Fadderuke når man er alenemor

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva jeg ville gjort selv, men med en på 1,5 år som nettopp begynner i barnehage som kommer det til å bli tøft for barnet først og fremst. Det er mange nye inntrykk å bli vant til.

Jeg kjenner meg igjen som hva beskrives over her og, som at jeg har har hatt perioder hvor jeg gjerne skulle vært fri og frank som alle på min alder. Men jeg skjønner godt hva du mener med nettverksbygging. Det er ganske viktig å få til. Jeg har lite med nettverk selv, og det har gjort at jeg har gått i kjelleren flere ganger fordi at livet som alenemor føles veldig ensomt.

Anonymous poster hash: 8112f...d97

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva jeg ville gjort selv, men med en på 1,5 år som nettopp begynner i barnehage som kommer det til å bli tøft for barnet først og fremst. Det er mange nye inntrykk å bli vant til.

Jeg kjenner meg igjen som hva beskrives over her og, som at jeg har har hatt perioder hvor jeg gjerne skulle vært fri og frank som alle på min alder. Men jeg skjønner godt hva du mener med nettverksbygging. Det er ganske viktig å få til. Jeg har lite med nettverk selv, og det har gjort at jeg har gått i kjelleren flere ganger fordi at livet som alenemor føles veldig ensomt.

Anonymous poster hash: 8112f...d97

Ja jeg er helt enig. Det jeg tenker er jo at det kanskje er greit å ha noen å omgås med på dagtid. Når man studerer så er jo ikke alle dager helt like og man har ofte litt fritid på dagen mens barnet er i barnehagen. Det er da jeg tenker det hadde vært greit å ha noen å dra på kafe med, trene med lese til eksamen med osv.. Da føler man iallefall at man får sitt daglige behov for sosial kontakt dekt, og det føles ikke så forferdelig tomt og ensomt å tilbringe kveldene hjemme.

De man tilbringer tid med kan jo så klart også ha barn, men det er ikke noe krav da disse type aktivitetene på dagtid ikke krever tilrettelegging for barn osv.. + at det alltid er koselig å ha noen å finne på ting med i helger når man (kanskje) har barnefri og kanskje noen å dra på ferie med.

Og jeg tror faktisk ikke det er så dumt å av og til omgås folk som ikke har barn, eller gjøre ting som ikke er relatert til barn. det er vel sånn man kan greie å balansere livet sånn at alenemortilværelsen ikke går helt opp i halsen.

- ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1

[Jade]

Finn frem ukesplanen for fadderuken. Snakk med familien din og barnefar, og forklar at det er fadderuke hvor du ønsker å delta på en del, og om de synes det er greit å sitte ekstra masse barnevakt denne uken da dette er uken da man gjerne blir kjent med hverandre. Så kan de si når de er ledig og har anledning og lyst til å passe.

Og så koser du deg med god samvittighet de kveldene du har fått barnevakt!! Barnet ditt kjenner vel både barnefar og familien din godt, så det vil vel bare være kjekt for barnet

[Gjest ashanti]

Jeg finner det underlig at du baserer hele din framtid på fadderuka, eller fylleuka. Fadderuka med fest og fyll består stort sett av unge mennesker uten forpliktelser. Å du leter etter likesinnede, å de finner du ihvertfall ikke på fadderuka. Likesinnede finner du i barnehagen, på lekeplasser og ellers steder der andre småbarnsforeldre er.

Du presterer t.o.m å si at det vil gagne alle om du får delta på fadderuka. Jeg tror heller det er du som baserer livet ditt på fadderuka fordi at du har lyst på en uke med fest og fyll. Du fikk barn tidlig å har kanskje ikke levd "livet" før du fikk barnet, å vil ta igjen det tapte nå...

Anonymous poster hash: b21d2...99c

Wow. Det var litt av en kommentar. La meg gjette, du er 45 år og har et barn på samme alder som TS?

Har merket at de som har fått barn ekstremt sent av en eller annen grunn er veldig bitre på de som har valgt å få barn i mer normal alder. Det går an å ha to tanker i hodet på én gang - det er lov å ta seg halvveis barnefri én uke for å knytte kontakter som kan være gode å ha utover året, mens barnet er hos pappaen sin! I all verdens rike! Noen oppfører seg som om barn får hjerneskader av å ikke være bundet fast til mamma 24/7 til de er langt oppi tenårene. Ikke spesielt sunt!

[Gjest Marsvinet]

Mange universiteter har egne opplegg for unge foreldre og avholdspersoner i fadderuka. Du vil sansyneligvis få info om dette på den første dagen. Lykke til

[Gjest RockOn]

men alle er ikke like sånn.. jeg trenger det ekstra dyttet som jeg har erfart at en fadderuke gir. Men flott for deg at det ordnet seg !!

- ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1

Jeg er ikke sånn jeg heller. Så det går nok bra skal du se

[Vinduskarmen]

Nyt fadderuka, og skaff deg barnevakt til de arrangementene du vil på

Husk at også studentene uten barn ofte også kunne tenke seg å bli kjent med deg, og inviterer de deg med til ting på dagtid, så gjør det ingenting at barnet er med. Vi hadde ei jente i vårt kull som gjerne tok med seg sine små gutter, og det var kjempegøy! Både for de og for oss. Mor fikk slappe av og prate med venner, mens ungene ble aktivisert og fikk løpe rundt på stranda med en haug med kjempeivrige "barnevakter". Du kan hvertfall finne likesinnede (som ble nevnt over her...) både i fadderuka, på skolen, på lekeplassen, i barnehagen eller på biblioteket. :)

[AnonymBruker]

Var i omtrent samme situasjon som deg da jeg gikk tilbake til skolebenKen som 21 åring og alenemor. Jeg valgte å droppe hele fadderuka, fordi jeg tenkte at de jeg blir kjent med der uansett ikke er på samme sted i livet som meg..

Dessuten var det en stor overgang for barnet mitt å begynne i bhg... Så ho trengte en del ekstra oppmerksomhet og omsorg i den perioden.

Derfor satset jeg heller på å bli kjent med de i klassen min gjennom resten av skolegangen, og skaffe bekjentskaper gjennom andre kanaler, som f.eks enestående familier. Du burde sjekke siden deres og se om de har en gruppa i nærheten av der du bor

Anonymous poster hash: 1a6f5...0fc

[AnonymBruker]

btw. gå og ta deg en bolle..

-ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1

Veldig modent svar til de som ikke gir deg de svarene du vil ha.

Anonymous poster hash: b21d2...99c

[AnonymBruker]

Wow. Det var litt av en kommentar. La meg gjette, du er 45 år og har et barn på samme alder som TS?

Har merket at de som har fått barn ekstremt sent av en eller annen grunn er veldig bitre på de som har valgt å få barn i mer normal alder. Det går an å ha to tanker i hodet på én gang - det er lov å ta seg halvveis barnefri én uke for å knytte kontakter som kan være gode å ha utover året, mens barnet er hos pappaen sin! I all verdens rike! Noen oppfører seg som om barn får hjerneskader av å ikke være bundet fast til mamma 24/7 til de er langt oppi tenårene. Ikke spesielt sunt!

Å hva mener du er normal alder å få barn i?

Hvis jeg nå hadde vært 45 år, hatt barn på samme alder som ts (22 år), så vil det si at jeg hadde vært 23 år da jeg fikk barn. Er man spesielt gammel når man får barn ved 23 års alder? Mener du at man skal få barn som 16 åring for å være normal?

Jeg tror du dreit deg sjøl på leggen litt der

Anonymous poster hash: b21d2...99c

[AnonymBruker]

Ja jeg er helt enig. Det jeg tenker er jo at det kanskje er greit å ha noen å omgås med på dagtid. Når man studerer så er jo ikke alle dager helt like og man har ofte litt fritid på dagen mens barnet er i barnehagen. Det er da jeg tenker det hadde vært greit å ha noen å dra på kafe med, trene med lese til eksamen med osv.. Da føler man iallefall at man får sitt daglige behov for sosial kontakt dekt, og det føles ikke så forferdelig tomt og ensomt å tilbringe kveldene hjemme.

De man tilbringer tid med kan jo så klart også ha barn, men det er ikke noe krav da disse type aktivitetene på dagtid ikke krever tilrettelegging for barn osv.. + at det alltid er koselig å ha noen å finne på ting med i helger når man (kanskje) har barnefri og kanskje noen å dra på ferie med.

Og jeg tror faktisk ikke det er så dumt å av og til omgås folk som ikke har barn, eller gjøre ting som ikke er relatert til barn. det er vel sånn man kan greie å balansere livet sånn at alenemortilværelsen ikke går helt opp i halsen.

- ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1

Jeg er enig med deg, men litt usikker på om jeg tenker fadderuken er det riktige stedet og gjøre det. Jeg knakk helt i to fordi jeg fikk alenemortilværelsen langt i halsen, og fortsetter å knekke i perioder av det. Det er noe dritt med den ensomheten som tar deg på kvelden fordi at du ikke kan gjøre som alle andre lengre.

Anonymous poster hash: 8112f...d97

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, men litt usikker på om jeg tenker fadderuken er det riktige stedet og gjøre det. Jeg knakk helt i to fordi jeg fikk alenemortilværelsen langt i halsen, og fortsetter å knekke i perioder av det. Det er noe dritt med den ensomheten som tar deg på kvelden fordi at du ikke kan gjøre som alle andre lengre.

Anonymous poster hash: 8112f...d97

Om fadderuken er riktig sted å gjøre det vet man aldri (iallefall ikke hvis man ikke har prøvd), men jeg har fått erfare tidligere at det kreves mye mer å gjøre det utenom fadderuka. Men jeg er jo litt sjenert da

Jeg velger å ha den innstillingen at jeg skal være åpen og bli kjent med flest mulig i fadderuka, og det er hovedmålet. Tror man kan komme langt med den rette innstillingen og å bare skifte litt perspekrtiv av og til

-ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, men litt usikker på om jeg tenker fadderuken er det riktige stedet og gjøre det. Jeg knakk helt i to fordi jeg fikk alenemortilværelsen langt i halsen, og fortsetter å knekke i perioder av det. Det er noe dritt med den ensomheten som tar deg på kvelden fordi at du ikke kan gjøre som alle andre lengre.

