Gå til innhold

alenemor med kort lunte


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Fikk et déjà vu øyeblikk av denne tråden, mener å ha sett en identisk tråd for noen par uker kanskje mnd siden. Ingen andre som husker en lignende tråd? :jolie:



Anonymous poster hash: 95ca6...b4b
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ts på et forum (særlig kvinneguiden) vil du antageligvis ikke få et svar du ville få av den generelle befolkningen.

For ja, det er ikke lov til å være fysisk mot barnet sitt.

Men ja, alle mødre har stort sett mistet besinnelsen sin en eller annen gang i alle trassanfall og da enten ropt eller tatt barnet sitt i armen og tatt det md i et annet rom.

Det er ikke snakk om at det er normalt, men vi som mødre er også mennesker og vi k a også feile. Og enhver mor har en eller annen gang feilet. Å si noe annet blir for dumt, og de er ikke ærlig mot seg selv.

Noen barn er ekstremt viljesterke og dette er selvfølgelig kjempefint, men tøft for mor og far..jeg var selv et ekstremt viljesterkt barn og min mor sa at hun aldri har grått så mye som den perioden det var som verst. Og jeg forstår det fullt ut. Man blir sliten og lei, det er ikke en person som synes trassalderen kun er en morsom alder, for det er tøft og det er normalt. For noen er det tøffere enn andre, og for deg som da ikke har særlig avlastning så er det selvfølgelig verre da man aldri får hentet seg ordentlig inn.

Du må få avlastning ts. Dette kan fort ende opp i en vond sirkel der det kun er den ene maktkampen etter den andre. Og da vil ikke du få hentet deg inn, men derimot bli mer sliten og takle flere kamper på en lite hensiktsmessig måte oftere og oftere.

Anonymous poster hash: 09df3...280

  • Liker 3
Skrevet

Dette går helt greit, men det bør ikke være dagligdags. Det er stor forskjell på å være mor, og det å være førskolelærer. Selvfølgelig finnes det ulike strategier, men de fleste er ikke vitenskapelig godt nok dokumentert, og dette har også blitt butikk. Slapp av, vi alle går litt for langt en gang i blant, men det viktigste er at det ikke blir et mønster. Har du noen foreldre som kan avlaste deg, dra på et spa med noen venniner, slapp av og lad opp igjen batteriene.

Skrevet

Huff, dette hørtes ikke greit ut. Synes det hørtes lurt ut å flytte til familie så du får avlastning og mer overskudd til å være mamma.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke dratt så barnet fikk vondt, men har dratt henne med meg til rommet hennes eller ut av butikken når hun nekter å gå selv. Normalt vil jeg si.

Å dra ungene etter armen er faktisk vold. Og det kan være skadelig. Skal du fysisk omplassere barnet ditt, løfter du hele barnet opp slik at du ikke risikerer skade. Jeg tror AB#22 som sier at dette er noe alle mødre opplever har helt rett. Jeg synes likevel det er veldig skummelt å kalle det normalt og greit.

Anonymous poster hash: 73702...5b1

AnonymBruker
Skrevet

Ts her.

Jeg tenker at at av og til kan noe være normalt, fordi det skjer mange. Men at det ikke er greit.

I dag tok jeg fri, leverte mini i bhg, og gikk hjem og la meg. Sov til henting.

Jeg tar med meg tipset om å slække på kravene, og bare la det stå til.

Pga jobb kan jeg ikke flytte før etter nyttår, men etter sommeren begynner jeg prosessen med ferdigstilling av leiligheten og selger den. Barnefar har også fått beskjed om at vi flytter, og at han burde si opp jobben i utlandet for å komme tilbake og hjelpe til. Har ikke sett han siden jul. Så sånn er ståa.

Anonymous poster hash: 7e4aa...fc7

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker også at det kan "rable/klikke" for de fleste foreldre i blant. Det som har overrasket meg mest med å bli mor, er hvor utrolig sint og provosert jeg kan bli. Kombinasjonen at man faktisk ofte er slitne som småbarnsforeldre og at det er perioder hvor det er ekstra utfordrende å være foreldre, gjør det til tider utrolig krevende å være en avbalansert foreldre til en hver tid.

Selv har jeg to utrolig etterlengtende barn, og jeg forguder disse over alt på denne jord. Allikevel kan jeg til tider bli helt sprø av barna og det tror jeg det er viktig å innse er normalt. Noen barn er jo også mer krevende enn andre, har mer temperament, utfordrer mer osv. Så er jo spørsmålet, hvordan blir jeg når jeg blir sprø mamma. Tråkker jeg over noen grenser jeg ikke bør? Det er nok fort gjort å ligge i gråsoner noen ganger. Når man blir sinna blir man også dessverre sterkere og får masse adrenalin. Jeg har tatt meg i å holde i armene til barna for å snakke til de, og kjent at jeg automatisk har klemt hardere enn hva som jeg normalt ville gjort. Barna har absolutt ikke blitt skadet, men litt ubehagelig har det nok vært. Jeg lærte et triks, og det er å holde med håndflatene og ikke det vanlige grepet, da får man ikke tatt i så hardt. Vold mot barn er selvsagt aldri greit. Så kan man jo ha forskjellig oppfattelse av hvor grensa går.

I ditt tilfelle ts, tenker jeg at jeg skjønner godt at du kan bli sliten som alenemor. Jeg har mang en gang tenkt at gud bedre, jeg er glad jeg har en partner. Er allikevel ganske mye alene med barna og merker hvor sliten og utålmodig jeg kan bli. Jeg synes det er fint at du reflekterer over din reaksjon. Synes også den erfaringen du gjorde nå er nyttig når du jobber i bv. Har man ikke barn er det lett å tenke at det er jo " bare å". Det er jaggu mye jeg har skjønt etter jeg ble mor, har svelget mange kameler. Skjønner nå utrolig mye bedre andre foreldre når de ikke klarer å være superforeldre hele tiden, og at de allikevel er inderlig glad i sine barn. I din jobb vil du nok møte mange som har handlet i affeksjon, og da er det nyttig å vite noe om hvor fort gjort det er. At teorier og kunnskap ikke strekker til bestandig.

Lykke til TS, håper du finner ut hvordan du skal få tatt litt vare på deg selv slik at du får hodet over vann.

Hilsen en mor som har full sympati med deg



Anonymous poster hash: bcf14...a8c
  • Liker 1
Skrevet

Å dra ungene etter armen er faktisk vold. Og det kan være skadelig. Skal du fysisk omplassere barnet ditt, løfter du hele barnet opp slik at du ikke risikerer skade. Jeg tror AB#22 som sier at dette er noe alle mødre opplever har helt rett. Jeg synes likevel det er veldig skummelt å kalle det normalt og greit.

Anonymous poster hash: 73702...5b1

Jada men av og til så bare går det ikke. Du kan jo prøve å være høygravid og å bære en rabiat 4-åring ut av en butikk?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...