AnonymBruker Skrevet 29. juni 2014 #1 Skrevet 29. juni 2014 Dette blir en av de trådene hvor dere ikke får noe særlig informasjon, men samtidig forventer jeg et svar dere ikke har noen som helt forutsetning til å kunne svare på. Desverre så blir det slik, jeg utnytter denne siden til min egen fordel. Here it goes.... Jeg tror jeg sliter litt. Jeg tenker tanken om å dø flere ganger om dagen, men er overbevist om at det bare er innfall som jeg ikke mener. Slik har det vært så lenge jeg kan huske. Tenker ala "Fuck it, hvis jeg nå bare hopper ut av vinduet så er det ikke mer å bekymre seg over" eller "Hei, fjellvegg rett foran og jeg ligger i 90, enkel løsning" osv. Så kommer spørsmål 1, tenker dere andre slike tanker ofte? eller er jeg syk på en eller annen måte? Dere trenger ikke komme med masse råd og tips, bare om dere tenker på slikt til vanlig, uten noen spesiell grunn. Jeg klarer ikke å prate med folk, hverken samboer, foreldre, venner, og jeg orker ikke tanken på å prate med proffesjonelle eller lignende om tankene mine for jeg er redd for at de skal synes jeg er helt sinnsykt. Jeg klarer faktisk ikke engang å skrive ned tankene helt anonymt her inne, så innestengt er det. Det er alt fra tanker om ting i hverdagen til fantasier om superkrefter og å vinne i lotto. De fleste tankene er nok veldig standard, litt som dagdrømmer om ting ejg skulle ønske at skjedde, men så er det de som jeg tror burde bekymre meg, men som jeg alikvel tenker. Dette ledet ikke til noe spørsmål egentlig, men hvis dere føler det på samme måte hadde jeg nok satt pris på å få høre det. Jeg tenker alltid negativt. ALLTID! Hver gang noe skal skje, eller noe kan skje går tankene mine alltid til hva som kan gå galt, og hva som kan gå galt etterpå pga. at den første tingen gikk galt. For å ta et teit eksempel: Bilen bryter sammen, og pga det må jeg ut av bilen, så blir jeg påkjørt. Dette er jo et realistisk scenario, men jeg tør ikke gå inn på mine tanker av frykt for å bli gjenkjent. Selv om ingen vet hva jeg tenker så er dette mitt nivå av paranoia. jeg er alltid redd for alt som kan gå galt. Ikke i slik grad at det forstyrrer livet mitt. Gud forby, for da måtte jeg jo forklart for menneskene rundt meg hvorfor jeg oppfører meg rart. Nei, jeg pløyer på og hater omtrent alt og alle for at de skal bry seg så jævlig. Samtidig er jeg kjemperedd for at de ikke skal bry seg lengre. Ting trenger tydeligvis ikke å være logisk. Jeg innser nå at jeg kanskje burde tenkt litt over hva jeg skulle skrive, men da hadde jeg nok ikke gjort det alikevel. Jeg aner ikke hva jeg vil fram til, men nå har jeg fått høre så mange ganger av XX (som er den ene personen jeg prater litt med, etter 15 år med press om å prate) at jeg kanskje vurderer å finne ut hva jeg skal gjøre med meg selv. Det jeg egentlig ville fram til når jeg bestemte meg for å skrive hele dette svada-innlegget var om noen av dere, kanskje, har hatt litt følelser som dere ikke helt vet hva er, og et intenst ønske om at ingen noen sinne skulle få vite disse tankene, men alikevel pratet med noe, hjalp det? Som dere kanskje forstår er selvtillitt ikke-eksisterende. Jeg vet ikke engang om jeg gidder å lese svarene, for jeg har nok hørt alt før. fuck, det var det vinduet altså..... (nei, jeg kommer ikke til å ta livet av meg selv. Ikke så lenge min mor lever) Anonymous poster hash: 4d520...b25
Gjest Vevila Skrevet 29. juni 2014 #2 Skrevet 29. juni 2014 Tror slike tanker er ganske normalt ja. Ingenting og bry seg med så lenge det ikke går ut over livet ditt ellers.
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2014 #3 Skrevet 29. juni 2014 Tror slike tanker er ganske normalt ja. Ingenting og bry seg med så lenge det ikke går ut over livet ditt ellers. =D godt å se at noen er enige i at jeg ikke trenger å prate Anonymous poster hash: 4d520...b25
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2014 #4 Skrevet 29. juni 2014 Jeg tenker på sånne ting hver dag, hvordan dø, hoppe ned her, skyte meg der eller kanskje kutte pulsåren. Jeg har fortalt det til psykologen, og får profesjonell hjelp. Det er godt å dele det med noen som forstår hvorfor og som kan hjelpe. Man blir ensom av slike tanker om man ikke snakker med noen. Jeg tror du vil snakke med noen - og jeg tror du trenger det. Anonymous poster hash: 909e7...9b7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå