Irettesett gjerne barnet mitt

[AnonymBruker]

Tusen hjertlig takk til siste innlegg, så slipper jeg å legge meg med klump i halsen. For vi gjør virkelig ALT og da er det godt å høre at andre også sliter med noe lignendeAnonymous poster hash: 78978...ac0

Da kom det en post i mellom som absolutt ble helt feil. Det var til deg med to døtre :-)

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[Gjest BettyBoop]

Ok.

Neste gang skal jeg si fra.

For nå får du det her:

"Unnskyld meg, men dette er faktisk ikke greitt. Om du har et barn som er farlig for andre så la det være igjen hjemme eller hold det i hånden (om nødvendig med makt og lenke) om du absolutt må ha det med deg. For nå forventer jeg at du ber om unnskyldning for at du har latt et uskyldig barn skade en tredjeperson."

For det var en sånn irettesettelse du så for deg, ikke sant ts?

Husk at et barn på fire har aldri skyld for en oppførsel som foreldrene dets har påført det. Om du ikke makter oppdra det selv så står barnevern og psykiatrisk barnehelsetjeneste klar til å hjelpe, så det er ikke noen unnskyldning at barnet "er sånn".

Anonymous poster hash: fd481...b33

barn har individuell persoblighet også. Er ikke alltid de er slemme fordi de er formet slik. Jeg er ikke enig i at alt er foreldrenes feil alltid.

[AnonymBruker]

Hehe, til deg som tror at fireåringer min skader noen, det klarer hun jo ikke. Hun tester grenser, barnevernet bryr seg katten om trasige fireåringer og foreldre som elsker barna sine og oppdrar dem på,en god måte. Vi kan snakkes når du får barn selv ;-)

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[AnonymBruker]

Det var en grunn til at jeg postet som anonym, fordi jeg visste jeg ville få litt pes her inne...

Saken er selvsagt mer kompleks enn som så og nå drar jeg bare frem det som er problemet for meg og om et ønske om at det er lov å gi beskjed når andres barn ikke oppfører seg. Jeg sier fra til nabogutten når han sykler i meg osv... Hensikten min er å si: ikke vær redd for å si fra når andres barn gjør feil.

Jenta mi får masse skryt fra barnehagen og smiler og er blid nesten hele tiden, men ja hun har virkelig noen utbrudd i blant som er slitsom og det jeg selv mener er helt vanlig trass. Hun prøver å lære noe, hun viser at hun trenger grenser, og igjen, da må dere gjerne være med å sette disse grensene

Anonymous poster hash: 78978...ac0

Dette er KG vet du. Alle drama folka samlet seg her.

Og særlig dette med at alle barn som søker negativ oppmerksomhet, alltid gjør det for de ikke får positiv oppmerksomhet, det er nok ikke så enkelt. Noen barn er nok bare mer viljesterke enn andre (som feks at din yngste datter ikke reagerer på samme måte som din eldste på ting du sier/gjør feks).

Men jeg tenker at det kan være mange andre ting, det kan være at hun kjeder seg litt i ferien?

Jeg har en liten en på to år, som da kanskje er mer i en naturlig trasfase enn din kanskje, men likevel så merket jeg at et par uker ut i ferien så begynte det nok å bli litt kjedelig da vi har vært en del hjemme i sommer og nå i denne varmen så blir han litt ekstra irritabel/trassen. Han er sånn som skal kanskje løpe etter pusen og jeg sier at det ikke er lov, da skal han i hvertfall løpe etter pusen og skremme den skikkelig. Og det skal testes og grenser skal sprenges. Men dette er vel i bunn og grunn helt normalt?

For du sier selv at dette er nå i ferien? Dette er ikke et problem som også forplanter seg til feks barnehagen osv?

For ofte så ser du at mennesker med veldig trassete barm er små engler hos andre og i barnehage osv. Jeg var selv sånn. De aller fleste synes jeg var det snilleste og mest veloppdragne barnet de hadde møtt, mens mamma slet seg omtrent ut fordi jeg trasset henne.

Noen ting er faser, noen ting går over a seg selv osv. Ikke alt må blåses opp go gjøres sykelige. Synes DU at dette er mer enn bare en fase akkurat nå, så oppsøker du hjelp på feks helsestasjon. Ikke på kg. Alle vet at kg har en tendens til å skulle rakke ned på alt og alle. Og der hjelper ikke i en situasjon man synes er vanskelig.

Anonymous poster hash: fab5e...e06

[AnonymBruker]

Dette er KG vet du. Alle drama folka samlet seg her.

Og særlig dette med at alle barn som søker negativ oppmerksomhet, alltid gjør det for de ikke får positiv oppmerksomhet, det er nok ikke så enkelt. Noen barn er nok bare mer viljesterke enn andre (som feks at din yngste datter ikke reagerer på samme måte som din eldste på ting du sier/gjør feks).

Men jeg tenker at det kan være mange andre ting, det kan være at hun kjeder seg litt i ferien?

Jeg har en liten en på to år, som da kanskje er mer i en naturlig trasfase enn din kanskje, men likevel så merket jeg at et par uker ut i ferien så begynte det nok å bli litt kjedelig da vi har vært en del hjemme i sommer og nå i denne varmen så blir han litt ekstra irritabel/trassen. Han er sånn som skal kanskje løpe etter pusen og jeg sier at det ikke er lov, da skal han i hvertfall løpe etter pusen og skremme den skikkelig. Og det skal testes og grenser skal sprenges. Men dette er vel i bunn og grunn helt normalt?

For du sier selv at dette er nå i ferien? Dette er ikke et problem som også forplanter seg til feks barnehagen osv?

For ofte så ser du at mennesker med veldig trassete barm er små engler hos andre og i barnehage osv. Jeg var selv sånn. De aller fleste synes jeg var det snilleste og mest veloppdragne barnet de hadde møtt, mens mamma slet seg omtrent ut fordi jeg trasset henne.

Noen ting er faser, noen ting går over a seg selv osv. Ikke alt må blåses opp go gjøres sykelige. Synes DU at dette er mer enn bare en fase akkurat nå, så oppsøker du hjelp på feks helsestasjon. Ikke på kg. Alle vet at kg har en tendens til å skulle rakke ned på alt og alle. Og der hjelper ikke i en situasjon man synes er vanskelig.Anonymous poster hash: fab5e...e06

Jo det har tatt severdig opp i ferien. Vi Jar akkurat vært to uker i syden, med masse bading og hun har fått styre mer på, det er sikkert etterdønningene vi sliter med nå. Helsestasjonen føles unaturlig på dette tidspunktet, men jeg har hatt de i baktankene faktisk

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[AnonymBruker]

Så hvis noen kjører handlevogna inn i deg gang etter gang ville du bare godtatt det hvis det var et barn som gjorde det? Hva ville du gjort hvis det var en voksen/ungdom? For meg handler ikke det der først og fremst om oppdragelse, men hvordan jeg godtar at andre behandler meg.

Nei, jeg ville bedt foreldrene hanke inn ungen sin. Igjen, ikke min oppgave å oppdra andres unger.

Anonymous poster hash: ef287...686

[Sushi]

Nei, jeg ville bedt foreldrene hanke inn ungen sin. Igjen, ikke min oppgave å oppdra andres unger.

Anonymous poster hash: ef287...686

Dette synes jeg er en rar holdning. Selvsagt skal ikke foreldrene heller godta at ungene oppfører seg dårlig mot andre. Men ungene må oppleve at dårlig oppførsel mot AB gjør at AB blir sint, irritert, får vondt, blir lei seg etc., ikke at dårlig oppførsel mot AB gjør at mamma sier "fy". Mamma eller pappa kan heller bidra med en forklaring etterpå. "Dama fikk vondt når du kræsja i henne, derfor ble hun irritert. Sånn må du ikke gjøre!"

Ikke at jeg mener man nødvendigvis MÅ irettesette andres barn om man ikke tør eller har tid, men å ha holdningen "det er ikke min jobb" er rart. Vi må alle bidra hvis samfunnet skal få unger og senere voksne som oppfører seg skikkelig.

[Tabris]

Problemet er jo at hvis jeg opplever en slike fireåring, så har jeg ingen forutsetning for å vite om foreldrene er av typen som TS eller om de er av typen "ikke kjeft på gullungen min".

De eneste gangene jeg gir kommentarer til andres barn er hvis de gjør noe stygt med min hund. Det tolererer jeg ikke og da sier jeg i fra, så får foreldrene være så uenig de bare vil.

[AnonymBruker]

Jeg tror at ditt barn får lite positiv oppmerksomhet. Hun gjør da alt for å skaffe seg omerksomhet og denne blir da negativ.

Er ikke lett å snu trenden men du bør faktisk sette deg ned å prate med henne alene.

si at hvis hun oppfører seg dårlig i butiken får hun ikke se tv,eller får ikke snop etc. Dette bør du si før dere går inn i butikken eller før dere drar.

Du bør også snakke med henne om hva dere skal kjøpes og ta henne med som hjelper. Si foreksepel at hun har ansvaret for å finne melk og leverpostei. Hun vil da ha en konkret oppgave som får positiv effekt for alle =)

Lykke til!

Anonymous poster hash: 51fb3...cf7

[Sushi]

Problemet er jo at hvis jeg opplever en slike fireåring, så har jeg ingen forutsetning for å vite om foreldrene er av typen som TS eller om de er av typen "ikke kjeft på gullungen min".

De eneste gangene jeg gir kommentarer til andres barn er hvis de gjør noe stygt med min hund. Det tolererer jeg ikke og da sier jeg i fra, så får foreldrene være så uenig de bare vil.

For å være ærlig så driter jeg i om foreldrene blir sure - alle har lov til å reagere hvis en unge kjører rett på en med handlevogna si. Man trenger ikke å rope og skrike, men vise at det ikke er greit.

[AnonymBruker]

Flott innlegg, ts. Vi har en ganske lik 4-åring selv. De som tror det hjelper å "sette seg ned og prate med henne i butikken" er velkomne til å prøve. Vi foreldre gjør så godt vi kan, men jeg tror så absolutt at det synker lettere inn hos barn hvorfor de ikke skal gjøre slik, om andre sier fra. Det er jo for at andre ikke skal få vondt/bli lei seg man prøver å lære dem ting, ikke for at de skal være redde for foreldrenes skjennepreken (som hun uansett får). Men det er ikke like lett å forstå for barn om andre ikke sier fra.

Har akkurat vært på ferie der 7-åringen min kalte et annet barn noe lite hyggelig. Moren kom da bort til ham, og sa (på en fin måte) at "vær så snill å ikke si slikt til Nils, han blir faktisk veldig lei seg. Håper du kan huske på det til neste gang dere leker sammen". Jeg ble så glad, og det sa jeg til henne etterpå.

Anonymous poster hash: 85f5b...1ec

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. Jeg skjønner at det er vanskelig å vite hvilken type foreldre et barn har når man skal irettesette. Jeg tror at det er best å gi beskjed når et barn gjør noe feil direkte mot deg, uavhengig av hvordan foreldrene reagerer. Misliker foreldrene det, da virker det som om vi snakker virkelige problemer (som noen her har antydet at jeg har) da overser man jo totalt at barnet kan gjøre feil.

Men som en antydet så fint er det akkurat slik stjerner rundtur maser ikke gjør det, dama får vondt, ikke si det, mannen blir trist blablabla (og jada, jeg bruker konsekvensmetode, med å ta bort leker eller å sitte i ro i 4 minutter) men det er faktisk bra når andre viser at det du nettopp gjordet nå var dumt

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[AnonymBruker]

Vi har fast plass på en camping. Vårt barn tok med seg et annet barn til oss. Det er vi vant med at barnet vårt får mange venner av begge kjønn. Og de kommer gjerne på besøk og det synes vi er greit.

Men en dag kom barnet vårt med en gutt. Han virket jo grei ved første øyekast, men vi så fort at han var av den mere brutale typen. Som måtte bare bryte og prøve å ødelegge leker og ting. Slå med det i bakken, hoppe på det osv. Vi sa ifra til han at han ikke måtte gjøre sånt. og vi sa heller ikke fra på en frekk måte, men fikk bare en sånn frekk og spydig kommentar tilbake. Vi begge ble sjokkerte over oppførselen.

Ropte og brølte til oss også. Da sa jeg du trenger ikke å rope. Men fortsatte i samme dur . Ikke mye respekt for andre voksne.

