AnonymBruker Skrevet 13. juli 2014 #1 Skrevet 13. juli 2014 Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte. Slet mye tidlig i tenårene mine med foreldrene mine. Dårlig forhold, lite kommunikasjon. Da jeg var 15 kom jeg i kontakt med en 24år gammel mann som begynte å flørte med meg, og fikk meg til å føle meg på en helt annen måte enn jeg hadde følt før. De tre første gangene jeg var hjemme hos han stoppet jeg når han ville begynne å fingre meg, men fjerde gangen ga jeg etter. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde dette, men jeg tror det var blanding av spenningen, litt følelsen av å ta ett eget valg, og det å gå imot mine foreldre. Så jeg mistet altså jomfrudommen min i en alder av 15år til en 24åring. Jeg visste ikke hva det ville si, og hvor stort det faktisk var for meg, det å gi jomfrudommen min til en jeg er glad i. Der og da var det bare hurra, utrolig kult osv.. Så nå er jeg her. 2år senere, fått meg en utrolig flott kjæreste på 18år. Men en ting jeg fortsatt ligger og vrir meg om om natten er at jeg ga bort jomfrudommen til en 24åring som løy til meg, tekstet med andre damer mens jeg var i samme rom, og jeg så det ikke før det var for seint. Jeg blir stadig vekk plaget av det. Jeg greier på enn eller annen måte å ikke glemme det. Jeg har lært så mye mer om meg selv ila de siste to årene, og verdisynet mitt på sex er blant det. Før trodde jeg at jeg kjente meg selv og mitt forhold til sex, men nå har jeg ett helt annet forhold. Hadde jeg hatt muligheten ville jeg ventet med sex helt til ekteskap, slik jeg var blitt oppdratt til. Men nå er det jo selvfølgelig forsent. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med tråden, kansje en form for utblåsning. Jeg vet at valget mitt var dumt, og det er kun jeg som kan klandres for dette. Jeg var med på det hele veien. Men dette ødelegger meg så innmari. Vennene mine har kalt meg løs (På en ikke så innlysende måte) fordi de har litt av det samme synet på sex som jeg har fått nå. Når de snakker om at "De vil være rene til sin ektemann" føler jeg meg enda verre. Jeg vet det er dumt, men jeg føler meg virkelig uverdig, skitten, brukt osv.. Jeg tør ikke å snakke til noen om dette, selv ikke kjæresten min (som jeg har ligget med) Tror jeg bare trenger en liten utblåsning her, hvor jeg kan være anonym.. Hilsen 17år gammel jente Anonymous poster hash: 986bd...e2e
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2014 #2 Skrevet 14. juli 2014 Hei, skjønner godt at dette kan plage deg... er ikke å greit å finne ut at den man har åpnet seg til bruker og lyver til deg, men sånn er dessverre livet. Vet det kanskje er vanskelig å legge det fra deg, men istedenfor å tenke så mye på det, kan du jo tenke over at du har en kjæreste nå som gjør deg glad vil jeg tro Heller fokusere på det som skal skje istedenfor å erge deg over det som har skjedd. Dette er jo selvfølgelig vanskelig, og det forstår jeg! Jeg ser ikke på deg som skitten og uverdig, for alle gjør feil i livet sitt, for sånn er nemlig livet, ingen er perfekte! Som jeg pleier å si "alle ting skjer av en grunn" og jeg er sikker på du vokste veldig av dette! Anonymous poster hash: c88d7...127
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå