redd for å gå barn

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at barnet ble tatt ut av hjemmet kun pga foreldrenes diagnose. Det er skjeldent barn blir tatt fra foreldrene uten at andre tiltak er forsøkt også, kanskje foreldrene ikke klarte å gi barnet den omsorgen de skulle og ikke ville samarbeide med bv for å bli bedre?

Ang dine diagnoser så ser jeg det blir sagt mye stygt her, men man kan leve et ganske normalt liv selvom man har diagnose innen autismespekteret, også med pu. Folk forstår ikke at det er et bredt spekter, mennesker med asd er individer de også, selvom de har likhetstrekk som fastsetter diagnosen.

Jeg syns du burde snakke med helsesøster eller lege i forkant mtp at dine diagnoser kan være arvelige, ikke nødvendigvis fordi du ikke vil klare å ta deg av et barn, men fordi det vil kunne bli mye mer krevende enn du kunne se for deg om ditt barn arver din(e) diagnoser.

Har selv et barn med ASD, det er kjempe krevende, men hadde nok vært litt enklere om jeg var litt mer forberedt. Jeg hadde veldig lite kunnskap om autisme før sønnen min fikk diagnose.

Også vil jeg si at du burde ikke se ned på deg selv pga dine diagnoser. Selvom du har ekstra utfordringer så har du også egenskaper som er gull verdt, det er jeg sikker på ser på min sønn og kan ikke tenke meg han noe annerledes, hadde vi fjernet autismen så hadde vi mistet barnet vårt.

Ærlig talt, når begge foreldrene er lettere psykisk utviklingshemmet og moren har autisme i tillegg, så mener du at det kan gå bra å ta seg av et barn? Da er vi dypt uenige. Jeg tviler på at en med autisme og psykisk utviklingshemming kan lese barnets signaler i tilstrekkelig grad. Og for ikke å snakke om takle trassalder og pubertet. Men det er selvsagt et godt råd å snakke med helsepersonell. Jeg gjetter på at de vil bli betenkt.

Anonymous poster hash: ff924...2f9

[AnonymBruker]

Ærlig talt, når begge foreldrene er lettere psykisk utviklingshemmet og moren har autisme i tillegg, så mener du at det kan gå bra å ta seg av et barn? Da er vi dypt uenige. Jeg tviler på at en med autisme og psykisk utviklingshemming kan lese barnets signaler i tilstrekkelig grad. Og for ikke å snakke om takle trassalder og pubertet. Men det er selvsagt et godt råd å snakke med helsepersonell. Jeg gjetter på at de vil bli betenkt.

Anonymous poster hash: ff924...2f9

Anonymous poster hash: c913f...9f7

[Missy1]

Ærlig talt, når begge foreldrene er lettere psykisk utviklingshemmet og moren har autisme i tillegg, så mener du at det kan gå bra å ta seg av et barn? Da er vi dypt uenige. Jeg tviler på at en med autisme og psykisk utviklingshemming kan lese barnets signaler i tilstrekkelig grad. Og for ikke å snakke om takle trassalder og pubertet. Men det er selvsagt et godt råd å snakke med helsepersonell. Jeg gjetter på at de vil bli betenkt.Anonymous poster hash: ff924...2f9

Og du understreker bare poenget mitt om hvor lite kunnskap allmennheten har om disse diagnosene. Du har ikke møtt ts? Det er et bredt spekter og selvom noen med autismediagnose er hjelpetrengende hele livet så betyr ikke det at alle med den diagnosen er det.

Hvis du hadde fått autismediagnose nå så hadde du ikke glemt alt det du kan? Man kan faktisk ha en slik diagnose uten å vite om det, mange får diagnose i voksen alder fordi de har fått barn med den diagnosen og fått utredning selv fordi de kjente seg litt igjen.

[AnonymBruker]

Og du understreker bare poenget mitt om hvor lite kunnskap allmennheten har om disse diagnosene. Du har ikke møtt ts? Det er et bredt spekter og selvom noen med autismediagnose er hjelpetrengende hele livet så betyr ikke det at alle med den diagnosen er det.

Hvis du hadde fått autismediagnose nå så hadde du ikke glemt alt det du kan? Man kan faktisk ha en slik diagnose uten å vite om det, mange får diagnose i voksen alder fordi de har fått barn med den diagnosen og fått utredning selv fordi de kjente seg litt igjen.

Så man må treffe andre her inne for å svare i en tråd?

