk reaksjon da hun skjønner at han er døende?

Jeg blir selv kvalm når jeg opplever noe som opprører meg veldig, f.eks dødsfall i familien, kjærlighetssorg, depresjon - så din reaksjon er nok ganske så normal TS. Arb.giver kunne kanskje ha håndtert dette bedre med tanke på at du er ganske fersk i jobben osv.

Anonymous poster hash: 73225...b22

[Gjest PTR]

Dette betyr at TS bryr seg om pasienten sin. Hva er støtende med dette?

Det skjønner nok bare de som ikke vet hvordan det er å bry seg om noen.

Jeg synes det er veldig mye rare svar her i tråden. Håper ikke TS tar det til seg.