Gå til innhold

Grip dagen!


CarpeDiem

Anbefalte innlegg

Kjære Carpe Diem

:dagens-rose::dagens-rose::dagens-rose:

Det er ikke mange mennesker forunt å berøre så mange kjente og ukjente mennesker gjennom å dele en så sterk historie som din.

Er sikker på at denne Dagboken vil bli stående som et manifest over din styrke og åpenhet gjennom den tiden du kjempet mot sykdommen, for livet.

Gjennom din styrke har mange av oss fått et rikere liv

Hvil i fred , vil alltid huske deg for at du feiret livet midt oppe i alt det vanskelige.

:dagens-rose::blomst::dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

nå har jeg fulgt dagboken din i ett år..det har vært utrolig spesielt for meg å få lov å følge kampen din..faren min som også døde av kreft måtte bli lest for av oss på slutten ...vet at han beundret deg voldsomt..tror du klarte å gi han ett anna syn på hvordan man skulle klare å leve med sykdommen..

nå er dere begge på ett mye bedre sted men hjerte mitt blør for dere begge... :cry::cry:

kjære fam til cd, dere har min dypeste medfølelse..

ingen ord kan beskrive det dere nå går i gjennom..

hvil i fred carpe diem :dagens-rose::dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjesta

Jeg er så full av tanker. Tanker, følelser og ord som jeg må sortere før jeg skriver dem her.

Jeg tenker på deg, CD. Alt du har kommet til å bety for meg. Jeg tenker på gode dager, oppturer og nedturer. Latter, gråt, optimisme på dine vegne, og den redselen jeg sjøl følte da jeg skjønte hvilken vei det gikk denne gangen.

Jeg tenker på mot. Det finnes ikke mange som deg CD. Der andre gjemmer seg i sjølmedlidenhet delte du livet med oss. Du sloss ikke bare for ditt eget liv og din egen famile. Du sloss jo for oss også!

Jeg tenker at livet er urettferdig. Jeg vet at alle dine nærmeste trengte mer tid sammen med deg. Jeg tror nok at du også trengte mer tid sammen med dem. Du var redd, sa Magnhild... Du ville ikke vært redd om du hadde vært helt klar, hadde du vel, CD?

Jeg er sint! Sint på systemet som aldri klarte å fange deg opp. Systemet som lot kreften spise deg opp, og ikke reagerte før det var for seint.

Jeg sørger. Jeg sørger på en måte jeg aldri trodde jeg kunne sørge over et menneske jeg aldri fikk lære å kjenne. Samtidig bobler latteren i meg. Boblende latter lurer seg fram når jeg tenker på morsomme episoder du har fortalt oss om.

Jeg tenker på barna dine, mannen din, søsken, mor... Det mangler en vegg hjemme hos dem nå, men jeg tror du kan føle deg trygg på at det går bra med dem. Det er nemlig ikke bare du som er enestående CD. Du har også en enestående familie som tar vare på sine som du tok vare på dem.

Du kan sove trygt nå CD. Jeg lovde deg en gang at jeg ville bære deg den dagen du ikke lenger kunne gå. På samme måte må du få hvile nå.

Takk for at du fantes, CD. Takk for at du brukte det vonde til noe godt.

Takk for at du hver dag minte meg om hvor sårbart livet er.

:dagens-rose:

Kjære Magnhild:

Takk for at du har latt oss delta i CD's liv når hun ikke har klart å være her sjøl.

Takk for at du har åpna døra også inn til ditt liv, gjennom CD og boka hennes.

CD har fått hvile nå, mens dere, hennes nærmeste, fortsatt har en lang og tung vei å gå. Som jeg lovde å bære CD, lover jeg å være en støtte for deg. Du kjenner meg ikke, men jeg lover. Så mye betyr dere faktisk. Ikke bare for meg, men for mange, mange mennesker.

:dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Mayamor

Det er med tungt hjerte at jeg leser at du er gått bort.

Jeg kjente ikke deg annet enn gjennom Magnhild og her på Kg og gjennom artikkelen i KK.

Du har gjort mer inntrykk på mange med ditt liv gjennom dine altfor få år enn de fleste av oss rekker gjennom en livstid!

Magnhild; du har mistet en far og en søster på så kort tid. :troest:

Mamman til CD; enke og tap av en datter. :troest:

Ta godt vare på hverandre og den fantastiske mannen til CD + barna.

Har ikke ord, men dere er i tankene mine.

Hvil i fred, CD. :dagens-rose:

Varme klemmer fra Mayamor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pjusk

Jeg skal tenne et lys for deg i kveld, CD. Og jeg skal tenne et for familien din!

Hvil i fred - jeg vil aldri glemme deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig trist at det skulle ende slik.

Jeg har fulgt med i dagboken lenge.

Hvil i fred, min dypeste medfølelse.

:dagens-rose::dagens-rose:

Endret av Abr@xas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Må fortelle om den fantastiske mannen CD har.

Han er jo bare helt super, men det visste vi jo allerede.

Uansett:

I går var det jo som alle vet lørdagskveld. En kveld hvor man koser seg hjemme med familien, god mat, snop og kanskje en film eller noe på tv. Mannen tok da med seg DVD spiller, stakk innom Forum video og kjøpte to nye filmer, dro innom kinarestaurant og tok med take away og handlet inn litt snop og brus. Opp på sykehuset til CD, koblet opp DVD så der satt de med kinesisk take away, snop, brus og gode filmer! Er ikke det bare helt supert!??!? Så kult! Nesten som lørdag hjemme... Sykehus er kjedelig hele tiden, men lørdagskveld er det bare kjempekjedelig. Super mann!!

Måtte bare hente frem igjen denne, for jeg har ikke klart å bli kvitt tanken på hvor viktig den opplevelsen må ha vært. Hvor godt det må være for CD-mannen og vite at han gjorde dette, og at de fikk den kvelden sammen. Og så bra det må ha vært for CD og få denne opplevelsen også med seg. Kjenner at jeg er glad for dem begge to, for at de fikk den kvelden og mange andre små gode øyeblikk sammen selv om det gikk mot slutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hvil i fred.. :dagens-rose:

I kveld tennes lys til minne om en tapper jente :cry:

Endret av Kipa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære CD!

Så er endestasjonen din nådd.

Vi har vært gode venninne i mange år nå. Vi har delt mye både i gjengen og de gangene jeg plukket deg opp på vei til "treff". Det var alltid så kjekt å være den som hentet og kjørte deg, da fikk vi litt ekstra tid til å prate sammen om små hverdagslige ting som var viktig der og da. Selv før du ble syk var du flink å se det positive i hverdagen.

Jeg tenker ofte på den gangen jeg traff dere tilfeldig på legekontoret rett etter at du hadde fått diagnosen din. Jeg var der for en bagatell i det lange løp, likevell var det du og mannen som trøstet meg. Det var egentlig bare typisk dere, men det viste meg hvilken enorm styrke og varmhet dere hadde for deres medmennesker.

Jeg er så lei meg for at jeg har vært for langt borte til å kunne hjelpe deg og følge deg på nært hold gjennom kampen din. Jeg er taknemlig for at jeg har fått tatt del i tankene dine gjennom denne dagboken og utallige sms.

Du er fysisk borte fra oss nå, men du kommer til å leve videre gjennom de to nydelige barna dine, og i hjertene til alle oss som var så heldig å få bli kjent med deg. Vi skal huske deg og snakke om deg så ofte at bilde av deg ikke kommer til å blekne. Du er fortsatt en del av gjengen.

Jeg er veldig glad i deg!

Klem fra Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...