Nær døden opplevelser?

[Carmen_]

Noen som har hatt det?

I såfall, noen som har lyst til å fortelle om det?

Hvordan det var, eller om dere har hørt om andres opplevelser.. ?

*nysgjerrig*

[Gjest nja...]

vet ikke helt om dette kvalifiserer men for et par måneder siden var jeg ute å syklet et sted jeg aldri hadde vært før. jeg kom til en nedover bakke og satte utfor, liker å sykle fort... oppdaget raskt at dette var en grusvei og det skumle ved å bremse brått på en grusvei er at sykkelen da begynner å gli sidelengs og sykkelen kan velte. jeg sykla ca 35 km/t nå og oppdaget at den tilsynelatende fine veien var full av digre hull som jeg strevde med å unngå samtidig som jeg prøvde å bremse rolig. lenger nedi bakken var det mange folk og barn som gikk tur osv og jeg var livredd jeg skulle kjøre på dem. jeg funderte på å kaste meg uti grøfta der det var gress men fant ut at jeg da også ville slå meg ihjel.... det gikk bra heldigvis, klarte komme meg nederst i bakken uten å treffe noen og uten å ramle av sykkelen men det var en grusomt skremmende opplevelse og jeg var livredd!

vet ikke om dette var en nær-døden opplevelse. eneste jeg tenkte var "oh faen og helvete dette går aldri bra" osv....

[Rakel]

Ja det har jeg hatt. For 21 år siden var jeg i en situasjon der jeg var sikker på jeg kom til å dø. Husker en fra radioen klage over kjedsomhet, og jeg tenkte at jeg skulle ØNSKET det var meg. Hvor heldig han er!

Det svartnet for meg, og jeg husker jeg tenkte: -Ikke nå, jeg skulle jo ta den skolen, jeg skulle jo få barn."

(Dette var ikke i mine tanker da, men som en mening. Noe jeg skulle gjøre som var planlagt. Jeg skulle jo ikke dø nå, liksom, for dette var ikke gjort enda)

Like etterpå så jeg glimt av livet mitt. Som en film i fast forward, bare mye fortere, som plutselig stoppet opp ved enkelte øyeblikk i livet mitt, før det raste videre, stoppet opp osv. Hele livet passerte på få minutter, og alikevel var alt med.

Det var som om det meste i livet var ubetydelig, mens øyeblikket da jeg luktet og opplevde min første blomst sto som en viktig del. Jeg kjente igjen følelsen, trakk inn duften, følte og så den med alle sanser i noen sekunder, før bildene raste videre, bestemor klemmer meg, videre, jeg deler en opplevelse med en annen, vi er et øyeblikk smeltet sammen i en opplevelse, raser videre, før enkelte bilder kommer. Jeg husker ikke hva de enkelte tingene var lenger, men det var slik det foregikk.

Jeg er glad jeg overlevde. Var aldri "på den andre siden" Det var kun dette. Som minner, avskjed. That's it.

[Carmen_]

Ja det har jeg hatt. For 21 år siden var jeg i en situasjon der jeg var sikker på jeg kom til å dø. Husker en fra radioen klage over kjedsomhet, og jeg tenkte at jeg skulle ØNSKET det var meg. Hvor heldig han er!

Det svartnet for meg, og jeg husker jeg tenkte: -Ikke nå, jeg skulle jo ta den skolen, jeg skulle jo få barn."

(Dette var ikke i mine tanker da, men som en mening. Noe jeg skulle gjøre som var planlagt. Jeg skulle jo ikke dø nå, liksom, for dette var ikke gjort enda)

Like etterpå så jeg glimt av livet mitt. Som en film i fast forward, bare mye fortere, som plutselig stoppet opp ved enkelte øyeblikk i livet mitt, før det raste videre, stoppet opp osv. Hele livet passerte på få minutter, og alikevel var alt med.

Det var som om det meste i livet var ubetydelig, mens øyeblikket da jeg luktet og opplevde min første blomst sto som en viktig del. Jeg kjente igjen følelsen, trakk inn duften, følte og så den med alle sanser i noen sekunder, før bildene raste videre, bestemor klemmer meg, videre, jeg deler en opplevelse med en annen, vi er et øyeblikk smeltet sammen i en opplevelse, raser videre, før enkelte bilder kommer. Jeg husker ikke hva de enkelte tingene var lenger, men det var slik det foregikk.

Jeg er glad jeg overlevde. Var aldri "på den andre siden" Det var kun dette. Som minner, avskjed. That's it.

Oj, fikk gåsehud her jeg nå... :o

[Donnie Darko]

Jepp.. Blei trua med våpen rett i ansiktet. Eneste jeg husker er at jeg tenkte. "Faen så kjipt hvis jeg skal dø slik som dette" Jeg tenkte også på hvor forbanna ergelig det var at en ubrukelig narkis skulle bestemme om jeg skulle leve eller ikke.

[Gjest gjest Rakel]

Carmen, hva tror du skjer etterpå da? Lurer bare....

Jeg har opplevd ganske mye som ikke kan forlares (pr. i dag)

Har deltatt på noen eksperimenter med spennende resultater.

Vet at det finnes "noe" som styrer enkelte begivenheter i vårt liv. Hva det er vet jeg ikke, men det kan like gjerne være noe i oss mennesker Ressurser vi ikke er klar over, eller en hjelper....???

lever vi flere liv, eller deler vi minner, fanger opp energi som finnes fra tidligere tider? Hvem vet, time will show..

Uansett, jeg synes alt dette er veldig spennende.

[Gjest gjest Rakel]

Jepp.. Blei trua med våpen rett i ansiktet. Eneste jeg husker er at jeg tenkte. "Faen så kjipt hvis jeg skal dø slik som dette" Jeg tenkte også på hvor forbanna ergelig det var at en ubrukelig narkis skulle bestemme om jeg skulle leve eller ikke.

Dette var jævlig. Hvor lenge varte det? Fikk du gå med en gang? Kanskje du hadde en følelse innerst inne om at det ville gå bra til slutt? Eller var du overbevist om at han vile drepe deg. Jeg tror at vi noen ganger bare "vet" det vil gå bra. Som "deja vu", en følelse av å ha opplevd det før, drømt det. Og når det skjer er det som et skuespill, en sakte film, som om du står utenfor deg selv, halvlammet.

[Donnie Darko]

Dette var jævlig. Hvor lenge varte det? Fikk du gå med en gang? Kanskje du hadde en følelse innerst inne om at det ville gå bra til slutt? Eller var du overbevist om at han vile drepe deg. Jeg tror at vi noen ganger bare "vet" det vil gå bra. Som "deja vu", en følelse av å ha opplevd det før, drømt det. Og når det skjer er det som et skuespill, en sakte film, som om du står utenfor deg selv, halvlammet.

næh.. hadde det ikke slik. Jeg tenkte liksom at enten så dør jeg nå eller så overlever jeg..

[Carmen_]

Carmen, hva tror du skjer etterpå da? Lurer bare....

Jeg har opplevd ganske mye som ikke kan forlares (pr. i dag)

Har deltatt på noen eksperimenter med spennende resultater.

Vet at det finnes "noe" som styrer enkelte begivenheter i vårt liv. Hva det er vet jeg ikke, men det kan like gjerne være noe i oss mennesker Ressurser vi ikke er klar over, eller en hjelper....???

lever vi flere liv, eller deler vi minner, fanger opp energi som finnes fra tidligere tider? Hvem vet, time will show..

Uansett, jeg synes alt dette er veldig spennende.

Hva som skjer etter døden?

Eller hva som skjer i en nær døden opplevelse?

I en nær døden opplevelse vil jeg tro at man ser "lyset"...

Har lest litt om dette, og mange forklarer ofte om de samme opplevelsene... (lyset, varme, kjærlighet, o.l.)

Selv har jeg lest litt om hjelpere, og dette er noe jeg faktisk tror på. Tror også på englevakt, belive it or not, hehe Kanskje det går under det samme?

Har en venninne som har vært med på slike seminarer selv (om hjelpere b.la).

Har lyst til å delta selv jeg...høres spennende ut.

[Rakel]

[Hontas]

Jeg vet heller ikke om min historie helt kvalifiserer som en ordentlig "naer-doeden-opplevelse", men jeg trodde i hvert fall at jeg skulle doe...