Anonymous poster hash: 8112f...d97

Btw, jeg knekker også i perioder av alenemortilværelsen, den er tøff, mye tøffere enn man tror. og jeg har nå gått 1,5 år hjemme alene med en ekstremt aktiv unge i påvente av barnehageplass. Jeg gleder meg bare til å få en viss form for mening i hverdagene igjen :D

Det jeg har merket i det siste, er at det er de aller verste stundene når man er helt på bunn at man virkelig ser ut til å skape positiv forandring. Vi er heldig som har denne muligheten, det er utrolig hva man kan klare. og vi kan gi oss selv klapp på skuldrene for det kreves faktisk en enorm psyke for å takle det vi gjør

-ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1

[FrkHumle]

Å hva mener du er normal alder å få barn i?

Hvis jeg nå hadde vært 45 år, hatt barn på samme alder som ts (22 år), så vil det si at jeg hadde vært 23 år da jeg fikk barn. Er man spesielt gammel når man får barn ved 23 års alder? Mener du at man skal få barn som 16 åring for å være normal?

Jeg tror du dreit deg sjøl på leggen litt der

Anonymous poster hash: b21d2...99c

Var nok en litt dårlig formulert setning, jeg tolker det som La meg gjette, du er 45 år og har et barn på samme alder som barnet til TS?

Så jeg tror du misforstår, innlegget gir jo ingen mening om din tolkning stemmer.

[AnonymBruker]

Var nok en litt dårlig formulert setning, jeg tolker det som La meg gjette, du er 45 år og har et barn på samme alder som barnet til TS?

Så jeg tror du misforstår, innlegget gir jo ingen mening om din tolkning stemmer.

Så du gir meg skylden for feiltolkning av ditt dårlig formulerte innlegg Det var jo ganske snedig av deg...

Å nei, jeg er ikke 45 å har barn på alder med ts sitt barn. Det ville vært galskap å sette barn til verden når man er såpass voksen.

Anonymous poster hash: b21d2...99c

[AnonymBruker]

Ts, hva vil du egentlig med denne tråden? Bortsett fra at du vil ha det bekreftet fra andre at det er helt ok at du bruker en hel uke på fadderuka?

For de av oss som ikke gir deg de svarene du vil ha, svarer du på en frekk måte. Så egentlig hadde du ikke trengt å opprette denne tråden.

Anonymous poster hash: b21d2...99c

[AnonymBruker]

Du svarer fortsatt ikke på når barnet begynner i barnehage. Dersom barnet begynner rett før, eller i fadderuken, ville jeg tilbrakt mest mulig tid sammen med barnet på ettermiddag/kveld, slik at tryggheten for barnet opprettholdes. Det er selvfølgelig det viktigste her, ikke om du får et mer eller mindre sosialt nettverk av å feste en uke. Om du skal være borte fra barnet hele dagen (mens barnet er i barnehagen) og i tillegg være borte ganske mange kvelder i løpet av en uke, så vil barnet mest sannsynlig preges av dette. Man merker det faktisk veldig ofte på barn som har foreldre som reiser mye i jobben, feks offshorearbeidere. Barnet kan utagere, innagere, bli veldig klengete og trenge mye oppmerksomhet, det kan "straffe" forelderen ved å foretrekke andre omsorgspersoner osv. En slik periode vil være svært krevende for barnet ditt, og deg selv.

Anonymous poster hash: 3ad6e...848

[FrkHumle]

Så du gir meg skylden for feiltolkning av ditt dårlig formulerte innlegg Det var jo ganske snedig av deg...

Å nei, jeg er ikke 45 å har barn på alder med ts sitt barn. Det ville vært galskap å sette barn til verden når man er såpass voksen.

Anonymous poster hash: b21d2...99c

Det er ikke mitt innlegg.

[AnonymBruker]

Hvilken by skal du studere i?

-ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1

Haha, var selvsagt "hvor" det skulle stå i mitt innlegg. "hva" gir jo null peil på hvorvidt det er i samme by som meg 😝 Trondheim her 😊

Anonymous poster hash: fa779...78d

[AnonymBruker]

Ts, hva vil du egentlig med denne tråden? Bortsett fra at du vil ha det bekreftet fra andre at det er helt ok at du bruker en hel uke på fadderuka?

For de av oss som ikke gir deg de svarene du vil ha, svarer du på en frekk måte. Så egentlig hadde du ikke trengt å opprette denne tråden.

Anonymous poster hash: b21d2...99c

Jeg har jo fått mange gode svar i denne tråden. Gode råd i forhold til hva enkelte mener jeg burde og ikke burde gjøre i forhold til at barnet starter i barnehage osv. Det har vært nyttig for meg, og den ENE personen jeg svarte frekt til skrev et frekt og uvitende innlegg til meg først, ingenting som var kontruktivt, og da følte jeg det var på sin plass å reagere

-ts

Anonymous poster hash: 6ab09...2a1