Ikke bare jenter som sliter med press

[AnonymBruker]

http://www.nrk.no/ytring/pres_s_tasjonen-ved-a-vaere-mann-1.11830610

Tror vi kan konstatere at ikke bare dere jenter har kroppspress og annet press.

Hva tenker dere jenter om dette? Må mannen i dagens samfunn være "perfekt", med flott, muskuløs kropp, høy utdannelse og ellers et hav av materielle goder?

Jeg er mann, og er så langt unna dette mannsidealet som det er mulig å komme. Jeg er slank, og hater styrketrening. Prioriterer løping. Har ingen problemer med presset om en bra kropp. Akkurat det bryr meg ikke.

Jeg sliter derimot med alt annet, som f.eks det med jobb, utdannelse og sosial status. Jeg har faktisk innsett at det aldri blir familie på meg. Mye av presset har ødelagt meg innvendig og gjort meg motløs.

Jeg lurer på hvordan dette samfunnet vil ende.. Ting blir vel neppe bedre.

Anonymous poster hash: 60d92...77e

[AnonymBruker]

Jeg tror det er blitt en norm hvor begge parter skal se så "perfekte" ut som mulig, dvs slanke og muskuløse kropper, høyt aktivitetsnivå og generelt en sunn livsstil.

For meg personlig setter jeg heller pris på en mann som er glad i mat og kan nyte maten uten å måtte tilbringe dagen etter på et treningsstudio eller får orgasmiske tanker av et kjøttstykke på 420g når han inser hvor mye proteiner som er i det kjøttstykket.

God mat og et hyggelig selskap er bedre enn en som er under press av å ha de største musklene.

Anonymous poster hash: 645c9...b30

[AnonymBruker]

Nei, mannen jeg skal leve livet mitt med må ikke være perfekt ifht kropp, utdannelse, jobb osv. Om han vil trene og ha muskler får han velge selv. Om han er professor eller snekker bryr meg ingenting, så lenge han trives. Det han må være er snill, omsorgsfull, like å ta i et tak, ha humor og stort sett positiv. Finnes mange flotte menn som har dette! Jeg tenker faktisk ikke så mye på om menn kjenner på kroppspresset slik vi damer gjør, men det er det helt sikkert en del som gjør. Trist, men sant.

Anonymous poster hash: 16fea...8dd

[Gjest BrienneOfTarth]

Ja, jeg vil faktisk ha en mann som ikke er så opptatt av å ha den perfekte kroppen hele tiden. Kan gjerne holde seg i form, selv om jeg absolutt ikke ser på det som viktig og vil heller ha en bamse enn en muskelbunt.

Syns det er mye mas nå for tiden om hvor sunn man skal være, og folk er mer opptatt av hvor mye kalorier det er i noe enn om det faktisk er næringsrikt og godt.

Mange tror jo at lettprodukter automatisk er bedre enn de vanlige.

Og ja det er like mye press på menn selv om ingen snakker om det. Kommer vel litt an på hvor mye det påvirker en, men det er vel litt som hos kvinner. At man kanskje gir litt mer faen når man blir litt eldre.

Men det er jo ikke slik at det alltid er like lett å være mann, selv om det er kvinner som blir fremstilt som offeret enda.

[Gjest Riskjeks]

Det er jo stort forventningspress på alle, i alle fall på unge mennesker, uansett kjønn, men det er jo ulike ting som forventes.

Hvorfor har du gitt opp å få en familie, TS?

[AnonymBruker]

Er det i det hele tatt noen (med vettet i behold) som har påstått at ikke gutter også blir utsatt for et umenneskelig kroppspress?

Ts, hvor gammel er du, om du ikke har noe imot å svare? Jeg ble virkelig trist av å lese innlegget ditt.

Anonymous poster hash: bdc88...ead

[AnonymBruker]

Jeg har erfart at jeg tar mye mer enn jeg trodde når jeg faller for en mann. Nåværende var og er overvektig og var at på til arbeidsledig, dog med høyere utdannelse.

