Ved hvilken alder "kaster" dere ut barna?

[Gjest Magdalene]

Men søsknene da? Datteren må få slippe å bo på hybel i årevis, for noe annet er for hjerterått, og hun må få reise og utvikle seg, mens de må dele rom hele livet, også i ungdomsskolealder for at dette skal være mulig? Hvorfor er det riktig? Datteren har alltid hatt eget rom, og er nå i en alder der det er naturlig å finne seg et rom i et bofellesskap, søsknene har til og med forskjellig kjønn, hvorfor må de ofre så mye?

Men det er vel ikke snakk om årevis her.

Hun skal jobbe et halvt år, og reise. Det er jo snakk om hvor mye penger man kan legge seg opp på et halvt år, og reisen blir jo dertil kortere.

At brødrene må dele rom til de er 13, i stedet for 12, kan jeg virkelig ikke se problemet med.

[Celtic Heart]

Jeg har ikke problemer med dette altså - men du er klar over at arbeidsgivere ikke ser dette som positivt?

At de faktisk nå er ute i media for å fortelle foreldre at de må kutte det ut da det skaper uattraktive arbeidstakere?

Nå vil jo du være uenig i det - men altså; selvstendighet, jobbing ved siden av studier som har gått til å organisere sin egen økonomi(noe man ikke gjør ved å bo hjemme fordi kostnadene aldri vil gjenspeiles reellt) er jo helt grunnleggende egenskaper å ha.

Det virker helt sprøtt for meg at man skal bo hjemme til man er oppi 20årene - hvor blir det av selvstendigheten tenker jeg.

Problem nr.2 kommer for de som skal bo med disse "langtidshjemmeboerne" som samboere/i bofellesskap: de skiller seg ut ved at de ikke har samme erfaring og selvstendighet som de som har bodd for seg selv siden studiestart.

Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Som arbeidsgiver bryr jeg meg døtten om når folk flytter hjemmefra, det er ikke noe som har betydning for jobben de skal gjøre hos meg.

Samtidig har samfunnet forandret seg og man må jo snart være millionær før man kan flytte fordi det er for dyrt å kjøpe bolig.

At man selv har klart både det ene og det andre for flere tiår siden da ting var annerledes kan ikke brukes som sammenligningsgrunnlag for i dag, nettopp fordi kriteriene er forandret. Jeg anser meg selv som heldig fordi jeg rakk å komme inn på boligmarkedet før det eskalerte. Det var flaks og ikke dyktighet

[Gjest BræikingBæd]

Ingen av mine arbeidsgiver har spurt om jeg har bodd hjemme, eller om meg selv mens jeg studerte.

Ikke? Alle mine arbeidsgivere har villet vite det meste om meg. Og da har de sett at jeg har bodd i forskjellige byer, vært frivillig mens jeg studerte og jobbet ved siden av.

Det at arbeidsgiverorganisasjoner er ute i media og påpeker dette mot foreldre burde jo tilsi at din erfaring kanskje ikke skal telle alt.

Det handler om å være en ansvarlig og selvstendig person, noe man ikke kan bli om mamma og pappa alltid stiller med dekket bord.

Å bo hjemme lenge er også en ufattelig uattraktiv greie når man skal få se kjæreste. Ingen vil ha uselvstendige partnere.

[Celtic Heart]

Men det er vel ikke snakk om årevis her.

Hun skal jobbe et halvt år, og reise. Det er jo snakk om hvor mye penger man kan legge seg opp på et halvt år, og reisen blir jo dertil kortere.

At brødrene må dele rom til de er 13, i stedet for 12, kan jeg virkelig ikke se problemet med.

De yngste er en bror og en søster, ikke to brødre.

Og jeg ser ikke problemet i at storesøster for en gang skyld må vike for at de to yngste skal få hvert sitt rom, hun har tross alt hatt det hele livet.

[Wit]

Men det er vel ikke snakk om årevis her.

Hun skal jobbe et halvt år, og reise. Det er jo snakk om hvor mye penger man kan legge seg opp på et halvt år, og reisen blir jo dertil kortere.

At brødrene må dele rom til de er 13, i stedet for 12, kan jeg virkelig ikke se problemet med.

