AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #1 Skrevet 31. juli 2014 Satt på toget i dag, og bak meg satt en familie med to små barn. Mye skriking og hoing. Og foreldre som snakket "babyspråk" til ungene. Jeg kjente på meg selv at...gudsjelov har jeg ikke barn. Kan ikke si jeg ikke fordrar unger, men har abolutt null interesse for de. Feks å sitte der å snakke babyspråk til de. Flere som føler det samme eller er dette unormalt? Anonymous poster hash: 50e25...417 12
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #2 Skrevet 31. juli 2014 Helt normalt. Anonymous poster hash: 0dac6...775 2
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #4 Skrevet 31. juli 2014 Helt normalt. Jeg takler nesten bare mine egne barn, holder avstand til de fleste andre. Vi prøver å ta mest mulig hensyn til våre omgivelser ved ikke å presse oss på andre med rotet, bråket og sølet vårt. Anonymous poster hash: 8a9c5...745 1
Tabris Skrevet 31. juli 2014 #5 Skrevet 31. juli 2014 Jeg liker heller ikke barn. Har liten tålmodighet med ståk og støy fra barn, selv om jeg selvsagt vet at det er helt naturlig og at de ikke oppfører seg som noe annet enn det de kan gjøre. 5
Duckie Skrevet 31. juli 2014 #6 Skrevet 31. juli 2014 Samme her. Bare vent, snart kommer det noen med "du kan ikke ikke like barn, du var barn en gang du og, får ingen barn går ikke samfunnet fremover, barn har like stor rett som deg til å være i offentligheten blablabla". Greit nok det, men jeg liker fortsatt ikke å sitte ved siden av hylende unger som sprenger trommehinnene mine eller snørrer på tingene mine. 16
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #7 Skrevet 31. juli 2014 Samme her. Bare vent, snart kommer det noen med "du kan ikke ikke like barn, du var barn en gang du og, får ingen barn går ikke samfunnet fremover, barn har like stor rett som deg til å være i offentligheten blablabla". Greit nok det, men jeg liker fortsatt ikke å sitte ved siden av hylende unger som sprenger trommehinnene mine eller snørrer på tingene mine. Skjønner meg heller ikke på folk som sier det der.. "du har også vært barn en gang." Ja og so what? Husker at da jeg var barn ville jeg bare bli voksen, feste og shoppe som de voksne gjorde for det så gøy ut. Anonymous poster hash: ffd43...09c 3
Silfen Skrevet 31. juli 2014 #8 Skrevet 31. juli 2014 Satt på toget i dag, og bak meg satt en familie med to små barn. Mye skriking og hoing. Og foreldre som snakket "babyspråk" til ungene. Jeg kjente på meg selv at...gudsjelov har jeg ikke barn. Kan ikke si jeg ikke fordrar unger, men har abolutt null interesse for de. Feks å sitte der å snakke babyspråk til de. Flere som føler det samme eller er dette unormalt? Anonymous poster hash: 50e25...417 Det er ikke normalt. Men dessverre, så vet du sikkert at det er veldig mange idiotiske voksne. Man kan ikke forvente at barna deres blir noe bedre.
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #9 Skrevet 31. juli 2014 Jeg har to barn selv på 4 og 5 som jeg elsker, men kjenner at jeg ikke har mye til overs for andres barn, nei... Anonymous poster hash: 11748...d64
Aomame Skrevet 31. juli 2014 #10 Skrevet 31. juli 2014 Jeg synes det er litt spesielt å si at man ikke liker barn. Det blir litt som å si at man ikke liker kvinner, folk som er mørke i huden eller som bor i Oslo. Barn er ingen homogen masse. De er mennesker som varierer i personlighet og væremåte som andre grupper mennesker. 4
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #11 Skrevet 31. juli 2014 Jeg synes det er litt spesielt å si at man ikke liker barn. Det blir litt som å si at man ikke liker kvinner, folk som er mørke i huden eller som bor i Oslo. Barn er ingen homogen masse. De er mennesker som varierer i personlighet og væremåte som andre grupper mennesker. Vel. Dette er jo et typisk politisk korrekt innspill i en slik diskusjon. Men sammenlikningene dine stemmer ikke, da. Barn i visse aldre/i ulike utviklingsstadium har som gruppe likheter som er målbare mht språkbeherskelse, motorikk, evne til konsentrasjon etc. Og generelt er barn mer uforutsigbare fysisk enn voksne som er edru og ellers oppfører seg normalt. Anonymous poster hash: 96789...10a 11
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #12 Skrevet 31. juli 2014 Jeg synes det er litt spesielt å si at man ikke liker barn. Det blir litt som å si at man ikke liker kvinner, folk som er mørke i huden eller som bor i Oslo. Barn er ingen homogen masse. De er mennesker som varierer i personlighet og væremåte som andre grupper mennesker. Vel, jeg mener det er helt forståelig å si det, siden det er slik jeg føler det. Uansett om personligheten varierer er de fortsatt barn, med alt det fører med seg. Anonymous poster hash: 8a9c5...745 1
mara2012 Skrevet 31. juli 2014 #13 Skrevet 31. juli 2014 Jeg var/er ukomfortabel med å snakke babyspråk til mitt eget barn til og med, så ja, helt normalt.
Gjest SoccerPlayer Skrevet 31. juli 2014 #14 Skrevet 31. juli 2014 (endret) Helt normalt. Jeg liker heller ikke bråkete skrikerunger. Skal snart bli far selv og skal ikke la ungen min bli bråkete og vill. Eneste babyer skriker jo mye, men det er nå bare sånn. Babyskrik kan jeg takle. Det er bare søtt. Men ikke når ungene blir eldre og skarpere i stemmen. Huff! At noen unger blir veldig ville, masete, og bråkete er foreldrene sin feil mener nå jeg. Kommer an på hvilken oppdragelse de får/har fått. Har sett mange snille og rolige unger. Unger som jeg vet har fått skikkelig god oppdragelse. Mamma og pappa var også streng med meg og søstera mi når vi var små. Vi fikk ikke lov å bråke ute blant andre folk. Det fikk vi gjøre hjemme når vi lekte. Endret 31. juli 2014 av SoccerPlayer
Gjest Iddy Skrevet 31. juli 2014 #15 Skrevet 31. juli 2014 Helt normalt. Jeg liker heller ikke bråkete skrikerunger. Skal snart bli far selv og skal ikke la ungen min bli bråkete og vill. Eneste babyer skriker jo mye, men det er nå bare sånn. Babyskrik kan jeg takle. Det er bare søtt. Men ikke når ungene blir eldre og skarpere i stemmen. Huff! At noen unger blir veldig ville, masete, og bråkete er foreldrene sin feil mener nå jeg. Kommer an på hvilken oppdragelse de får/har fått. Har sett mange snille og rolige unger. Unger som jeg vet har fått skikkelig god oppdragelse. Mamma og pappa var også streng med meg og søstera mi når vi var små. Vi fikk ikke lov å bråke ute blant andre folk. Det fikk vi gjøre hjemme når vi lekte. Ok, du tror babyskrik er søtt. Det er mulig det er søtt for turister, men ikke for de som bor i landet. Dere var aldri ute å lekte med andre barn? Du forstår det at det er helt normalt at barn er litt ville, masete og bråkete, mens det motsatte er ganske unormalt og en kraftig markør på at noe ikke helt stemmer. Jeg håper du tenker gjennom dette en gang til, og leser litt om hvordan det er å være et barn.
Gjest SoccerPlayer Skrevet 31. juli 2014 #16 Skrevet 31. juli 2014 (endret) Ok, du tror babyskrik er søtt. Det er mulig det er søtt for turister, men ikke for de som bor i landet. Dere var aldri ute å lekte med andre barn? Du forstår det at det er helt normalt at barn er litt ville, masete og bråkete, mens det motsatte er ganske unormalt og en kraftig markør på at noe ikke helt stemmer. Jeg håper du tenker gjennom dette en gang til, og leser litt om hvordan det er å være et barn. Ja babyskrik er søtt. Jeg kommer kanskje til å mene noe annet når jeg blir vekket om nettene av det Så klart var vi å lekte med andre barn, men nå mener jeg barn som er helt ville og bråkete i tog, busser, fly, kafeer, på butikker, på besøk hos andre osv... Går an for foreldre å få de til å oppføre seg på sånne plasser som barn ikke skal gå rundt å herje. Ute på lekeplasser, med andre barn, hjemme og sånne plasser barn kan bråke så mye de vil er jo så klart greit. Endret 31. juli 2014 av SoccerPlayer
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #17 Skrevet 31. juli 2014 Helt normalt. Jeg liker heller ikke bråkete skrikerunger. Skal snart bli far selv og skal ikke la ungen min bli bråkete og vill. Eneste babyer skriker jo mye, men det er nå bare sånn. Babyskrik kan jeg takle. Det er bare søtt. Men ikke når ungene blir eldre og skarpere i stemmen. Huff! At noen unger blir veldig ville, masete, og bråkete er foreldrene sin feil mener nå jeg. Kommer an på hvilken oppdragelse de får/har fått. Har sett mange snille og rolige unger. Unger som jeg vet har fått skikkelig god oppdragelse. Mamma og pappa var også streng med meg og søstera mi når vi var små. Vi fikk ikke lov å bråke ute blant andre folk. Det fikk vi gjøre hjemme når vi lekte. Les tråden om barnepass du. I følge enkelte er høflige unger nevrotiske. Anonymous poster hash: 8a9c5...745
Gjest SoccerPlayer Skrevet 31. juli 2014 #18 Skrevet 31. juli 2014 Les tråden om barnepass du. I følge enkelte er høflige unger nevrotiske. Anonymous poster hash: 8a9c5...745 Så høflige unger er helt galt? For en verden vi lever i, og blir flau av at voksne folk sier sånt.
Gjest Badebuksa Skrevet 31. juli 2014 #19 Skrevet 31. juli 2014 Ta det rolig, er garantert noen som misliker deg og
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #20 Skrevet 31. juli 2014 Les tråden, så forstår du hvorfor det finnes usmakelige unger. Anonymous poster hash: 8a9c5...745
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå