Mamma tvinger meg til å studere...

[Lila]

Syns planen din høres fornuftig ut, TS. Så lenge du er fast bestemt på at du kun skal ha et friår, tror jeg du bare vil ha godt av det. Skaff deg en jobb og spar penger til du flytter, og les så mye du kan til opptaksprøven.

[Gjest]

Kan godt forstå begge sider av saken.

Og hvis vi hadde fått høre moren din sin fremstilling så hadde nok den vært litt annerleders enn din.

Hvis du er myndig så bestemmer du jo strengt tatt selv, men jeg er helt sikker på at moren din kun ønsker det beste for deg og at hun kanskje er redd det er vanskelig å komme i gang igjen . Hun mener det nok godt.

[AnonymBruker]

Jeg tror foreldre føler det er deres oppgave at barna gjør det som til syvende og sist er best. Mine foreldre maste også, men jeg tok friår fordi jeg ikke visste hva jeg ville. Har aldri angret på det. Var aldri i tvil om at jeg ville komme til å studere, og brydde meg ikke om hva andre tenkte om det

Anonymous poster hash: d3561...274

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at moren din ikke vil ha deg daffende hjemme mens du av og til blar i en kjemibok, så skaff deg en hybel og en jobb og begynn søknadsprosessen. Se om du kan følge noen relevante forelesninger og hold hjernen i læremodus.

Anonymous poster hash: 85cda...341

[AnonymBruker]

Hei. Jeg ble nettopp ferdig med videregående, og det føles utrolig godt etter 3 år med mye press og jobbing på en av norges strengeste skoler. Dessuten vil jeg også veldig gjerne bli lege, men karakterene mine holder ikke mål for Norge. Som en back-up tenkte jeg derfor å ta opptaksprøvene til å studere medisin i Ungarn i mai 2015 og ha dette kommende året som et friår der jeg frisker opp både biologi, kjemi osv. til selve prøven. I tillegg er jeg også aktiv når det gjelder politikk, og det blir godt å ha et år der jeg kan fokusere på det og lære mye! Dessuten tenker jeg at et friår blir utrolig godt!

Moren min synes at dette aldeles ikke er greit. Hun tvinger meg til å dra til Ungarn til høsten og forlange skoleplass. Hun mener jeg blir gammel og ubrukelig om jeg ikke starter på studiene med en gang. Det blir ikke særlig bedre når hun truer med å kaste meg ut fordi hun synes at det å ha en som "ikke studerer" er skikkelig flaut. Etter 19 år med henne har jeg skjønt at hun ikke er helt som andre mødre, men nå begynner jeg virkelig å gå tom for ideer om hva jeg skal gjøre og svare henne. Det gjør rett og slett vondt. Faren min tar forresten avstand fra alt dette...

Har dere noen råd om hva jeg skal si eller gjøre?

Anonymous poster hash: 6a4b1...66d

Vel. Moren din har et viktig poeng:

Du er voksen nå. Om du bor studerer, tjener til leige på en liten hybel og tar et friår eller reiser rundt i verden på loffen er din avgjørelse.

Men mellom linjene her så virker det som om du forventer at friåret skal tilbringes med å gjøre opp igjen skolearbeid mens foreldrene dine fortsetter å betale for mat og hus. Og de trenger de ikke lengre gjøre. Det er hennes avgjørelse. Om du eller andre liker den trenger ikke hun bry seg så mye med.

Noen foreldre mener det beste de kan gjøre for voksne unger er å la dem bo hjemme og bli forsørget så de slipper lån og trang økonomi og så videre. Andre (som din mor) mener det beste er å sparke dem fort og gæli ut av "redet" og slik sørge for at de blir voksne fortere. Begge deler er helt ok barneoppdragelse, og den siste er faktisk mest pedagogisk riktig. (At moren din har en snodig måte å formidle utkastelsen på får være noe annet.)

Så om du mener å bo på hjemplassen og lese fag er det beste så må du rett og slett finne deg en jobb og et sted å bo. Finner du ikke det må du gå til NAV og be om hjelp, eller studere noe vilkårlig i et år og leve av studielån.

Anonymous poster hash: 45309...c80

[AnonymBruker]

Det ingen ser ut til å nevne er at det er nesten latterlig vanskelig å få seg jobb for tiden, spesielt den typen jobber du kvalifiserer deg for. Du kommer til å tjene lite og sannsynligvis også slite med å få deg full stilling, og hva da videre? Det er nå du har førstegangsrett på utdanning, det er nå du virkelig har mulighetene.

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde hatt en mor som faktisk hadde presset meg til å ta utdanning for noen år siden selv og som hadde gitt med genuint gode råd. Jeg er 26 nå og begynner på utdanningen min til høsten, fyyyy faen hvor deilig det hadde vert å være ferdig med utdannelsen ved denne alderen i stedet.

