50/50 - Trass og oppførsel

[Peter007]

Ja.

Stabilitet og forutsigbarhet er det viktigste i et barns liv.

Hadde du likt å bo en uke her og en uke der de neste 15 årene?

I think not

Anonymous poster hash: 2a1ba...a10

Nå skifter du tema. Det er ikke ensbetydende med barnets oppførsel her.

[Gjest Blomsterert]

Jeg har en datter på 3,5 år, og hun er annenhver uke hos meg og sin far. Dette har vært litt av og på. Jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at jeg er den som er mest rutinert og streng av oss. Far gir veldig ofte etter, istedet for å hanskes med konsekvensene, noe som gir meg mye jobb annenhver uke.

Mange ganger føles det som å oppdra barnet på nytt. Det kan være alt fra henting i barnehagen, hvor barnet ALDRI vil bli med meg hjem. Far sier så klart at dette sliter aldri han med.

Deretter er det hjemme, hvor hun kan finne på å kaste ting, eller bare ikke høre på meg når jeg ber henne om å f.eks gå å vaske hendene sine, rydde opp etter seg, spise fint osv. Da klikker hun, akkurat som om hun aldri har fått beskjed om det før.

For noen uker siden var hun med faren sin på sydenferie og var borte fra meg i to uker. Når hun kom hjem til meg etter det, var hun helt eksemplarisk i én hel uke. Hun løp mot meg i barnehagen eller viste meg hva hun drev med. Hun hørte etter på alt jeg sa og det var bare god stemning hele den uka. Så dro hun til faren sin igjen én uke, og nå tilbake til meg, og nå er det bare trass igjen. Fra hun kom inn døra igår, har hun vært en liten ramp. Sist igår på vei til butikken, begynte hun å virre rundt innpå butikken, løpe rundt med mini-vogna si og når jeg stoppet henne å ga henne tilsnakk, roper hun bare til meg. På gåturen hjem igjen, ser hun en sølepytt, og jeg skjønte hva som kom til å skje.. Jeg har også lært at når hun ikke hører etter på f.eks butikken, kjøpesenteret og andre offentlige steder, hjelper det ikke å gå imot henne når hun ikke hører for å få henne til å bli med, for da bare løper hun vekk igjen, og plutselig ser det ut som vi leker "har'n". Så man må bare være tålmodig å "lokke henne" til seg, for å gi tilsnakk.. Vi har tre uker ferie sammen nå, og jeg aner ikke hvordan dette skal gå. Jeg trenger hjelp til å sette grenser. Eller, tror egentlig jeg er ganske god på det, men tror far saboterer ved å ikke være like konsekvent..

Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: ce357...c98

Uffda. Men dette er faktisk litt fedre-døtre,de er så svake for dem vet du :-)

Min eks var helt håpløs,men jeg sto på mitt. Etterhvert gikk det mye bedre(flyttet fra eks da datteren var fem).

Dette er også et vanlig problem når foreldre går fra hverandre,-samarbeidet går ikke som smurt alltid. Det kan også være en reaksjon på dette for jenta deres. At omstillingen fra den ene til den andre blir vanskelig.

Du må bare stå på ditt. Oppdra henne som du syns er riktig.

Det blir letere når de blir eldre,jeg lover deg.