At autisten ikke vet at han/hun har en diagnose før i voksen alder er ikke så rart. Det gjelder også en del psykisk utviklingshemmede. De har ikke alltid så mye selvinnsikt. Men omgivelsene har nok merket det. Og et eventuelt barn vil nok få merke det. Du kan da ikke mene at det er bra forutsetninger for å bli foreldre!

Wikipedia:

"Autisme er en utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill."

"De fleste som har ASF har problemer med fleksibilitet både i tanker og atferd. Dette vises ofte ved en intens motstand mot alt som er annerledes og sterke protester mot endringer."

Norsk helseinformatikk:

"Sosiale ferdigheter:

- Reagerer ikke på navnet sitt

- Unngår øye-til-øye kontakt

- Motsetter seg å bli løftet opp og kjælt med - skriker for å bli satt ned

- Synes å være uvitende om andres følelser

- Ønsker å leke alene - trekker seg tilbake i sin egen verden eller har påfallende merkelig måte å være sammen med andre på"

Altså ikke de beste forutsetninger for å forstå et lite barn.

Anonymous poster hash: ff924...2f9

[Missy1]

Så man må treffe andre her inne for å svare i en tråd?

At autisten ikke vet at han/hun har en diagnose før i voksen alder er ikke så rart. Det gjelder også en del psykisk utviklingshemmede. De har ikke alltid så mye selvinnsikt. Men omgivelsene har nok merket det. Og et eventuelt barn vil nok få merke det. Du kan da ikke mene at det er bra forutsetninger for å bli foreldre!

Wikipedia:

"Autisme er en utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill."

"De fleste som har ASF har problemer med fleksibilitet både i tanker og atferd. Dette vises ofte ved en intens motstand mot alt som er annerledes og sterke protester mot endringer."

Norsk helseinformatikk:

"Sosiale ferdigheter:

- Reagerer ikke på navnet sitt

- Unngår øye-til-øye kontakt

- Motsetter seg å bli løftet opp og kjælt med - skriker for å bli satt ned

- Synes å være uvitende om andres følelser

- Ønsker å leke alene - trekker seg tilbake i sin egen verden eller har påfallende merkelig måte å være sammen med andre på"

Altså ikke de beste forutsetninger for å forstå et lite barn.Anonymous poster hash: ff924...2f9

Herre, du tenker langt eller? At autisten ikke vet at h*n er autist? Er det ikke da rart at foreldrene aldri reagerte?

Som sagt, jeg har et barn med denne diagnosen selv og vet hva autisme er, jeg vet også at det er et bredt spekter og at diagnosen ikke nødvendigvis betyr at man ikke kan klare seg selv. Mitt barn har en veldig alvorlig grad av denne diagnosen så det er mulig han vil trenge hjelp hele livet sitt, men ikke alle med asd er i den enden av skalaen. Jeg har møtt mange med denne diagnosen og foreldre til barn med denne diagnosen og noen av de ville man ikke gjetta at det var noe "annerledes" med engang.

Ser også den enorme utviklingen mitt barn har hatt etter han fikk nødvendig hjelp og det er faktisk gode forutsetninger for han også, men han er fortsatt liten så vi vet jo ikke.

Det er en enorm forskjell på barneautisme og aspergers f.eks.

Hvis du er så sinnsykt interessert så burde du kanskje lese deg litt bedre opp på denne diagnosen?

[AnonymBruker]

Nå synes jeg dette begynner å spore litt av og bli for dumt.

Begynn gjerne med å lese TS sitt innledende innlegg, så ikke 10 fjær blir til en fugl.

Noen ganger tar man barn fra foreldrene uten å sette inn tiltak i hjemmet fordi vi ser at barnet ikke får god nok omsorg og der man ser at foreldrene ikke evner å ta i mot hjelp eller veiledning fra barnevernet. Dette er heletiden en avveining. Barnevernet har et lovverk å forholde seg til, og må hele tiden bruke menneskelige vurderinger i hver enkelt sak.

Anonymous poster hash: c913f...9f7

[AnonymBruker]

Herre, du tenker langt eller? At autisten ikke vet at h*n er autist? Er det ikke da rart at foreldrene aldri reagerte?

Som sagt, jeg har et barn med denne diagnosen selv og vet hva autisme er, jeg vet også at det er et bredt spekter og at diagnosen ikke nødvendigvis betyr at man ikke kan klare seg selv. Mitt barn har en veldig alvorlig grad av denne diagnosen så det er mulig han vil trenge hjelp hele livet sitt, men ikke alle med asd er i den enden av skalaen. Jeg har møtt mange med denne diagnosen og foreldre til barn med denne diagnosen og noen av de ville man ikke gjetta at det var noe "annerledes" med engang.

