exer/barn

[Gjest tusjen]

Jeg tror at mødre noen ganger blir litt sjalu, når de ser hvor greit ungene har det hos faren og stemoren... Det er kanskje en ekkel følelse.. og da er det kanskje lettere å finne feil med stemoren??... Så av og til kan det kanskje hende at det er moren som blander seg for mye inn??.. Akkurat som at det noen ganger kan være stemoren.... Tror ikke det finnes noen stor stygg ulv..

Jeg hadde en stesønn på 7 år og ett venninne-aktig forhold til moren hans... Hun synes det var litt sårt når han kom hjem og sa at tusjen sine pannekaker var bedre enn hennes ... Det er bare småting som vi mødre kjenner til...

tusjen

[Gjest Turi]

Når det skal lages avtaler om mitt barn, er det faktisk barnets FAR som er avtaleparten - ikke stemor (eller noen andre). Selv om stemor og far bor sammen....

Det er klart at det kanskje er best å løse det slik at for DEG er faren avtaleparten. Men faren til barnet har to - den han bor sammen med, og som også blir påvirket av beslutningen - og deg som moren. Og dersom du som mor ikke aksepterer og forstår dette, skaper du grunnlag for konflikt, og det er jo dumt.

Jeg mener det beste ville være om alle kunne snakke sammen som voksne mennesker jeg, men det er nok ofte litt for mye forlangt .

Dette er faktisk det eneste jeg sliter med som stemor. Jeg elsker gutten, moren er grei, faren og moren samarbeider godt etc. Men jeg blir ikke involvert når helger skal byttes etc. Og det kan jo hende jeg har planlagt noe en helg som vi skulle hatt ham, kjøpt billetter og villet overaske f.eks., og da er det rimelig irriterende når jeg plutselig får vite at "nei, da skal han være hos moren sin" uten å ha blitt spurt...

Men jeg tar absolutt ikke over altså. Og føler heller ikke ømme tær . Men jeg tror det er fordelaktig for en del mødre å ta et skritt tilbake og vurdere både egen og pappas OG stemorens situasjon, hun bør kanskje også få være med på beslutninger som omhandler henne.

[:-) anna]

Jeg merker at jeg veldig ofte er enig med Sissan i diskusjoner jeg er innom. Også her!!

Hos oss prøver jeg å skille mellom de avgjørelsene foreldrene må ta og de jeg kan være med på. Men i praksis er linjen diffus. For jeg kan jo ha meninger om alt, og jeg og mannen min snakker naturligvis om alle slike ting. Så hva som er hans mening og hva som er "vår mening" går vanligvis ut på ett.

Jeg er ikke sikker på om mammaen er klar over hvilke diskusjoner jeg er med på. For i praksis blir jo til at jeg sier det til faren som sier "vår" mening til moren. Rett og slett fordi han er den som ringer/blir ringt til.

Om faren tar sine avgjørelser i samspill med meg, eller ikke, mener jeg er farens sak, og ikke noe hun har oe med.

Selv prøver jeg å tråkke minst mulig i hennes bed. Jeg er ikke med på foreldremøter, og jeg lar foreldrene ta konfrontasjoner av forskjellige slag. (Rent bortsett fra de som gjelder regler i familien vår ) Og jeg ringer ikke til moren på eget initiativ om det ikke er helt nødvendig.

[Gjest tusjen]

Jeg leste nettopp Anna`s innlegg og bet meg merke i en setning.. :

Om faren tar sine avgjørelser i samspill med meg, eller ikke, mener jeg er farens sak, og ikke noe hun har oe med.

Må bare si meg enig i dette.. (Enig med det andre du skriver også)..

tusjen

[Gjest 2ne]

Vanlig samtale hos oss; en av oss foreslår noe ifm samvær. Han sier; ja, høres greit ut. Skal snakke med (nydama) så ringer jeg deg.

Min reaksjon; selvsagt! Selvsagt er hun med på avgjørelsen. Jeg ville ikke stille spørsmål ved at hun er delaktig siden hun er hans nye livspartner - jeg ville derimot først stille spørsmål dersom hans respons endret seg merkbart, FØR og ETTER ny dame, av typen plutselig mye mer negativ til samvær, negativ overfor meg eller på annen måte vanskeligere å samarbeide med. Eller dersom jeg så endringer i barnets atferd etter tid hos dem.

Det ble nevnt her at man som mor kanskje synes det er ekkelt å høre at barnet har det fint/bedre hos pappa og sambo. Her skjønner jeg ikke greia... Hadde barnet vårt plutselig hatt det mye bedre hos dem ville jeg blitt overrasket - hva skulle gjøre at han har det BEDRE der? Han trives i begge hjem, og har trygge forutsetninger. Dersom han plutselig var satt opp mot meg, ville jeg lure litt på hva de drev med der borte. At han av og til trasser og bruker "Nå vil jeg heller være hos mamma/pappa" når han ikke får viljen sin er lett å gjennomskue, og ganske så vanlig vil jeg tro - den der prøver vel unger seg på som har foreldre som bor sammen også.

Hvis han sier det er noe han liker der borte, er det jo bare bra, det er jo et tegn på at han har det bra. Det er det som står i fokus for meg. Skulle mitt barn mistrives hos meg, og ønske seg til pappa, må vi jo ta opp til vurdering om han skal bo der i stedet, noe jeg i såfall ikke ville motsette meg.

Hovedansvaret og planleggingen må ligge hos mor og far. Innspill osv fra nye partnere må selvsagt høres, men om han hadde fått seg en samboer som foretrakk splitt og hersk metoden ville jeg nok ikke synes det var like gøy å være medgjørlig selv heller... Stemødre får kanskje som de fortjener av og til? Lov å være litt ydmyk der det er barn inne i bildet...

[Gjest tusjen]

Det ble nevnt her at man som mor kanskje synes det er ekkelt å høre at barnet har det fint/bedre hos pappa og sambo. Her skjønner jeg ikke greia...

Da skal jeg forklare.. Det jeg mente, satt helt på spissen var at det kanskje kunne være motsatt av og til også.. Jeg ga ett annet "kanskje-eksempel" under.. Og jeg skrev ikke at barnet hadde det bedre, bare at de hadde det fint.. Dårlig formulert "kanskje"...

Jeg har erfaring som stemor over mange år og har eksempler på både det ene og andre.. Men uansett hva mødrene sier så har stemødre en del de skulle sagt også... Det har med samarbeid å gjøre...

Vi har som regel barna samme helger, men ikke alltid.. Men jeg VIL ha en frihelg innimellom som vi kan gjøre voksenting på, det er min TID også..

Kanskje vi mødre får som forjent av og til også...

tusjen

[Gjest Muslingen]

Jeg er nok en sånn plagsom, vanskelig og sur eks som det snakkes om her. Iallefall tror jeg det er slik jeg blir fremstilt i barnefars hjem. Jeg diskuterte med stemoren en gang, og det var som å snakke med min eks. Stemor sa akkurat de samme tingene som eks'en pleier å gjøre. Og det synes jeg er litt trist, at hun uttaler seg utifra HANS oppfatning av meg. Jeg har aldri hatt noen samtale med henne ansikt til ansikt.

Jeg for min del har valgt å stole helt og fullt på at jenta min har det bra på besøk hos pappaen sin. Jeg blander meg ikke inn i noe av det som skjer hos dem, det hadde det bare blitt bråk av. Stemor mente jeg burde vise mer interesse for det som skjer i deres hjem, men hvorfor i all verden skulle jeg det? Jeg VET at jenta koser seg der borte, og jeg synes det er supert at hun har en mamma og en pappa BÅDE hjemme hos mamma og hos pappa...om dere skjønner.

Det eneste jeg ikke har satt så veldig stor pris på ved "nydama", er at hun gir uttrykk for å vite veldig mye om barneoppdragelse osv, fordi hun jobber med barn. Men ærlig talt, JOBBE med barn er noe annet enn å HA barn. Mener nå jeg...

Jeg tror også at barn tilpasser seg etter hvem de er hos. Hos pappa gjelder sikkert andre regler enn her. Som barn hadde jeg det sånn, jeg skjønte fort forskjell mellom pappas hjem, og mammas.

Men iallefall, jeg synes det er leit at mange voksne lar det dårlige forholdet seg imellom, blandes inn i det som har med barna og gjøre. Man må bare gjøre så godt man kan når det gjelder samarbeid, og svelge noen kameler. Det kommer ikke noe godt ut av å slenge ut sure kommentarer. Og man må prøve å vise litt forståelse for motparten, men selvsagt ikke la seg tråkke på. Som jeg så pent sier; Eks'n er en drittsekk, men han er tross alt en god far. Og han har en flott samboer. Min datter er heldig, hun har mange voksne rundt seg som bryr seg om henne og elsker henne over alt.

[kimmi]

Tenker dere på at det gjør noe mellom dere og barna at dere er så kritiske til mor?

Kan dere i hele tatt få et nært forhold til barna?

Husk, far til barna har elsket denne kvinnen. De har levd sammen, hatt sex og gode dager.

ja det tenker jeg på. og det burde jammen mor tenke på også når hun sier det hun gjør. har faktisk grått svært mange tårer etter såre og gjennomtengte kommentarer fra henne. nei fyttirakkern, slik kan du ikke bare si ut fra ingen ting....

[la Flaca]

Når det skal lages avtaler om mitt barn, er det faktisk barnets FAR som er avtaleparten - ikke stemor (eller noen andre). Selv om stemor og far bor sammen....

Du må huske at far gjerne også er del av en familie, som ofte inkluderer hans og stemors felles barn, og kanskje stemors barn fra tidligere forhold. Når avtaler skal gjøres mht. samvær, ferier osv. osv. er det naturlig at far tar hensyn til alle de involverte: ikke bare x og deres barn. Da er det naturlig at hans bedre halvdel engasjerer seg...

[Gjest Gjesten]

Jeg har nettopp giftet meg med mannen i mitt liv. Begge har vi to barn fra før, og nå venter vi et sammen.

Mine barn bor hos oss annenhver uke, hans barn har vi ikke noe fast avtale på - nettopp fordi hans x ikke vil samarbeide. Eldste barnet er her når han selv ønsker men yngste får vi ikke ha i det hele tatt.

Jeg har aldri møtt x-en hans, men må desverre si at jeg ikke har mange høye tanker om henne. I skrivende øyeblikk har jeg mest lyst å kjøre hjem til henne og si akkurat hva jeg føler og mener om henne og hennes egoisme og sjalusi! For tre dager siden fikk min mann tilfeldigvis kjennskap til at hun skal flytte utenlands med barna. Hun hadde tydeligvis ikke tenkt å gi han beskjed om dette, i frykt for at han skulle prøve å forhindre det. Han kom innom for å hente eldste sønnen, hvor alt av bilder og personlige eiendeler var pakket ned. På forespørsel hva som skjedde fikk han bare svar at de skulle flytte utenlands om noen uker. Huset var leid ut og ikke noe skulle få stoppe henne. Hun trengte å komme bort litt....

Min kjære er nå helt knust. Yngstemann er så liten at han vil glemme pappan sin når hun forsvinner med barna. Hva gjør man? Hun har vært innkalt til mekling uten å stille opp, nå skal vi til advokat for å få gjennomført vanlig samværsordning. Men hva hjelper det når barna skal flytte til utlandet?

Jeg vil så gjerne være stemor til disse barna, men hun har bestemt at de barna skal ikke ha noe med meg å gjøre..... Så da tar hun dem bort fra både pappan og meg, og alle andre som er glade i dem.

Hilsen fortvilet

[la Flaca]

Min kjære er nå helt knust. Yngstemann er så liten at han vil glemme pappan sin når hun forsvinner med barna. Hva gjør man? Hun har vært innkalt til mekling uten å stille opp' date=' nå skal vi til advokat for å få gjennomført vanlig samværsordning. Men hva hjelper det når barna skal flytte til utlandet?[/quote']

Gjest: ta en titt på denne tråden!

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=83227

Der vil du se at mor ikke har anledning til å ta barna med ut av landt dersom det pågår mekling mht. foreldreansvar/ samværsrett ol. Jeg rekner med at far ikke har delt foreldreansvar ettersom hun prøver seg på den manøveren.

Fatt mot, det er ikke håpløst, men dere må vite hva dere gjør.

[Gjest Far til 2]

Dette kan dere stoppe (selv om far er uten foreldreansvar).

Om dere kontakter politiet/passmyndigheter (forsøk ihvertfall dette først) så kan dere får en MIDLERTIDIG UTREISE NEKTELSE.

Denne vil gjelde til det har vært avklaring hos mekler eller i retten.

En slik utreisenekt utstedes også der utreisen er av midlertidig art, f.eks. med bakgrunn i at det er fare for at opholdet blir av lengre varighet eller permanent

Ulempen ved å gå til så drastiske skritt er at det blir brukt mot den av foreldrene som nekter utreise fordi barna ser det som spennende med en tur. Dermed blir barna et våpen for å trumfe gjennom et vedtak om at samværsforelder skal miste kontakten med barna over et lengre tidsrom.

Hadde det vært samværsforelder som tok med barna på f.eks. 6 mnd reise i utlandet hadde mange bostedsforeldre gjort sitt ytterste for å stoppe det. Dermed blir det slik at en av foreldrene skal kunne gjøre dette til det beste for barna og deres ønsker, men om den andre gjør det er det ikke bra (da er det lovbrudd).

Om far mener det er det beste for dem å opprettholde kontakten bør han gjøre noe umiddelbart.

Far til 2

[Gjest janne. lu]

Hei.

På en måte så må jeg få si at jeg er misunnelig på at dere har ex'er som har funnet seg nye kjærster/samboere/koner som tar til seg barna dine og bryr seg om dem. Min ex's nye samboer vil ikke vite av vårt barn, og nekter å bli kjent med han. Det synes jeg er fryktelig.

Sønnen vår får ikke sove i leilighten (som hun eier, men...), får ikke ha tingene sine der eller være der om hun er hjemme. Min ex er veldig glad i sønnen sin, men den nye dama har sikkelig "ballegrep" på han. Han er sammen med sønnen vår to dager i uken, men da går de på kino, svømmer ol. Så drar de hjem til meg der det er pappan som legger han. Når han har sovnet drar han hjem... Han ska jo også ha gutten annenhver helg, noen ganger så sover han her (om jeg er borte), ellers så må de reise bort.

Hans nye dame blir heller ikke med de på ferier, i fjor var far og sønn i Danmark, mens hun reiste på jentetur til St. Tropez....

Jeg tror det gjør vondt for sønnen min at pappas nye kjærste ikke vil vite av han, han gjør hva som helst for å få annerkjennelse men hun gir f***. De har ingen felles barn og kommer nok ikke til å få det

Jeg har prøvd å ta detet opp med min x 100 ganger, men tror han er for feig til å ta det opp med sin nye flamme. Jeg har aldri møtte henne, men vet alikevel hvem hun er.

Ble sikkert litt rotete, men jeg ville bare si at dere er heldige som har ste foreldre som er glad i barna deres!

[Gjest ikke innl *Fiona*]

For en far da, som velger en slik dame når han har ansvar for et barn - hva er han for en fyr egentlig?

Jeg vet det er tøft, men barna kommer faktisk først, og hvis han ikke forstår at han og dama er direkte dårlig for barnet, så bør han få seg en oppvekker. Blir utrolig provosert på dine og barnets vegne. Hun burde dumpes umiddelbart, hun må jo være aldeles hjerteløs!

[Gjest janne. lu]

Du er ikke den eneste som har tenkt den tanken....

Tror hun er litt sånn dame som alle menn drømmer om, om du skjønner hva jeg mener....

Høy, slank, pen, blond.. Tidligere modell, nå karriere kvinne, alltid pen og velstelt osv.. Og som har valgt seg selv foran alt annent.. Tror hun overkjører min ex totalt, og at han er så "trollbundet" at han bare nikker med. Synd, for han var et bra mannfolk .

OM jeg høres litt sjalu ut, så er jeg jo kanske det avogtil. Tenkdeg å kunne unne deg hupdleie ++ 2 ganger i uken, dra på shopping i London, Paris eller hvorsomhelst minst 1 gang i mnd... osv i steden for å slite deg ut på en underbetalt jobb som lærer (MEN som til syvende og sist gir meg masse utenom, og så har jeg sønnen min), så jeg er egentlig fornøyd jeg...

Har jo mye kontakt med min ex, tror ikke dama hans bryr seg om det i det hele tatt. Så jeg hører jo litt av hvert om henne..... Tror hun er meget egoistisk på alle punkter, vi får se hvor lenge det varer da....

