Mamma tvinger meg til å studere...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg ble nettopp ferdig med videregående, og det føles utrolig godt etter 3 år med mye press og jobbing på en av norges strengeste skoler. Dessuten vil jeg også veldig gjerne bli lege, men karakterene mine holder ikke mål for Norge. Som en back-up tenkte jeg derfor å ta opptaksprøvene til å studere medisin i Ungarn i mai 2015 og ha dette kommende året som et friår der jeg frisker opp både biologi, kjemi osv. til selve prøven. I tillegg er jeg også aktiv når det gjelder politikk, og det blir godt å ha et år der jeg kan fokusere på det og lære mye! Dessuten tenker jeg at et friår blir utrolig godt!

Moren min synes at dette aldeles ikke er greit. Hun tvinger meg til å dra til Ungarn til høsten og forlange skoleplass. Hun mener jeg blir gammel og ubrukelig om jeg ikke starter på studiene med en gang. Det blir ikke særlig bedre når hun truer med å kaste meg ut fordi hun synes at det å ha en som "ikke studerer" er skikkelig flaut. Etter 19 år med henne har jeg skjønt at hun ikke er helt som andre mødre, men nå begynner jeg virkelig å gå tom for ideer om hva jeg skal gjøre og svare henne. Det gjør rett og slett vondt. Faren min tar forresten avstand fra alt dette...

Har dere noen råd om hva jeg skal si eller gjøre?

Anonymous poster hash: 6a4b1...66d

[Gjest]

Få deg en brukbar jobb/ettårs vikariat, flytt ut fra moren din og søk på skole til neste år.

[Gjest meh]

Skaff deg jobb og flytt.

[AnonymBruker]

1. Synes moren din er tullete

2. Få deg jobb og flytt ut, det er det enkleste rett og slett.

Anonymous poster hash: e3073...22c

[Timza]

Faren med å få seg jobb er at det er fristende å "bare bli der et år til" ettersom det er herlig å oppleve en stadig inntekt av penger. Så få deg isåfall en jobb du ikke vil like noe særlig. ^^

Falt selv ut av studiene på denne måten og det tok endel år før jeg kastet meg tilbake til skolebenken.

[Gjest Iben]

Faren med å få seg jobb er at det er fristende å "bare bli der et år til" ettersom det er herlig å oppleve en stadig inntekt av penger. Så få deg isåfall en jobb du ikke vil like noe særlig. ^^

Falt selv ut av studiene på denne måten og det tok endel år før jeg kastet meg tilbake til skolebenken.

Eh...atte hvaforno? Hva er problemet med å bli i en jobb du liker så godt at du har lyst å bli i den? Og så heller studere når man er klar for det og vet hva man vil? Er det "får ikke fitte uten master" - jaget som melder seg igjen?

[Timza]

Eh...atte hvaforno? Hva er problemet med å bli i en jobb du liker så godt at du har lyst å bli i den? Og så heller studere når man er klar for det og vet hva man vil? Er det "får ikke fitte uten master" - jaget som melder seg igjen?

Problemet er at det er vanskelig å "orke" å studere igjen etter å ha blitt vandt med en stabil inntekt.

Jeg ble i jobben pga jeg likte pengene, samt at det var en ok jobb med gode, morsomme kolleger. Men jeg angrer sterkt på at jeg ble der så lenge når jeg nå ser hvilken jobb jeg har etter ferdig utdannelse, som jo er ENDA bedre. TS har planene klare og ønsker å bli lege. Du kan jo prøve å nevne en "low-entry" jobb som har en like god fremtid som TS har når h*n er ferdig med utdanningen.

[Gjest Iben]

Problemet er at det er vanskelig å "orke" å studere igjen etter å ha blitt vandt med en stabil inntekt.

Jeg ble i jobben pga jeg likte pengene, samt at det var en ok jobb med gode, morsomme kolleger. Men jeg angrer sterkt på at jeg ble der så lenge når jeg nå ser hvilken jobb jeg har etter ferdig utdannelse, som jo er ENDA bedre. TS har planene klare og ønsker å bli lege. Du kan jo prøve å nevne en "low-entry" jobb som har en like god fremtid som TS har når h*n er ferdig med utdanningen.