Ser også den enorme utviklingen mitt barn har hatt etter han fikk nødvendig hjelp og det er faktisk gode forutsetninger for han også, men han er fortsatt liten så vi vet jo ikke.

Det er en enorm forskjell på barneautisme og aspergers f.eks.

Hvis du er så sinnsykt interessert så burde du kanskje lese deg litt bedre opp på denne diagnosen?

Hva får deg til å tro at jeg ikke vet noe om autisme og utviklingsforstyrrelser? Slutt med stråmannen din. Jeg påstar at mennesker med lettere psykisk utv.hemming og autisme ikke alltid har selvinnsikt, ei heller forutsetninger til å forstå tilstanden sin, at de trenger ekstra oppfølging. Så skal man råde disse til å få barn? Hva er i veien med deg?

Jeg er uenig i påstanden at det kan gå fint å få barn når foreldrene er psykisk utv.hemmede OG den ene har autisme i tillegg. Barnet kan også bli ekstra krevende om det arver tilstandene. Jeg synes faktisk det er uforsvarlig å råde mennesker i denne situasjonen til å få barn. Det sier seg selv at det barnet ikke kommer til å få det godt. Det er oppskriften på tragedie.

En med autisme har ikke samme grad av sosiale kommunikasjonsferdigheter og empati (her innlevelsesevne, evne til å tolke nonverbale signaler) som mennesker uten disse utviklingaforstyrrelsene.

Og jo, jeg tror de fleste oppegående foreldre ville merke at barnet har autisme, at noe er annerledes. Kanskje ikke lettere grad av aspergers syndrom (som nå også kun kalles autisme), men de andre tilfellene vil gjøre at barnet ikke utvikler seg som andre barn.

Anonymous poster hash: ff924...2f9

[Missy1]

Hva får deg til å tro at jeg ikke vet noe om autisme og utviklingsforstyrrelser? Slutt med stråmannen din. Jeg påstar at mennesker med lettere psykisk utv.hemming og autisme ikke alltid har selvinnsikt, ei heller forutsetninger til å forstå tilstanden sin, at de trenger ekstra oppfølging. Så skal man råde disse til å få barn? Hva er i veien med deg?

Jeg er uenig i påstanden at det kan gå fint å få barn når foreldrene er psykisk utv.hemmede OG den ene har autisme i tillegg. Barnet kan også bli ekstra krevende om det arver tilstandene. Jeg synes faktisk det er uforsvarlig å råde mennesker i denne situasjonen til å få barn. Det sier seg selv at det barnet ikke kommer til å få det godt. Det er oppskriften på tragedie.

En med autisme har ikke samme grad av sosiale kommunikasjonsferdigheter og empati (her innlevelsesevne, evne til å tolke nonverbale signaler) som mennesker uten disse utviklingaforstyrrelsene.

Og jo, jeg tror de fleste oppegående foreldre ville merke at barnet har autisme, at noe er annerledes. Kanskje ikke lettere grad av aspergers syndrom (som nå også kun kalles autisme), men de andre tilfellene vil gjøre at barnet ikke utvikler seg som andre barn. Anonymous poster hash: ff924...2f9

Hvis du tolker det som om jeg oppfordrer ts til å få barn så har jeg ordlagt meg feil, evt har du misforstått. Jeg kan ikke si noe om ts er egnet som mor, jeg kjenner jo ikke til hvor mye diagnosen preger henne.

Det jeg mener er at en diagnose ikke er en beskrivelse på en bestemt gruppe mennesker, de er forskjellige de også og spekteret er stort.

Som du sier, aspergers er innen autismespekteret og omtales derfor som autisme, hva vet vi om hvilken side på skalaen ts er på?

Det finnes mange andre mennesker uten noe som helst diagnose som ikke burde fått barn, derfor mener jeg at et ord i en legejournal ikke skal være avgjørende for om man velger å få barn eller ikke, det må jo vurderes utifra mange andre faktorer

Og som jeg sa tidligere, sosiale ferdigheter, kommunikasjon, empati osv, det kan læres. Forskjellen er at for de fleste uten asd lærer seg slike ting naturlig, mens de med autisme trenger hjelp til å lære seg det. For de med "høytfungerende autisme" trengs det kanskje bare trening på det sosiale, kommunikasjon osv, mens for de som er sterkt preget trengs trening på absolutt alt av ferdigheter. Min sønn var helt i sin egen verden før vi begynte å trene med han, var umulig å få kontakt, han snakket ikke noe og prøvde ikke heller, kunne ikke peke, reagerte ikke på lyder rundt seg, klarte ikke spise selv osv. Utviklingen stoppet helt. Nå etter 2år med trening har han kommet langt, han snakker en del, peker, fått noe språkforståelse, klarer praktiske ting, deltar i samlinger, mer kroppskontakt osv. Han er ikke "kurert", men vi ser en enorm progresjon etter ganske kort tid. Så det er ikke sånn at det ikke er håp for hans fremtid selvom han har asd.