Tror det skjedde da jeg var ca. 10 aar. Hadde gravd snoehule med broedrene mine utenfor kjoekkenvinduet paa hytta. (Det var mye snoe den vinteren og vi gjennomhulet hele hagen med snoehuler). Jeg skulle bare grave litt til etter at broedrene mine hadde gaatt inn i hytta for aa starte middagslagingen og laa paa ryggen og gravde innerst i hula. Plutselig raste hele huletaket paa meg og jeg fikk all snoen over meg - jeg kunne ikke roere en finger!!! Det var helt fryktelig, men heldigvis hadde jeg en liten sprekk i snoen rett over ansiktet mitt saa jeg fikk puste. Saa der laa jeg og kunne ikke roere meg. Tankene gikk tilbake til alt jeg hadde opplevd i livet - det var virkelig en reise gjennom livet mitt, akkurat som aa si farvel. Utrolig nok var jeg ganske rolig og jeg husker ogsa at jeg tenkte at det var ganske ironisk at jeg skulle doe rett utenfor kjoekkenvinduet paa hytta. Vet ikke hvor lenge jeg laa der (kan ha vaert 15 minutter, kan ha vaert 1 time), men etter en stund hadde snoeen rundt meg smelta nok til at jeg klarte aa karre meg loes!

[Gjest Anonymous]

Mamma har vært klinisk død....før jeg ble født...lenge før jeg i det hele tatt var påtenkt...

Mamma fikk en blodforgiftning....den værste av de værste vist nok....og hun var klinisk død. Hun forteller at hun så hele livet sitt i fort film...etter denne filmen så hun et sterkt lys og i det fjerne hørte hun mange som røpte navnet hennes....og hun kjente igjen stemmene....og plutselig så hun at de som ropte på henne var slektninger og venner som døde for mange år siden..hennes besteforeldre og hennes beste venninde..Hun klarte ikke å gå til dem...det var noe som holdt henne tilbake....og plutselig kom hun til seg selv med mange leger rundt....

Legene sa etterpå at det er et mirakel at hun levde igjen ...for hun var død .....

Syns det er så sterkt jeg .....og jeg trur på det så absolutt.... Er selv kristen og gleder meg til jeg en dag skal møte sønnen min igjen som døde for 7 mnd siden....er overbevist på at jeg en dag skal få holde han i armene mine igjen .....selvom det forhåpentligvis er en stund til...jeg er nå 26 år og har to andre barn her på jorden jeg må passe på

[Gjest Anonymous]

Mamma har vært klinisk død....før jeg ble født...lenge før jeg i det hele tatt var påtenkt...

Mamma fikk en blodforgiftning....den værste av de værste vist nok....og hun var klinisk død. Hun forteller at hun så hele livet sitt i fort film...etter denne filmen så hun et sterkt lys og i det fjerne hørte hun mange som røpte navnet hennes....og hun kjente igjen stemmene....og plutselig så hun at de som ropte på henne var slektninger og venner som døde for mange år siden..hennes besteforeldre og hennes beste venninde..Hun klarte ikke å gå til dem...det var noe som holdt henne tilbake....og plutselig kom hun til seg selv med mange leger rundt....

Legene sa etterpå at det er et mirakel at hun levde igjen ...for hun var død .....

Syns det er så sterkt jeg .....og jeg trur på det så absolutt.... Er selv kristen og gleder meg til jeg en dag skal møte sønnen min igjen som døde for 7 mnd siden....er overbevist på at jeg en dag skal få holde han i armene mine igjen .....selvom det forhåpentligvis er en stund til...jeg er nå 26 år og har to andre barn her på jorden jeg må passe på

Jeg er også overbevist om at du møter sønnen din igjen

[kjellebassen]

Hadde en skikkelig skremmende episode engang som kanskje kvalifiserer for 14 år siden. Jeg var 16 år gammel og kjørte hjemover fra fotball-trening en høstkveld klokka 9 om kvelden. Veien jeg kjørte på var jeg svært godt kjent på. Det jeg ikke visste var at det på et sted som er en gammel snarvei for mopedister, gående og syklende (Lovlig snarvei) hadde han som eide et lite industriområde man måtte gjennom på snarveien satt opp en bom (Ulovlig oppsatt) på denne snarveien like etter en skarp sving. Da jeg kom rundt svingen på vei hjem så jeg ikke bommen før jeg var 5-10 meter ifra den og siden jeg var på en grusvei hjalp det ikke stort å bremse så jeg krasjet rett i den. Jeg fikk da bommen i magen og ble kastet av mopeden og svimte av.

