Tenåringer i hus

[:-) anna]

Dette et et skikkelig syteinnlegg men jeg er så provosert at jeg bare må få skrevet det ned.

Har en tenåring (stesønn) i hus som er rimelig "tenåringsk" for tida. Husker jo for så vidt hvordan det var, men GUD så provoserende det kan være likevel.

Han har nemlig en tendens til å bare "ta seg til rette". Det vil si at han bare forsyner seg med ting (mine ting) uten å spørre. Plutselig var toalettveska mi borte... (Den er kjønnsnøytral, dyr og veldig kul) - den hadde han tatt uten å spørre. Dagen etter oppdager jeg at han hadde vært i min sokkeskuff og tatt de nyinnkjøpte treningssokkene mine. (Og ettersom jeg bruker str 38 og han 46 var jo ikke de sokkene brukelige for meg mer... og han burde vel ha innsett at de ikke var brukelige for ham i utgangspunktet.) Han bruker opp stylingproduktene mine, og bruker av den dyre frisørshampoen min som passer til min hårtype men ikke hans. Når jeg kjøpte en tre-pack herre-t-skjorter som jeg skulle gi bort, hadde han plutselig bare åpnet pakken og tatt en av dem.

Og når jeg sier fra at han faktisk kan spørre først så blir HAN sur på meg og går ut og smeller med døra. "Jada GREIT, jeg har faktisk fått det med meg nå... i en dritsur tone." Og den som står igjen og føler seg som en drittsekk er meg. Og neste gang det samme skjer er det samme reaksjonen.

For øvrig reagerer han slik på de fleste andre ting også.

Merker at jeg nesten ikke tør snakke til ham lengre fordi jeg bare får glefsing tilbake. Han har for øvrig de samme tendensene med resten av familien. Opplever det meste som kritikk. Og kan si rimelig sure ting til broren sin på tre, som naturligvis ikke skjønner noe som helst. Men faren opplever det ikke så slitsomt som jeg gjør. (Sikkert noe med at jeg er stemor og føler at jeg må legge mer innsats i å ha et godt forhold til ham. Med far-sønn kommer mye mer av seg selv.)

Kan noe være så snill og si at dette er noe som går over snart... Eventuelt komme med gode råd til hvordan det kan takles best mulig.

[Gjest Seleena]

For det første så er ikkje DU drittsekk, men det er din stesønn som går OVER grensa. Han virker jo heilt bortskjemt i mine auger!

Kva seier far hans til dette då? Om han har betre innflytelse på han, kvifor har ikkje han ein snakk med han då?

Klart er dette ein vanskeleg fase, vi har jo alle vore gjennom dette, men det du beskriver her er jo ikkje akseptabelt.

Kva med å spandere pizza på han ein kveld på peppes for å "mjuke" opp stemninga litt? Berre dåke to? Om han ikkje syntes det er flaut då.....

Kor lenge har du kjent denne guten?

[Gjest Madam Felle]

Vet ikke om jeg kan komme med så mange gode råd, men kan si såpass at han blir nok voksen en gang han også.

Men jeg ville aldri latt han bare spasere vekk uten at han hadde forstått hva jeg sa til han. For lar du han få lillefingeren tar han hele hånden, go det beste du kan gjøre er å være skikkelig konsekvent. La han få konsekvenser for det han gjør ved at du fjerner noe du vet han er glad i. Da kanskje han lærer, for uansett om du er stemor eller ikke så skal du ikke la han få oppføre seg som han vil.

[Gjest Anki]

Stakkars deg, det hørtes ikke lett ut! Skjønner godt du blir irritert. Synes du har gjort det som vel er det beste: Nemlig fortelle at du synes det er dumt at han bare tar tingene dine. Han hadde nok ikke syntes at det var så gøy hvis du tok deg til rette i hans skuffer og skap heller?...

Nå har jeg ikke noen tenåringer ennå, men husker selv en episode som jeg er flau over ennå. Jeg hadde laget mat til min bror og meg, og da han sa at dette var jo godt, greier jeg å si: Typisk! Så du er nødt til å kommentere at det var godt, fordi du hadde vel regnet med at det ikke var det ja??! Snakk om bitchy lillesøster, broren min skjønte jo ikke bæret! Ikke jeg heller egentlig, var bare hissig og sur uten grunn. Så sånn er det å være tenåring antar jeg! :-?