Og ja, det er krevende å ha et barn med autisme, men jeg skal love deg at helt friske folk også kan takle det ekstremt dårlig. Om man selv har en slik diagnose og velger å få barn så er man i det minste forberedt på at barnet kan arve denne diagnosen.

[AnonymBruker]

Hvis du tolker det som om jeg oppfordrer ts til å få barn så har jeg ordlagt meg feil, evt har du misforstått. Jeg kan ikke si noe om ts er egnet som mor, jeg kjenner jo ikke til hvor mye diagnosen preger henne.

Det jeg mener er at en diagnose ikke er en beskrivelse på en bestemt gruppe mennesker, de er forskjellige de også og spekteret er stort.

Som du sier, aspergers er innen autismespekteret og omtales derfor som autisme, hva vet vi om hvilken side på skalaen ts er på?

Det finnes mange andre mennesker uten noe som helst diagnose som ikke burde fått barn, derfor mener jeg at et ord i en legejournal ikke skal være avgjørende for om man velger å få barn eller ikke, det må jo vurderes utifra mange andre faktorer

Og som jeg sa tidligere, sosiale ferdigheter, kommunikasjon, empati osv, det kan læres. Forskjellen er at for de fleste uten asd lærer seg slike ting naturlig, mens de med autisme trenger hjelp til å lære seg det. For de med "høytfungerende autisme" trengs det kanskje bare trening på det sosiale, kommunikasjon osv, mens for de som er sterkt preget trengs trening på absolutt alt av ferdigheter. Min sønn var helt i sin egen verden før vi begynte å trene med han, var umulig å få kontakt, han snakket ikke noe og prøvde ikke heller, kunne ikke peke, reagerte ikke på lyder rundt seg, klarte ikke spise selv osv. Utviklingen stoppet helt. Nå etter 2år med trening har han kommet langt, han snakker en del, peker, fått noe språkforståelse, klarer praktiske ting, deltar i samlinger, mer kroppskontakt osv. Han er ikke "kurert", men vi ser en enorm progresjon etter ganske kort tid. Så det er ikke sånn at det ikke er håp for hans fremtid selvom han har asd.

Og ja, det er krevende å ha et barn med autisme, men jeg skal love deg at helt friske folk også kan takle det ekstremt dårlig. Om man selv har en slik diagnose og velger å få barn så er man i det minste forberedt på at barnet kan arve denne diagnosen.

Det er litt selvfølgeligheter du beakriver her. Selvsagt er folk med samme diagnose forskjellige og man kan ha lidelsen i forakjellig grad osv.

Det er fint du klarer å møte din sønn der han er og følger han godt opp, men denne tråden handler om to (ikke en av foreldrene med begge) psykisk utv.hemmede - den ene med autisme i tilegg - som er litt redde for å få barn. Og det støtter jeg dem i. Jeg synes absolutt ikke det høres lurt ut i den situasjonen. I tillegg er sjansen stor for at barnet vil arve nettopp disse lidelsene, og da vil trenge ekstra oppegående foreldre som kan følge det opp.

Selv om empati er noe som man til en viss grad kan lære, så er det også mye ved empatibegrepet som ikke kan læres. Det er fint du er optimistisk på vegne av mennesker med autisme, men det er ikke til å komme bort fra at det er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og at det for mange (sikkert de fleste) ikke vil være kompatibelt med å få ansvar for et barn i tillegg. Om de i tillegg får et barn med autisme er det slett ikke en selvfølge at de vil leve seg inn i barnets situasjon. De har jo ofte problemer med å tilpasse seg nye rutiner og forandringer og å ta en annens perspektiv.

Ellers er jeg enig i at mange uten (oppdagede) diagnoser ikke burde fått barn. Mange av dem ser det ikke selv og vil aldri få den selvinnsikten. Men her snakker vi om de med psykisk utviklingshemming OG autisme i tillegg. Det hjelper ikke så mye at den er lettere grad. De med tung grad av psykisk utv.hemming er jo gjerne på institusjon/tilpassede boliger, og vil få så mye oppfølging at de ikke får "muligheten" til å få barn.

Anonymous poster hash: ff924...2f9