Jeg liker ikke barn

[Cata]

Føler så absolutt det samme. Hver gang jeg har med små barn å gjøre så takker jeg både meg selv og skjebnen for at jeg hadde vett nok til å ikke bli mor. Større barn kan riktignok være OK, men før de når skolealder er de stort sett bare....slitsomme.

[AnonymBruker]

Føler så absolutt det samme. Hver gang jeg har med små barn å gjøre så takker jeg både meg selv og skjebnen for at jeg hadde vett nok til å ikke bli mor. Større barn kan riktignok være OK, men før de når skolealder er de stort sett bare....slitsomme.

Er heller ikke spesielt glad i unger. Men jeg syns de kan være spennende vesener fram til ca skolealder. Fra da og til de blir tenåringish, syns jeg de fleste er ufyselige vesener. Masete, skal ha all oppmerksomhet, utspekulerte og omtrent umulig å føre en normal samtale med. Tenåringer, derimot, syns jeg kan være riktig så festlige og interessante mennesker.

Anonymous poster hash: 04ef0...0ad

[AnonymBruker]

Er heller ikke spesielt glad i unger. Men jeg syns de kan være spennende vesener fram til ca skolealder. Fra da og til de blir tenåringish, syns jeg de fleste er ufyselige vesener. Masete, skal ha all oppmerksomhet, utspekulerte og omtrent umulig å føre en normal samtale med. Tenåringer, derimot, syns jeg kan være riktig så festlige og interessante mennesker.

Anonymous poster hash: 04ef0...0ad

Og ja, jeg er barnefri. Og har en tendens til å bli tante Sofie når foreldrene ikke gidder å ta tak i ungene sine selv.

Anonymous poster hash: 04ef0...0ad

[AnonymBruker]

Hvem liker bråkete og kravstore barn? Det er foreldrene som gjør dem til slitsomme barn. Jeg har barn selv, men er ikke overbegeistret for andres bårkete barn.

Men hvorfor skrive at du ikke liker barn på et Barn og familieforum? Den skjønner jeg ikke. Det er nemlig mange slike tråder her inne.

Anonymous poster hash: b3e69...4a7

[AnonymBruker]

Men hvorfor skrive at du ikke liker barn på et Barn og familieforum? Den skjønner jeg ikke. Det er nemlig mange slike tråder her inne.

Anonymous poster hash: b3e69...4a7

Det er underforumet der tråden hører hjemme.

Det ble nylig fremmet forslag av en bruker på Ris og ros om at det burde opprettes et underforum for frivillig barnløse her - det ble ledd og fjaset og hetset vekk som for smalt og sært.

Så dermed må slike tråder stadig postes her, ser det ut til. Og tråden tar jo definitivt opp en problemstilling som handler om barn, selv om du ikke liker den eller ser relevansen.

Anonymous poster hash: 96789...10a

[Aomame]

Vel.

Dette er jo et typisk politisk korrekt innspill i en slik diskusjon.

Men sammenlikningene dine stemmer ikke, da. Barn i visse aldre/i ulike utviklingsstadium har som gruppe likheter som er målbare mht språkbeherskelse, motorikk, evne til konsentrasjon etc. Og generelt er barn mer uforutsigbare fysisk enn voksne som er edru og ellers oppfører seg normalt.

Anonymous poster hash: 96789...10a

Joda, men alle barn er ikke i samme utviklingsstadium og det er store forskjeller innad i ulike aldersgrupper. Alle femåringer er ikke like, og ettåringer er ikke like som tolvåringer. Derfor synes jeg det blir en teit generalisering.

[Gjest Inggolf]

Uttrykket "mine barn og andres unger" ligger det virkelig noe i...

Før trodde jeg det bare var en teit klisjè som absolutt aldri kom til å gjelde meg.

Jeg fikser ikke andres unger jeg heller, men det ER noe helt annet med "mine egne"!

Man kan helt sikkert ikke tro det før man plutselig faktisk opplever det selv...

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å være MED barn er vel mer korrekt. Det blir alltid bråk og de blir alltid oppmerksomhetens sentrum.

Anonymous poster hash: 3308c...7e7

[AnonymBruker]

Joda, men alle barn er ikke i samme utviklingsstadium og det er store forskjeller innad i ulike aldersgrupper. Alle femåringer er ikke like, og ettåringer er ikke like som tolvåringer. Derfor synes jeg det blir en teit generalisering.

Adjektivet "teit" kan man ikke argumentere mot, nei.

Anonymous poster hash: 96789...10a

[AnonymBruker]

Det mest ufordragelige av alt er voksne som ikke liker barn men har barn selv, og mener det er de eneste barna på planeten som er veloppdragne.

Selv om de egentlig et blitt så favorisert og forsvart av foreldrene at de for alle andre virker som det helt motsatte

Jeg er veldig glad i barn selv, men har full forståelse for at ikke alle andre er det.

To av mine venninner er skikkelig "anti-unger" og himlet med øynene hvis babyen min gråt da de var på besøk.

Nå har de selv fått barn, og ungene deres er de mest krevende barna jeg har vært borti!! Men det er jo fordi "de har lært det i barnehagen" eller "sønnen min skriker ikke for å få viljen sin, han er bare veeldig følsom stakkars"..

Gi meg styrke!!!!