Kassadame på Rimi? I 2007 var det 8-10 søkere til en slik stilling nå er det 3-400. Arbeidslivet er svært hardt og som ufaglært ansatt er du ikke verdt en dritt siden det er 400 andre som fint kan ta over stillingen din på dagen.

Anonymous poster hash: 66e5a...390

Det er ingen automatikk i at man har noen form for førstegangsrett ved utenlandske studier, de bestemmer selv hvem de ønsker å ta inn. Her dreier det seg også om en mor som krever at hun drar til Ungarn og "forlanger" studieplass? Jeg skal love deg at man ikke kan forlange noe som helst i utlandet, man må nok helt fint søke som alle andre og ikke forvente at man har noen ordning for førstegangsvitnemål som utenlandsk søker. I den grad det eksisterer så må man ta det som en ren bonus.

Min erfaring er den motsatte av din, de som ikke er motiverte for tunge og langvarige studier varer heller ikke hele studiet igjennom. Et friår kan være en bra motivasjonsfaktor selv om man ikke har en "fet" jobb. Alle har før øvrig godt av å jobbe på "gulvet" en liten stund spør du meg og det blir da folk av deg selv om de venter et år på drømmestudiet. Det er en vesentlig forskjell å vente fra 19 til 20 og å vente til man blir 26, din situasjon er jo ikke den samme som ts sin.

Anonymous poster hash: e8695...5a6

[AnonymBruker]

Hei. Jeg ble nettopp ferdig med videregående, og det føles utrolig godt etter 3 år med mye press og jobbing på en av norges strengeste skoler. Dessuten vil jeg også veldig gjerne bli lege, men karakterene mine holder ikke mål for Norge. Som en back-up tenkte jeg derfor å ta opptaksprøvene til å studere medisin i Ungarn i mai 2015 og ha dette kommende året som et friår der jeg frisker opp både biologi, kjemi osv. til selve prøven. I tillegg er jeg også aktiv når det gjelder politikk, og det blir godt å ha et år der jeg kan fokusere på det og lære mye! Dessuten tenker jeg at et friår blir utrolig godt!

Moren min synes at dette aldeles ikke er greit. Hun tvinger meg til å dra til Ungarn til høsten og forlange skoleplass. Hun mener jeg blir gammel og ubrukelig om jeg ikke starter på studiene med en gang. Det blir ikke særlig bedre når hun truer med å kaste meg ut fordi hun synes at det å ha en som "ikke studerer" er skikkelig flaut. Etter 19 år med henne har jeg skjønt at hun ikke er helt som andre mødre, men nå begynner jeg virkelig å gå tom for ideer om hva jeg skal gjøre og svare henne. Det gjør rett og slett vondt. Faren min tar forresten avstand fra alt dette...

Har dere noen råd om hva jeg skal si eller gjøre?

Anonymous poster hash: 6a4b1...66d

Gjør det du vil, drit i hva din mor vil. Flytt ut, så slipper du maset hennes..

Anonymous poster hash: 0bc4c...63a

[Timza]

Jeg har hørt mange advare mot nettopp dette, men selv kjenner jeg ikke en eneste person som ble i jobben lenger enn planlagt (som vanligvis er 0,5-1 år).

Flyttet du ut? For min del som fikk penger nok til å flytte ut, bo for meg selv og den slags så ble det altså lite fristende å kaste fra meg den stabile jobben jeg hadde fått meg. Folk likte meg høyt på jobben, jeg steg i gradene der på rekordfart og det var en følelse som det ble vanskelig å kvitte seg med for å flytte hjem og tilbake til skolebenken. Altså følelsen av å lykkes, selv om det var en "low-entry" jobb ble veldig stor.

[Musken]

Flyttet du ut? For min del som fikk penger nok til å flytte ut, bo for meg selv og den slags så ble det altså lite fristende å kaste fra meg den stabile jobben jeg hadde fått meg. Folk likte meg høyt på jobben, jeg steg i gradene der på rekordfart og det var en følelse som det ble vanskelig å kvitte seg med for å flytte hjem og tilbake til skolebenken. Altså følelsen av å lykkes, selv om det var en "low-entry" jobb ble veldig stor.

Ja, forstår hva du mener, og tviler ikke på at det hender noen. Poenget er at jeg har en oppfatning av at det egentlig ikke skjer noe særlig ofte, men at det ofte brukes som "skremselspropaganda" for å få folk til å begynne på studier like etter vgs. For mange tror jeg det kan lønne seg å ta et år med noe annet, f.eks. jobb, slik at man stiller motivert og økonomisk rustet til år med studentbudsjett.

Jeg flyttet selv ut, ja.