LINK Oslo

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaring med dette opplegget? Jeg har brutt med psykiateren min og trenger å prøve ut noe annet.

Anonymous poster hash: f05c2...b5c

[AnonymBruker]

Jeg svarer fordi jeg selv har erfaring med brudd med terapeuter. Hos meg kom det etterhvert frem at det hadde med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse å gjøre. Det visste jeg ikke de gangene jeg brøt. Det er et typisk mønster med ustabile relasjoner, sinne, angst, der oppfatningen av en person kan skifte fra "hvitt" (at man idylliserer personen) til "svart" (man demoniserer personen).

Det er min erfaring at det er bedre å jobbe med relasjonsbruddet til psykiateren. Det kan være en kjempeviktig problematikk som gjorde at du brøt. Om du jobber med det sammen med psykiateren, kan det være veldig viktig og lærerikt. Psykiateren din skjønner helt sikkert at det kan ligge ulik problematikk bak nruddet.

Selvhjelpsgrupper kan være et fint supplement, men det egner seg nok for de med lettere problematikk, som kanskje er i en livskrise o.l. Nå vet jeg ikke om det er tilfellet hos deg.

Anonymous poster hash: b717c...4d8

[AnonymBruker]

Tusen takk for svaret ditt. Jeg vet ikke om du kommer til å lese dette, men om ikke annet kan jeg ta skrivingen nå som litt egenterapi og klargjøring...

Jeg har absolutt et mønster med å trekke meg unna alt og alle, inkludert behandlere, og veksler generelt ofte mellom følelser av hat og av kjærlighet. Grunnen til at jeg brøt, var at jeg følte at han overhodet ikke så meg, og at vi kom helt skjevt ut. Jeg begynte hos ham for å få hjelp til å klare meg gjennom hverdagen (holde ut jobben, ta opp studiene igjen), og opplevde at han tok det litt for bokstavelig, og var mer som en tenk positivt-coach. Selv når jeg fortalte om konstante dødstanker (som f.eks. gjør at jeg må snu meg bort fra t-banen når den kommer inn på stasjonen), kom han bare tilbake til jobb og studier og "overflate"-ting. Da det tidsbegrensede jobbengasjementet mitt var over, sa han at "det var hyggelig å snakke med meg", men at han følte at vi ikke hadde et prosjekt, og lurte på om jeg ville fortsette å komme. Det fristet ikke lenger.

Jeg vet ikke, det er min skyld også, men han virket ikke interessert i å komme innover i meg. Det er også mange ting som føles helt utenkelige for meg å snakke om uten å bryte sammen, men han prøvde heller ikke å lokke ut noe. Alt føles temmelig ille nå, men jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å få meg en annen psykiater eller noe som helst.

Anonymous poster hash: f05c2...b5c