Ikke brødre, men en bror og en søster. Det er ikke alltid like kult når man kommer i puberteten

[Gjest BræikingBæd]

Som arbeidsgiver bryr jeg meg døtten om når folk flytter hjemmefra, det er ikke noe som har betydning for jobben de skal gjøre hos meg.

Samtidig har samfunnet forandret seg og man må jo snart være millionær før man kan flytte fordi det er for dyrt å kjøpe bolig.

At man selv har klart både det ene og det andre for flere tiår siden da ting var annerledes kan ikke brukes som sammenligningsgrunnlag for i dag, nettopp fordi kriteriene er forandret. Jeg anser meg selv som heldig fordi jeg rakk å komme inn på boligmarkedet før det eskalerte. Det var flaks og ikke dyktighet

Eh.......det er ikke normalt at studenter kjøper egen bolig(og spesielt ikke de som ikke får masse penger hjemmefra).

Har du hørt om leie?

Og jo; arbeidsgivere bryr seg døtten. Derav avisoppslag hvor de ber foreldre kutte ut med bortskjemtheter.

[Gjest Sprettballen]

Men det er vel ikke snakk om årevis her.

Hun skal jobbe et halvt år, og reise. Det er jo snakk om hvor mye penger man kan legge seg opp på et halvt år, og reisen blir jo dertil kortere.

At brødrene må dele rom til de er 13, i stedet for 12, kan jeg virkelig ikke se problemet med.

Jeg tror ikke du har lest det trådstarter skrev:

Nå har eldste jenta snudd på flisa og funnet ut at hun skal ta seg friår for å jobbe. Hun har fått seg jobb som ekstravakt i hjemmesykepleien og vil nå jobbe der så mye som mulig i et år for å spare penger. Når året er omme vil hun bruke pengene på å reise verden rundt så lenge pengene rekker, muligens et par år.

Det er snakk om minst to år.

[Kattugla]

Det er vel snakk om et år ekstra, så da blir de jo 13, i stedet for 12.

Hun skal utsette studiene i inntil 3 år (hun skulle vel reise i 1-2 år), så det er snakk om 6 år til, eller til tvillingene er 15 år.

[Gjest Magdalene]

Ikke? Alle mine arbeidsgivere har villet vite det meste om meg. Og da har de sett at jeg har bodd i forskjellige byer, vært frivillig mens jeg studerte og jobbet ved siden av.

Det at arbeidsgiverorganisasjoner er ute i media og påpeker dette mot foreldre burde jo tilsi at din erfaring kanskje ikke skal telle alt.

Det handler om å være en ansvarlig og selvstendig person, noe man ikke kan bli om mamma og pappa alltid stiller med dekket bord.

Å bo hjemme lenge er også en ufattelig uattraktiv greie når man skal få se kjæreste. Ingen vil ha uselvstendige partnere.

Jeg har ikke skrevet om adresseendringer og slikt på min cv hvertfall.

Og ikke sagt noe om bosituasjon. Har hatt noen jobber, så har derfor også vært på noen intervju.

Og det er langt fra alle som har puter under armene og kommer til dekket bord bare fordi man bor hjemme.

Jeg har da både vasket hus, vasket klær og laget middag da jeg bodde hjemme, og det samme forventer jeg av mine barn.

[Tante-Sofie]

Og jo; arbeidsgivere bryr seg døtten. Derav avisoppslag hvor de ber foreldre kutte ut med bortskjemtheter.

Kan du linke til disse?

[Gjest BræikingBæd]

Jeg har ikke skrevet om adresseendringer og slikt på min cv hvertfall.

Og ikke sagt noe om bosituasjon. Har hatt noen jobber, så har derfor også vært på noen intervju.

Og det er langt fra alle som har puter under armene og kommer til dekket bord bare fordi man bor hjemme.

Jeg har da både vasket hus, vasket klær og laget middag da jeg bodde hjemme, og det samme forventer jeg av mine barn.

Da gjør du det for dine barn hele studietiden, og så gjør jeg ikke det

[Gjest Magdalene]

Da gjør du det for dine barn hele studietiden, og så gjør jeg ikke det

Jeg gjør ikke så mye for de, annet enn å ha et åpent hjem. Ingen hos oss bor på hotell.

At du tror det ikke blir selvstendige unger ut av det, får du jo bare tro.

[Lou Salome]

Men det er vel ikke snakk om årevis her.

Hun skal jobbe et halvt år, og reise. Det er jo snakk om hvor mye penger man kan legge seg opp på et halvt år, og reisen blir jo dertil kortere.

At brødrene må dele rom til de er 13, i stedet for 12, kan jeg virkelig ikke se problemet med.

12 år er årevis. To/tre år til er enda flere år. Datteren har hatt eget rom i 19 år, det er årevis. Hvorfor fortjener hun som voksen å ha det i tre år til? Og de er ikke brødre, men bror og søster.

[Gjest Vevila]

Hun er bortskjemt! Ikke la henne manipulere deg med utsagn som at du ikke er glad i henne. Synes dere virker veldig runde i kantene, så bare stå på deres. Hun skjønner det når hun blir eldre.

[AnonymBruker]

Da jeg var ung (nå er jeg jo 33 og gammel) verket vi etter å få flytte ut når vi var ferdige med videregående. Vi bodde på shabby hybler, i merkelige bofellesskap og storkoste oss. Var kun et fåtall som ble boende hjemme, men da hadde de store hus og nærmest egen leilighet. Ikke var det vanlig å kjøpe noe da heller, men vi slapp jo å tenke på å spare til egenkapital den gangen da. Jeg vil jo tro at datteren etter å ha reist ikke orker å bo hjemme lengre, en utvikler seg jo mye rett etter videregående og setter etterhvert pris på å ha et privatliv. Det å kunne komme ramlende hjem kl 0500 etter nachspill er liksom ikke noe du gjør når du bor hjemme med mor og far.

Jeg ville latt henne bo hjemme det året hun jobber, men når hun reiser bort så blir rommet hennes gitt til den ene tvillingen. Rommet kan ikke stå urørt i et år fordi hun skal på tur.

Anonymous poster hash: 99ca5...906

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 03 Jul 2014 - 21:10, said:

HÆ??? Jeg kjenner ingen som betaler for å bo hjemme! Jeg bodde selv hjemme et år etter VGs, før jeg flyttet for å studere, jeg syntes det hørtes kjemperart ut å kaste ut et barn... Mine foreldre lit meg bo hjemme så lenge jeg ville ( det ble til jeg ble 20) og det ser jeg på som en selvfølge å tilby mine barn også... Det skulle bare mangle....

Anonymous poster hash: d979b...100

Så nå er 18-19 åringen blitt et barn ? Når man er 18 er man voksen og bør ta ansvar for eget liv. Man kan drikke, røyke, ta lappen og er myndig. Og snakk om å dramatisere, man blir ikke kastet ut. TS sin datter får god tid til å både spare og forberede seg til å flytte.

AnonymBruker, on 03 Jul 2014 - 22:40, said:

Helt enig med deg.

Jeg kjenner heller ingen (som jeg vet om) som må betale for seg hjemme. Hverken "husleie" eller matpenger (med mindre de vil ha noe annet enn hva som blir servert).

Anonymous poster hash: 4e8c5...adf

Det er helt vanlig. Tjener man penger må man bidra med en fornuftig for å bidra til fellesskapet man suger penger utfra som hjemmeboende voksen.

Kokkosnøtta, on 03 Jul 2014 - 22:40, said:

Jeg syntes det er flott at hun vil jobbe og reise etter videregående, jeg er hvertfall veldig glad for at jeg gjorde det! Hun kan få lov til å bo hjemme gratis slik at hun kan spare opp til reisen, men så må hun finne seg et kollektiv som alle andre studenter. Uansett vil hun sannsynligvis få lyst til å flytte ut når hun begynner på studiene. Hun vil raskt oppleve at alle studekameratene bor for seg selv, og at det er litt teit å bo hjemme hos mamma og pappa når man har blitt en voksen jente.

Og ta hensyn til det du har lovet de andre barna dine. Selv om hun er eldst betyr det ikke at hun betyr mest.