Det viktigste for meg er at du trives med deg selv, har vilje til å jobbe og at du har orden på økonomien uansett om den er dårlig eller god.

Anonymous poster hash: 7c98b...da0

[AnonymBruker]

https://www.youtube.com/watch?v=64Ixzp94ksw

Anonymous poster hash: 49926...68d

[AnonymBruker]

Det er jo stort forventningspress på alle, i alle fall på unge mennesker, uansett kjønn, men det er jo ulike ting som forventes.

Hvorfor har du gitt opp å få en familie, TS?

Jeg bare VET hvordan jeg fungerer, og hvor lite drag jeg har på damene. Som ikke er utseenderelatert, men pga de sosiale antennene mine + angst, elendig selvtillit samt mangel på jobb/utdannelse og den manglende motivasjonen og viljen til å bedre situasjonen.

Jeg er ganske lat (selv om jeg trener), og føler den minste ting er et ork. Med andre ord ikke særlig interessant for en kvinne. Jeg vet det er mitt eget problem, men den indre drivkraften til å ta tak finnes ikke.

Anonymous poster hash: 60d92...77e

[AnonymBruker]

Så trist. Jeg er som deg og er kvinne. Jeg er ikke der jeg skulle ønske jeg var. Fra å være en glad jente med nesten bare femmere på vitnemålet og et hav av muligheter, gikk jeg ned på karakterskalaen og siden jeg ikke gikk en profesjonsretta linje, ble karakterer enda viktigere. Jeg så at alle var bedre enn meg og møtte nederlag etter nederlag. Fikk eb del Ber, deretter mange Cer. Også møtte jeg veggen. Fikk D og D og D. All luften var ute av ballongen og jeg slet med i det hele tatt å komme meg ut av huset. Jeg holdt meg for meg selv, tenkte at alle var bedre enn meg. Eksen gjorde livet mitt til et helvete en lang periode, så ble jeg syk, så kom depresjonen. Jeg gikk fra å ha drømmer om noe stort til det å drømme om å bestå eksamen. Jeg var helt nede. Utsatte innleveringer og hadde ikke overskudd til noe jobb ved siden av studiene. Da jeg begynte å studere klarte jeg begge deler, men syntes alltid at jobben ble en uro i studiene. Vanskelig å holde fokus hvis jeg visste at jeg måtte på jobb. Nå har jeg lyst til å pakke det jeg har å stikke. Leve det simpleste liv der det er varmt. Klare meg med lite, jobbe i en bar og høre havet når jeg legger meg. Jeg ser hvordan folk stever og strever for å kjøpe hytte i spania, hytte på fjellet og dyr bil. De har så bare 3 uker å tilbringe på hytta i spania og alt rundt det er et hinsides mas. Linkedin er også til å bli dårlig av. Det er en ok måte å fremelske seg selv. Folk jager etter lykke, men glemmer å leve.

Anonymous poster hash: a4400...a04

[AnonymBruker]

Det jeg skulle frem til er at livet er så ufattelig kort, og da er det helt over. Vi har ikke flere sjanser. Derfor er det så viktig å nyte livet også. Huske å verdsette det rundt en. "Count your blessings". Jeg prøver å tenke at jeg er glad for å ha helsa jeg har, og at jeg mer enn gjerne ofrer drømmejobben for å ha tid til å trene. At jeg er heldig som har så gode foreldre og at jeg ofrer drømmejobben for å ha tid til å være sammen med dem. Jeg er heldig som ikke ble mobbet. Jeg er heldig som hlrer godt. Jeg er god til å lese og lærer språk relativt lett. Dette har gitt meg mye gratis. Jeg tar meg fri til å ha det gøy ig unner meg det. Lykken og roen finner man uavhengig av inntekt og status.

Anonymous poster hash: a4400...a04