Anonymous poster hash: c5f9c...266

[Silfen]

Føler så absolutt det samme. Hver gang jeg har med små barn å gjøre så takker jeg både meg selv og skjebnen for at jeg hadde vett nok til å ikke bli mor. Større barn kan riktignok være OK, men før de når skolealder er de stort sett bare....slitsomme.

Selv veloppdragne barn kan føles slik, spesielt for barnløse, tror jeg.

[AnonymBruker]

Likte heller ikke barn før jeg ble far. Skydde de som pesten, og hadde ikke en gang holdt en baby før jeg holdt datteren min for første gang.

Sier seg selv at man blir glad i sitt eget barn, men farskapet har virkelig åpnet øynene mine for hvor fantastiske barn er: fulle av liv, nysgjerrighet og energi. Synes det er kjempestas å omgås barn og leve meg inn i deres virkelighet.

Når det gjelder "drittunger" kan jeg sitere samboeren min, som jobber som lærer: "alle problemsakene jeg har vært innvolvert i via jobben kan uten unntak relateres rett tilbake til foreldrene".

Anonymous poster hash: 17980...e61

[Aomame]

Adjektivet "teit" kan man ikke argumentere mot, nei.

Anonymous poster hash: 96789...10a

Ja, nå fikk du meg virkelig til å tenke over standpunktet mitt med dine nyanserte argumenter. Innlegget mitt innholder til info flere ord enn ordet "teit".

Jeg synes det er helt i orden å foretrekke selskap av voksne. Det er en ærlig sak. Men å gå derfra til å si at man ikke liker noen mennesker under (la oss si) 16 år blir i overkant generaliserende.

[AnonymBruker]

Ja, nå fikk du meg virkelig til å tenke over standpunktet mitt med dine nyanserte argumenter. Innlegget mitt innholder til info flere ord enn ordet "teit".

Jeg synes det er helt i orden å foretrekke selskap av voksne. Det er en ærlig sak. Men å gå derfra til å si at man ikke liker noen mennesker under (la oss si) 16 år blir i overkant generaliserende.

Takk i like måte.

Det andre innlegget ditt inneholdt ikke nye momenter i forhold til det første. Innleggene i tråden om det å ikke like barn er mer nyanserte enn det du argumenterer mot - du forholder deg kun til den generelle tittelen, virker det som. Det blir noe stråmannsaktig. Ingen tviler på at også barn er individer.

Anonymous poster hash: 96789...10a

[AnonymBruker]

Joda, men alle barn er ikke i samme utviklingsstadium og det er store forskjeller innad i ulike aldersgrupper. Alle femåringer er ikke like, og ettåringer er ikke like som tolvåringer. Derfor synes jeg det blir en teit generalisering.

Poenget er at uansett er det endel personer som synes det er slitsomt å være i nærheten av barn, og ikke liker dem noe særlig. Ett eller tolv år, og uansett personlighet.

Anonymous poster hash: 8a9c5...745

[AnonymBruker]

Når barn bråker irriterer jeg meg mer over foreldrene enn barna.

Det er utrolig mange idiotforeldre rundt omkring som med største selvfølgelighet lar barn hyle,grise og herje fritt ute blant folk.

Synes egentlig mest synd på disse barna,som ikke har skikkelige foreldre.

Anonymous poster hash: 625e6...c8e

[Gjest Gjest_Piiiip]

Kjenner meg godt igjen. Likte faktisk ikke barn jeg heller før jeg fikk mine egne eller rettere sagt jeg liker mine egne og takler andres barn, men du ser ikke meg gå oppi andre unger og nusse på små babyer. Kan se på dem fra avstand

[Gjest brutal_mann]

Hvis vi snakker om glade barn som leker med hverandre og ikke kaster ting i hodet på folk så er dette en av de få tingene jeg takler også på dager jeg er i skikkelig dårlig humør.

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 31 Jul 2014 - 17:09, said:

Satt på toget i dag, og bak meg satt en familie med to små barn. Mye skriking og hoing. Og foreldre som snakket "babyspråk" til ungene.

Jeg kjente på meg selv at...gudsjelov har jeg ikke barn. Kan ikke si jeg ikke fordrar unger, men har abolutt null interesse for de. Feks å sitte der å snakke babyspråk til de. Flere som føler det samme eller er dette unormalt?

Anonymous poster hash: 50e25...417

Barn er som måker. De skriker og oppfører seg som dyr.... neida, det er bare de uoppdragne ungene som ligner på måker De som hoyer og skriker gjør det fordi de har foreldre som ikke forstår hva de skal gjøre som foreldre.

Vi har barn som vi er stolte av. De oppfører seg fint samtidig som de har fått lov å være barn ut fra den alderen de er i når de var mindre. Nå er de blitt store og vi er like stolte over dem i dag. Vi ser at det er vår tilstedeværelse og oppdragelse som lærte dem hvordan de skal oppføre seg ovenfor andre mennesker.

Tror ikke du ikke liker barn. Det er nok foreldrene du ikke liker.

Vi har aldri snakket babyspråk. Vi har tatt ansvar for a

[AnonymBruker]

Jeg er litt motsatt, liker som oftest ungene bedre enn foreldrene når det gjelder tog- og flyturer.

Også når jeg ikke hadde barn selv.

Sure bråkebøtter er sure bråkebøtter uansett hvilken alder.

Anonymous poster hash: ff003...ac8