Mine år som student i kollektiv er noen av de morsomste jeg har hatt! Og ikke minst fikk jeg en bestevenninne for livet:) Selv om de som har bodd hjemme hos foreldrene har hatt mer penger enn meg, har de hatt en MYE kjipere studietid. Hadde ikke bytta bort de årene med noe som helst, den erfaringen har gjort meg til det menneske jeg er i dag.

Sol79, on 04 Jul 2014 - 01:03, said:

TS har råd. De er gjeldsfrie.

Evig takknemlig for at jeg hadde foreldre som ikke ville at jeg skulle ta opp studielån, for å slippe den balasten som nyetablert. Ser at ikke alle er like heldige som meg. Merkelig at så mange tror at man ikke lærer økonomi eller å ta ansvar om ikke foreldrene kutter all støtte.

hvorfor skal ts ta opp ny gjeld? Det er det dummeste jeg har hørt på lenge.

Blomst83, on 04 Jul 2014 - 01:44, said:

Så du mener at foreldrene skal skaffe seg ny gjeld sånn at en voksen person skal få bo gratis?

Helt enig. Det må bli slutt på "meg, meg, meg" tankegang for voksne mennesker. Hvorfor skal foreldre som har jobbet og stått på hele livet ta opp ny gjeld for å finansiere en voksen ung kvinne ? Hva med at foreldrene unner seg litt i motsettning til å fortsette å spytte penger inn ? Ts har to barn til som krever sitt, både av penger og plass. At de har spart egenkapital til alle ungene er ren og skjær luksus. De fleste andre er ikke så heldig.

[AnonymBruker]

Bare en liten tanke.

Hun kan jo få tilbudet om å bo hjemme etter å ha reist, men at hun da må dele rom med sin lillesøster.

Da blir hun ikke kastet ut, men samtidig blir det å bo hjemme så lite attraktivt at hun mest sannsynlig ønsker å få sitt eget sted.

Anonymous poster hash: 5c920...095

[AnonymBruker]

Ville nok sagt at da tvillingene er 12 år så får de hvert sitt rom uansett, og hun er jo da godt voksen. Men at hun er hjertelig velkommen til å bo hos dere i en periode mens hun finner noe annet. Men det blir da på en madrass på gulvet et sted, i sofaen eller lignende.

Og jeg hadde gitt tvillingene det rommet da hun reiser, for er jo dumt at det skal stå tomt i 1-2 år.

Anonymous poster hash: 80d23...ad9

[Sol79]

Jeg er strengere.

Mine barn kommer til å måtte flytte hjemmefra relativt raskt etter de er begynt å studere, og jobb ved siden av studier ser jeg som en selvfølge. Aller helst bør de har begynt med sommerjobb/deltidsjobb på ungdomsskole/tidlig vgs.

Argument?

- Ingen får seg noe(kjæreste/sex) av å bo hjemme hos mamma&pappa(OK, kanskje jeg ikke sier det så direkte til barna mine som jeg gjorde til lillebroren min som bodde hjemme første studieåret - men likevel)

- Arbeidsgivere i fremtiden foretrekker selvstendige kandidater som viser at de har arbeidsvilje

Selv flyttet jeg ut på vgs, og det i seg selv var ikke helt optimalt. Klarte meg selv økonomisk(fikk ingen hjelp hjemmefra) fra og med da, og klarte fint å jobbe/få gode karakterer/ha sosialt liv/være frivillig.

Og det mens jeg var kronisk syk.

Dattera til TS blir ikke førstemann i køen på intervjuer når hun er ferdig studert, og det er en dårlig idè å legge opp til at hun skal bo hjemme hele studietiden.

For noe sprøyt.

Det er ingen arbeidsgivere som spør om man har bodd hjemme eller på hybel på et intervju. Det var virkelig dagens.

Og man kan fint ha stor arbeidsvilje fordi om man har bodd hjemme.

[AnonymBruker]

Er vel ikke alle som har råd til stor bok bolig...men de kan da være gode foreldre for det, selv om de ønsker at barnet må klare seg selv?

Eller skla man bo hjemme til man er 30?

Anonymous poster hash: 75908...9af

De færreste er gjeldsfrie da de har barn på 9-18 år. Så da tenker jeg forsåvidt at det ikke er snakk om at de ikke hadde råd til det..

Anonymous poster hash: 5b598...722