Kanskje du kan ta det opp med faren slik at han sier litt om hva som er tillatt og ikke i familien? Kjenner litt på den selv at jeg ikke vil legge meg for mye oppi oppdragelsen av stebarn, samt tror jeg barna setter pris på at det ikke blir mas fra meg, heller oppfordring fra far...

[LilleBille]

Du er opplagt ingen drittsekk.. .. men jeg skjønner veldig godt følelsen.

Tenåringer er en prøvelse.. - aldeles uspiselige i det ene øyeblikket .. og det eneste du har lyst til er å enten ta den ene og denge den andre med .. eller kneble dem og låse dem inne ... - men så er de verdens hyggeligste og mest omtenksomme .. - og helt til p kose glugg i hjel..

Ofte er det ikke en gang vrang vilje at de bare tar seg tilrette .. og så bare slipper alt ned .. der det faller seg.. har følelsen av at det er evnen.. at ikke hodet henger med..

Skjønner jo veldig godt at det er ekstra vanskelig for seg som stemor -for ting vil vel ofte oppleves som ekstra negative om de kommer fra deg.

Jeg har ikke akkurat samme situasjon, men har tenåringer hjemme .. som alltid opplever at det er mamma som maser/bråker/krever innsats osv.. mens når de er hos pappa er det mye mer service.. (en kveld i uken og annenhver helg).. og ingen plikter.

Det er klart at faren nok bør bidra litt ekstra i forhold til hans oppførsel.. da det blir feil om det er du som er "bitchy" hele tiden.. men det er vel egentlig veldig typisk ungdom .. og vil gå over.. (ikke at det hjelper når du står der og har mest lyst å kaldkvele gutten.. men )

[:-) anna]

Du har helt rett Lille Bille. Han kan være verdens snilleste også. Vaske hele andre etasje så det er fullstendig strøkent. Ta med broren sin på sykkeltur bare de to og kjøpe is til ham.

Vi har vanligvis et veldig bra forhold... men av og til :evil:

Det er nok humørsvingingene som hører alderen til. Og han er vel ikke verdens flinkeste til å takle kritikk kan man si. Det virker nesten som om han ikke greier å høre annet enn at det kommer kritikk. Hva jeg sier, hvordan jeg sier det og om det er rettmessig går ikke inn i det hele tatt.

Pappaen hans blir irritert han også og har sine kontroverser med ham... med samme resultat som meg. Så nå har han en taktikk på å le litt av ham istedet når de sure meldingene kommer. Riste på hodet å si: "Beklager jeg glemte visst at du var tenåring... det var naturligvis HELT urimelig av meg å be deg om å sette tallerkenen inn i oppvaskmaskina etter deg. Jeg kan ikke fatte hva jeg tenkte på som kom med så krass og ondskapsfull kritikk av mitt førstefødte barn" o.s.v

Vi lengter etter bedre tider og unner ham tenåringsbarn selv når den tid kommer.

[LilleBille]

Vi lengter etter bedre tider og unner ham tenåringsbarn selv når den tid kommer.

.. skadefryd er jo den eneste sanne fryd...

[Gjest Embla s]

Du er definitivt ingen drittsekk i allefall, :-) Anna :klemme:

Skjønner imidlertid godt at dette er ekstra vanskelig når du er stemor, jeg tror i allefall jeg ville følt det vanskeligere som stemor enn som kjødelig mor, når det blåser ekstra hardt..

Men uansett kan du jo fokusere på at dere har kjent hverandre, og vært glad i hverandre lenge, det er jo ikke som at pappan hans pluttselig har fått en ny, sur dame som er "kjip" på sin toalettmappe og sine sokker. (hvis du skjønner hva jeg mener). Det blir vel mer som at "alle er kjipe, ingen skjønner noen ting (og deriblant du)". (høres ganske typisk fjortis ut :oops: )

Uansett - du har jo et lite problem, Anna. Skikkelig irriterende å ikke kunne ha disse tingene i fred. Syns du skal si fra i klartekst at uansett hvor glad du er i ham, er du nødt til å vite at dine personlige eiendeler får være i fred.

Så får du bare stålsette deg, og vente på bedre tider (for de kommer jo )

[Gjest Virvel]

Han der høres akkurat ut som min 17 år gamle lillebror... Han også "tar seg til rette", som du sier, bare går og forsyner seg av alt mulig rart. Jeg har prøvd å forklare ham at hvis han bare spør før han tar, så unngår han at vi blir sinte, for det er klart at han får låne hvis han bare ber om det. Men når han for eksempel tar med seg min discman på skolen uten å spørre om lov, og jeg tror at jeg har mistet den, da blir jeg sinna. Dumme, dumme ungen. :evil: Også skal han jo naturligvis alltid ha rett, og holder på sitt selv om han vet at alle andre også vet at han tar feil. Åååhhhhh så slitsom han kan være...! Og ååååååh så glad jeg er for at jeg ikke er tenåring mer, jeg føler meg så ferdig med det nå. Jeg var nok en skikkelig tålmodighetsprøve selv da jeg var litt yngre. Særlig da jeg var rundt 15-16 kranglet jeg mye med foreldrene mine, men nå har jeg et kjempegodt forhold til dem begge to (så det er håp, anna!), og det er bare brodern som ødelegger husfreden.

[Gjest Anonymous]

Han får sikkert lommepenger av foreldrene sine. Hvis han "stjeler" dine ting, så avkrev ham erstatning. Da vil han fort lære at man ikke skal rappe andres ting.

Kan dessverre ikke trøste deg så mye, min bror er over 30 og glefser like ille enda

[Gjest Virvel]

Var det til meg, Gjest? Haha, som om han hører på meg, du... Hvis jeg hadde krevet penger av ham for å ta tingene mine, hadde jeg vel fått meg en på trynet. Dessuten får han bare lommepenger hvis han gjør husarbeid e.l., noe han sjelden gjør, ergo har han aldri penger. Forresten har han faktisk stjålet penger av både meg og foreldrene mine tidligere, men han ble tatt hver eneste gang, og har vel omsider skjønt at det ikke nytter. Men jeg er litt bekymret for ham... Han har i grunnen alltid hatt litt problemer med "mine ting og dine ting". Da han var liten var han fæl til å overtale vennene sine til å bytte leker med ham, enda de egentlig ikke ville, og så fikk vi sinte telefoner fra diverse mødre. Han har liksom aldri skjønt helt det der med at man ikke bare kan ta det man har lyst på... :-?

[Twigi]

Kjære Anna! Du er ikke urimelig, men Madam Felle har helt rett i at dette må få konsekvenser for ham! Hvis ikke, vil han bare fortsette.

Har også tenåringer i huset, og de har også tendenser til å bare forsyne seg. Det er kanskje fordi de alltid har kunnet gjøre det, som barn, men nå ser vi det bedre fordi det forsyner seg av andre og dyrere ting.......

Det er kjempeflott at dere har det bra sammen, og at du ser de positive tingene han gjør. Skryt uhemmet av det! Da lærer han etterhvert at det ikke bare er kjeft å få. Men vær beinhard når han gjør urimelige ting. Krev erstatning for sokkene - han kommer til å bli dritsur, men da gjør han det ikke igjen.

Når han er på skolen, kan du romstere litt rundt i skapet hans - hvis han reagerer, kan du bare si at du lette etter noen av tingene dine, og du regnet med å finne det der. Hvis han har en krukke med hårvoks, ta den med inn på nattbordet ditt, slik at han ikke finner den når han skal style seg før skolestart - du trengte den jo, ikke sant

Dette spørs litt på alderen hans, forresten. En 17-åring skjønner dette bedre enn en 14-åring, som gjerne er litt ferskere og mer ukontrollert i dette hormonhelvetet.

Men det kommer ikke til å slutte hvis ikke du setter grenser nå! Da kommer han til å stikke innom og hente rene sokker hos deg når han er 25 og ikke har rent tøy

[la Flaca]

Stesønn eller ei. Tenåringsfakter eller ei. Ikke søren om mora mi hadde tolerert at jeg tok i bruk HENNES ting, og gikk i HENNES skuffer i oppveksten. Jeg ser ingen grunn til at du skal tolerere slikt bare fordi du ikke er biologisk mor!

Dersom faren ikke ser dette som noe problem er det vel hans sak. Mange fedre er rimelig tolerante overfor slikt (så lenge man ikke tjuvlåner barbermaskina). Tror jeg ville belaget meg på å ta det slaget på egen hånd. Men sørget for inndragelse av lommepenger en periode dersom det gjentok seg. Hadde ihvertfall gitt blaffen i om jeg ble upopulær fordi jeg sa fra!

[Gjest Anonymous]

Ja, det er slik det er. En periode bruker gutta mere enn jentene når det gjelder ting i badskapet.

Jeg hadde min shampoo gjemt langt vekk.

Tror ikke han er utypisk. Verden dreier seg bare om dem en periode.

Åpner du munnen for å si noe, så e dem dritsur som du skriver. De kan være j....egoistisk en periode.

trodde jeg skulle bli gal-