Ok, fair enough. Jeg har motsatt opplevelse. Skulle ønske jeg gikk rett ut i jobb etter videregående, sånn at jeg slapp å begynne på noe og hoppe av igjen så mange ganger, før jeg fant noe jeg var klar for og hadde lyst til og før jeg var moden nok til å styre min egen tid og mine egne arbeidsoppgaver. Det er også inntrykket mitt hos de jeg har studert med, at de som er litt eldre tar det litt mer seriøst og fullfører i større grad.

[Timza]

Ok, fair enough. Jeg har motsatt opplevelse. Skulle ønske jeg gikk rett ut i jobb etter videregående, sånn at jeg slapp å begynne på noe og hoppe av igjen så mange ganger, før jeg fant noe jeg var klar for og hadde lyst til og før jeg var moden nok til å styre min egen tid og mine egne arbeidsoppgaver. Det er også inntrykket mitt hos de jeg har studert med, at de som er litt eldre tar det litt mer seriøst og fullfører i større grad.

Nå er du i en tråd der TS har fremtidsutsiktene klare. Så jeg ser ikke helt at det er relevant at du sleit med å finne ut av hva du ønsket med livet når TS har poengtert hva h*n vil.

Dessuten, hva slags jobb hadde du endt med om du hoppet rett ut i jobb etter videregående? Om du er i en lignende jobb nå som du kunne fått etter videregående så forstår jeg frustrasjonen din, men de fleste videreutdanner seg for å få andre jobber enn å havne i kassa på rimi f.eks. eller en annen "low-entry" jobb.

Endret 2. juli 2014 av Timza

[Gjest Nori]

Jeg synes det høres ut som et godt forslag å flytte for seg selv TS. Jobbet selv et par år etter videregående og opplevede det som uproblematisk å gå fra fast inntekt til studentilværelse.

[AnonymBruker]

Huff, må si jeg reagerer skikkelig på moten din! Hva ER dette for noe??? Det er jo veldig vanlig å ta et år uten studier etter vgs... Spesielt når du har så spesifikke planer som deg, så ville jeg ikke bekymret meg. Jeg er evig takknemlig for å ha jobbet et år på cafe etter vgs. For da skjønte jeg at jeg måtte få meg en utdannelse for at jeg skulle få en jobb jeg kunne trives i

Anonymous poster hash: 0ac91...685

[Musken]

Synes det er merkelig av moren din, TS! Tror hun har et litt "gammeldags" syn på det hele. Det samme har min mor; jeg gikk et år på et årsstudium bare for gøy etter vgs, noe hun ikke likte i det hele tatt! Nå ville jeg, etter det hun fortalte, bli den eldste på studiet jeg skulle begynne på etter årsstudiumet, samt tape maaasse penger.

Det endte derimot med at jeg ble en av de absolutt yngste på studiet. Førstegangsstudenter er gjerne 21-25 år, og har jobbet, reist, studert andre småting her og der, vært i militæret, vært på folkehøgskole osv før.

Å søke skole i utlandet er en krevende prosess, som gjerne nesten tar et helt år. Å være hjemme og forberede seg til et tøft studium, samt begynne søknadsprosessen, synes jeg høres ut som en god ide. Kanskje kan du få deg en liten deltidsjobb på siden, slik at du kan spare opp litt penger til studiehverdagen, i tillegg til at det ser bedre ut i din mors øyne å "gjøre noe"..

Faren med å få seg jobb er at det er fristende å "bare bli der et år til" ettersom det er herlig å oppleve en stadig inntekt av penger. Så få deg isåfall en jobb du ikke vil like noe særlig. ^^

Falt selv ut av studiene på denne måten og det tok endel år før jeg kastet meg tilbake til skolebenken.

Jeg har hørt mange advare mot nettopp dette, men selv kjenner jeg ikke en eneste person som ble i jobben lenger enn planlagt (som vanligvis er 0,5-1 år).

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt todelt. Jeg støtter tanken din om et friår, men hvis du skal bo hjemme syns jeg din mor kan forvente at du skaffer deg en jobb slik at du kan betale en viss leie, samt dekke dine egne utgifter.

Anonymous poster hash: 20be7...e15

[AnonymBruker]

Hva med faren din? Kan du bo hos han dette året?

Anonymous poster hash: d607f...706

[AnonymBruker]

Du er voksen og kan bestemme selv. Jeg ville skaffet meg en jobb og flyttet ut Lykke til!

Anonymous poster hash: 1c82f...77e

[AnonymBruker]

Må si jeg ikke forstår meg på moren din TS! Å ha et friår etter vgs kan være veldig verdifullt. Å være motivert for å begynne på et nytt studie er alfa omega, og et friår kan være en fin måte å opparbeide litt ekstra motivasjon. Tror moren din er litt som faren min - vet best og er ikke åpen for å se andre måter å angripe et problem på. Vis henne denne tråden, utrolig dårlig gjort å kaste deg ut bare fordi du vil vente et år med studiene dine.

Anonymous poster hash: 050a4...83f

[AnonymBruker]

Det ingen ser ut til å nevne er at det er nesten latterlig vanskelig å få seg jobb for tiden, spesielt den typen jobber du kvalifiserer deg for. Du kommer til å tjene lite og sannsynligvis også slite med å få deg full stilling, og hva da videre? Det er nå du har førstegangsrett på utdanning, det er nå du virkelig har mulighetene.

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde hatt en mor som faktisk hadde presset meg til å ta utdanning for noen år siden selv og som hadde gitt med genuint gode råd. Jeg er 26 nå og begynner på utdanningen min til høsten, fyyyy faen hvor deilig det hadde vert å være ferdig med utdannelsen ved denne alderen i stedet.

Kassadame på Rimi? I 2007 var det 8-10 søkere til en slik stilling nå er det 3-400. Arbeidslivet er svært hardt og som ufaglært ansatt er du ikke verdt en dritt siden det er 400 andre som fint kan ta over stillingen din på dagen.

Anonymous poster hash: 66e5a...390

[rouge noir]

Jeg har en venninne som stod i lignende situasjon som deg, og hun endte opp med å begynne på prestisjestudiet faren (i hennes situasjon) tvang henne til å ta. Hun datt i kjelleren og fullførte ikke. Nå, noen år senere, har hun begynt på noe litt annet (men i samme gata), og det går fin-fint.

Du virker oppegående, og gjør hva du vil. Trenger du litt luft under vingene, så kjør på. Moren din er på bærtur her.

Jeg har aldri hatt problem med å finne jobb i de periodene jeg ikke har studert, selv om jeg ikke har vært veldig glad i alle. Barnehage, SFO, bolig, renhold, resepsjon, vikarbyrå... har jaffal aldri vært et problem for min del.

[AnonymBruker]

Problemet er at det er vanskelig å "orke" å studere igjen etter å ha blitt vandt med en stabil inntekt.

Jeg ble i jobben pga jeg likte pengene, samt at det var en ok jobb med gode, morsomme kolleger. Men jeg angrer sterkt på at jeg ble der så lenge når jeg nå ser hvilken jobb jeg har etter ferdig utdannelse, som jo er ENDA bedre. TS har planene klare og ønsker å bli lege. Du kan jo prøve å nevne en "low-entry" jobb som har en like god fremtid som TS har når h*n er ferdig med utdanningen.

Jeg jobbet mellom bachelor og master(i en relevant og veldig spennende jobb som jeg lett kunne hatt i endel år) - og det var null problem å gå tilbake til studiene.

Jeg skaffet meg ikke boliglån etc før jeg var helt ferdigutdannet, så det var aldri noe problem. Dessuten var ikke utgiftene noe høyere da heller.

TS; moren din er helt på viddene. Når det er sagt flyttet jeg hjemmefra siste året på VGS, og det er ingen grunn til at ikke du skal kunne gjøre det samme.

Du vil nok oppleve det som en befrielse - og din mor kommer ikke til å se den komme

Viser at du er selvstendig og har bein i nesa. Det vil komme godt med for deg i livet fremover.

Anonymous poster hash: 52295...77d

[AnonymBruker]

Hei TS,

jeg forstår deg. Men faktisk også din mor. Jeg synes også at din far burde fronte sine synspunkt og vurderinger!

Anyway. Ja, å si at datteren har "friår" er muligens på linje som om en tenåring sier at en av foreldrene "ikke er i arbeid akkurat nå"?

Hadde du vært min datter ville jeg ha forsøkt å få deg til Ungarn med en gang.

Anonymous poster hash: 39d64...7cc