Hva gjør man med sånt?

Vanligvis så blir jo ungene mere paffe når en annen voksen enn foreldra sier ifra. Så jeg er enig med TS at det kan være greit de voksne sier ifra selv når ungen sparker til dem. Eller oppfører seg dårlig.

Håper virkelig andre voksne tør å si ifra hvis barnet vårt oppfører seg dårlig.

Anonymous poster hash: 47fba...cc2

[Gjest Blåmeis]

De irettesettelsene jeg fikk som barn som jeg husker svært godt var da andre voksne enn mine foreldre irettesatt meg/kjeftet på meg. Fikk skikkelig klump i magen av det, veldig ekkel følelse at vokse du har mer respekt for som barn kjefter på det. Tror jeg gråt litt noen ganger. Selv om det var kjipe opplevelser, så er det slikt barn husker, og slikt barn må tåle.

I frykt for å få kjeft av foreldrene tør jeg ikke si noe annet enn svært vennlige ting eller smile medfølende til foreldre når barn gjør ting mot meg. Ble kastet sand på av et barn på stranda nylig, flere ganger. Jeg stoppet og stirret hardt på han, ventet til han stoppet for at han skulle skjønne at jeg "så han". Det endte med at faren bare satt og så sur ut på meg, som om jeg ikke hadde rett. Aller helst ville jeg sagt til ungen at man ikke gjør sånt. (Det var kasting direkte på meg som sto rett foran i strandkanten.)

[SiMa]

Takk for gode svar. Jeg skjønner at det er vanskelig å vite hvilken type foreldre et barn har når man skal irettesette. Jeg tror at det er best å gi beskjed når et barn gjør noe feil direkte mot deg, uavhengig av hvordan foreldrene reagerer. Misliker foreldrene det, da virker det som om vi snakker virkelige problemer (som noen her har antydet at jeg har) da overser man jo totalt at barnet kan gjøre feil.

Men som en antydet så fint er det akkurat slik stjerner rundtur maser ikke gjør det, dama får vondt, ikke si det, mannen blir trist blablabla (og jada, jeg bruker konsekvensmetode, med å ta bort leker eller å sitte i ro i 4 minutter) men det er faktisk bra når andre viser at det du nettopp gjordet nå var dumt

Anonymous poster hash: 78978...ac0

Off topic. Hva ser du som forskjellen på "konsekvenser" og "straff"? Det du beskriver ville jeg lagt i kategorien straff, men barn skal jo ikke lenger straffes, så alt skal kalles konsekvenser.

Et eksempel jeg selv fikk en gang. Det er vinter. Barnet nekter å ta på seg jakke.

Konsekvens: Hvis du ikke tar på deg jakke kommer du til å fryse.

Straff: Hvis du ikke tar på deg jakke får du ikke se barne-TV.

[Silfen]

Det er konsekvens begge deler. Straff blir det dersom barnet gjør noe uten å få beskjed om konsekvens på forhånd og dermed straffes, syns jeg. Så lenge barnet får beskjed om hva konsekvensen blir av å ikke lytte til beskjeden det får, så er det jo selvvalgt dersom barnet ikke hører, iallfall når de er gamle nok til å skjønne utfallet av beskjeden.

[AnonymBruker]

Hvis jeg irettesetter noen er det foreldrene. Det er deres oppgave å gripe inn.

Anonymous poster hash: d5d2c...1c7

[AnonymBruker]

Hvis jeg irettesetter noen er det foreldrene. Det er deres oppgave å gripe inn. Anonymous poster hash: d5d2c...1c7

skal ikke barn lære seg å se konsekvenser av sine handlinger, eller er det bare foreldre som kan lære et barn det...

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[AnonymBruker]

Jeg kjeftet en gang på en unge som hev en katt ned fra en trapp. Det gikk greit med katten, men jeg ble skikkelig sint. Ungen var ikke gammel, ca 4 år, men tipper han var gammel nok til å vite at man ikke gjør slikt. I alle fall lærte han det da. Dessverre kom moren han til "unnsetning" og reddet ham, da jeg nok kjeftet noe høylydt.

Anonymous poster hash: eac15...299