Jeg var helt borte i 45 minutter før jeg kom til meg selv. Når jeg våknet hadde jeg veldig vondt i magen og hadde mistet fargesynet. Heldigvis fikk jeg tilbake fargesynet 5 minutter etter jeg våknet men det viste seg at jeg hadde fått indre blødninger i magen og måtte på sykehus. Heldigvis ble jeg fort bra igjen og ble skrevet ut a sykehuset 4 dager etterpå. Det var en ganske skremmende episode...heldigvis gikk det bra..

Forøvrig sitter jeg nå med brukket ankel etter en bedrifts-fotballkamp 19. juli og blir sansynligvis ikke helt bra før nyttår. Det spesielle var at ingen var nær meg når jeg brakk ankelen. Jeg rett og slett bråbremset og vridde meg uten at foten ville være med også dro jeg ankelen tvert av....mitt første brudd noensinne....det ironiske i denne situasjonen er at jeg og de andre i bilen på vei til kampen snakket om ben og armbrudd hvor jeg "skrøt" av å aldri å ha hatt noen brudd til tross for en 23 år lang fotballkarriere (I den gard det kan kalles en karriere)...snakk om sjebnens ironi...

[Pjuk]

Noen som har hatt det?

I såfall, noen som har lyst til å fortelle om det?

Hvordan det var, eller om dere har hørt om andres opplevelser.. ?

*nysgjerrig*  

Jeg hadde en nær døden opplevelse utenfor en Narvesen butikk for noen år siden. Hadde akkurat kjøpt meg ett flaxlodd. Da jeg skrapet opp feltet fikke jeg min nær døden opplevelse,, jammen vant jeg 5000 kr.

[Gjest Anonymous]

Ikke akuratt en nær døden opplevelse, men jeg har undret mange ganger over hva dette var:

Jeg og en høygravid venninne var ute å kjørte på en landevei en natt. Vi snakket om musikk, og kom innpå en sang vi begge hadde på tunga, men ikke klarte å få frem likevel (Sinnead O Connor-Nothing compares to you).

Jeg visste at jeg hadde denne på en cd i bilen, og måtte bare kjøre inntil siden for å finne den. Bare sekunder etter jeg hadde kjørt inntil siden kom en bil kjørende i en enorm fart og sjanglete forbi oss. Vi registrerte den bare såvidt, fant cd en og kjørte videre. Lenger borte i veien møtte vi på samme bil, bare denne gangen låg bilen mitt i veien, på hodet og smadret. Jeg bråbremste og sprang bort til bilen. Føreren var full, i sjokk, skadet men bevisst. Andre biler kom til plassen og siden kom ambulanse politi osv. Gikk greit med føreren.

Vi hadde helt klart blitt involvert i ulykken dersom vi ikke hadde kjørt inntil siden for å finne cd en.

Tilfeldighet?

[Donnie Darko]

Ikke akuratt en nær døden opplevelse, men jeg har undret mange ganger over hva dette var:

Jeg og en høygravid venninne var ute å kjørte på en landevei en natt. Vi snakket om musikk, og kom innpå en sang vi begge hadde på tunga, men ikke klarte å få frem likevel (Sinnead O Connor-Nothing compares to you).

Jeg visste at jeg hadde denne på en cd i bilen, og måtte bare kjøre inntil siden for å finne den. Bare sekunder etter jeg hadde kjørt inntil siden kom en bil kjørende i en enorm fart og sjanglete forbi oss. Vi registrerte den bare såvidt, fant cd en og kjørte videre. Lenger borte i veien møtte vi på samme bil, bare denne gangen låg bilen mitt i veien, på hodet og smadret. Jeg bråbremste og sprang bort til bilen. Føreren var full, i sjokk, skadet men bevisst. Andre biler kom til plassen og siden kom ambulanse politi osv. Gikk greit med føreren.

Vi hadde helt klart blitt involvert i ulykken dersom vi ikke hadde kjørt inntil siden for å finne cd en.

Tilfeldighet?

ja

[Polly Ester]

Tilfeldighet?

Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det var noe/noen ett eller annet som fikk dere til å bare måtte lete etter den CD-en, det tror jeg.

Jeg tror ikke det finnes tilfeldigheter, jeg...