[Frk. Lykkelig]

Far til 2 skrev:

Om dere kontakter politiet/passmyndigheter (forsøk ihvertfall dette først) så kan dere får en MIDLERTIDIG UTREISE NEKTELSE.

Hun sier hun kommer til å reise uansett, og såvidt vi vet er billetter allerede kjøpt, huset her hjemme leid ut og hus i syden leid.

Ulempen ved å gå til så drastiske skritt er at det blir brukt mot den av foreldrene som nekter utreise fordi barna ser det som spennende med en tur. Dermed blir barna et våpen for å trumfe gjennom et vedtak om at samværsforelder skal miste kontakten med barna over et lengre tidsrom.

Eldstemann opplever det nok slik. Han gleder seg kjempemye til å flytte, så allerede der har vi et dilemma. Moren vet å bruke det som best hun kan!

Hadde det vært samværsforelder som tok med barna på f.eks. 6 mnd reise i utlandet hadde mange bostedsforeldre gjort sitt ytterste for å stoppe det. Dermed blir det slik at en av foreldrene skal kunne gjøre dette til det beste for barna og deres ønsker, men om den andre gjør det er det ikke bra (da er det lovbrudd).

Vi har forsøkt å si at hun kan la barna være hos oss 6 mnd, og så får hun ha de i syden hos seg i 6 mnd. Det var selfølgelig helt uaktuelt - hun kunne jo ikke være uten barna så lenge!

Om far mener det er det beste for dem å opprettholde kontakten bør han gjøre noe umiddelbart.

Advokat har sendt moren brev om at det er lovbrudd hvis hun reiser med barna nå. Hun møtte ikke til mekling, så meklingsattest foreligger. Nå er neste utvei å stevne henne for retten.

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Beklager, men jeg må bare si, og misforstå meg gjerne, men jeg er høy, slank, blond, tar vare på meg selv og oppfattes som trofédame... det ville like fullt ikke falt meg inn å behandle en unge på den måten... Og det ville iallfall ikke falt meg inn å være sammen med en fyr som hadde latt meg oppføre meg sånn, at mannfolk lar seg blende av hva som helst på bekostning av egne barn er jo latterlig og aldeles ingen unnskyldning!!

[la Flaca]

Beklager' date=' men jeg må bare si, og misforstå meg gjerne, men jeg er høy, slank, blond, tar vare på meg selv og oppfattes som trofédame... det ville like fullt ikke falt meg inn å behandle en unge på den måten... Og det ville iallfall ikke falt meg inn å være sammen med en fyr som hadde latt meg oppføre meg sånn, at mannfolk lar seg blende av hva som helst på bekostning av egne barn er jo latterlig og aldeles ingen unnskyldning!![/quote']

...bare det å se på seg selv som ei trofédame...

[Gjest Far til 2]

Til Frk. Lykkelig.

Advokaten deres kan når som helst midlertidig stoppe utreise til utlandet om det er nok tak i henne/han.

Å reise uansett kan få katastrofale følger mht omsorgssituasjonen til ex'en.

det er imidlertid likevel sånn at om det kan bevises at utreisen har en begrensning på 6 mnd vil bostedsforelder sansynligvis få lov å reise av myndighetene. Med en gutt som klart og tydlig indikerer at han ønsker en slik mulighet er det store muligheter at han (gutten) får gjennom et slikt ønske. En lillebror eller lillesøster vil sansynligvis være enig med eldre søsken, nesten uansett hva som sies desverre.

Igjen er det altså et eksempel på at samværsforeldre er rettsløse ovenfor bostedsforeldre som forsøker å trumfe gjennom en dårlig løsning (slik jeg ser det). Men en midlertidig nekt vil likevel være viktig ettersom en dom i saken kan bli avgjørende i de tilfeller der oppholdet blir lengre enn de påståtte 6 mnd. I slike tilfeller vil det være langt større sansynlighet at omsorgen overføres til faren.

Det er viktig å ikke gi seg nå om far ønsker å sikre barna et minimum av samvær i fremtiden. Ta kostnadene om dere har råd. Da kan ihvertfall ikke bostedsforelder eller barn i ettertid si at far ikke forsøkte å hindre det som skjedde ( i tilfelle oppholdet ikke skulle bli så vellykket som bostedsforelder fremstiller det som).

Far til 2