Impotens, seksualitet og vennskap

[AnonymBruker]

Jeg er en impotent ung mann som ikke har hatt sex på 6 år eller hatt noen flørter fordi jeg ser ikke hensikten med det når jeg ikke kan få ereksjon.

jeg kan fremdeles få utløsning og orgasme (fremdeles null ereksjon), med et visst forbehold. og det er at jeg får en mental stimuli av et annet menneske (hunnkjønn). pornofilmer og noveller funker ikke

jeg chatter med flere jenter som jeg ser på som gode venner. de bruker meg som en å prate med om psykiske problemer, kjærlighetssorg, romanser, generelle problemer . Jeg engasjerer meg alltid voldsomt i samtalene , svarer utfyllende og støttende. De kaller meg venninde.

Jeg forventer få noe i retur. og det er at jeg skal få prate om mine sex fantasier (som ikke involverer de) eller gamle sex historier i 5-10minutter jeg holder kjært, så få en respons fra de slik at jeg kan ta meg en kjapp en. Ikke ofte men kanskje 1 gang i uka eller annenhver uke?

Det ender ofte opp i krangler. de sier ting som "du er bestevennen min, vil ikke høre om sex livet ditt" eller "jeg liker ikke sexprat så kan vi bytte tema?"

den siste der hører jeg faktisk ofte og det er noe jeg vet er løgn. for jeg vet at de samme jentene som sier det har webcam sex med flørter de har og at de diskuterer sex med gutter de er hypp på.

Jeg føler meg brukt og jeg føler de ikke er glad i meg siden de ikke vil ofre meg 5 minutter med noen jeg ønsker prate om for å hjelpe meg, etter alle de tusenvis av timene jeg har brukt på å hjelpe de så skulle jeg tro jeg fortjent 5 minutter i retur.

Ingen av de vet faktisk det dreier seg om hjelp da, de vet ikke jeg er impotent. Og de vet ikke jeg ikke har noe flørter eller at jeg har vært sex løs i mange år.

Når det går over 2 uker hvor jeg ikke har fått hatt en eneste utløsning fordi jeg ikke har funnet noen å prate med om fantasier så går jeg mildt sagt i oppløsning. Drikker meg dritings flere dager på rad for å holde bukt med den seksuelle frustrasjonen. Det er også i den tilstanden at jeg havner i krangel på krangel.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre? Har det rabla for meg? Forventer jeg for mye?

Merker jeg isolerer meg mer og mer og at jeg har gitt opp flere lange vennskapsforhold med jenter jeg er glad i, av den grunnen at de ikke vil prate om sex fantasiene mine en sjelden gang.

Anonymous poster hash: 9db07...c13

[Sphynx]

Hadde kompisen min ville snakka om sine seksuelle fantasier hadde jeg sakt nei jeg også. Og om du føler at du må få noe tilbake for at du piner deg igjennom samtalene, bør du revurdere vennskapet.

[AnonymBruker]

ja sant det , har revurdert flere vennskap som jeg også har avsluttet uavhengig av hvor nære vi har vært. om det bare er en av partene som får dekket sine behov så funker det ikke

jeg trives ikke i rollen som venninde heller, men jeg har ikke noe annet valg. før i tiden så ville jeg vært mer frempå, flørta og prøvd sjarmere. hadde jeg havnet i friendzonen så hadde jeg bare hoppet videre. men det problemet hadde jeg heldigvis sjeldent for jeg hadde mange fine lange forhold.

per dags dato så har jeg ikke noe annet valg om jeg skal i det minste ha et pittelite sex liv. jeg er jo ikke akseksuell selvom jeg ikke får ereksjon. så seksuelle tanker opptar meg mye, i takt med min gryende frustrasjon over å vite at alle mine jevnaldrende ex-klassekamerater , kusiner og fettere har pumpet ut barn og blitt etablert.

hadde jeg ikke vært impotent så hadde jeg sikkert hatt barn , familie og et vanlig sex liv selv, og da hadde jeg ikke hatt den enorme trangen til å diskutere seksualitet 1 gang i uka.

Anonymous poster hash: 9db07...c13

[Sphynx]

ja sant det , har revurdert flere vennskap som jeg også har avsluttet uavhengig av hvor nære vi har vært. om det bare er en av partene som får dekket sine behov så funker det ikke

jeg trives ikke i rollen som venninde heller, men jeg har ikke noe annet valg. før i tiden så ville jeg vært mer frempå, flørta og prøvd sjarmere. hadde jeg havnet i friendzonen så hadde jeg bare hoppet videre. men det problemet hadde jeg heldigvis sjeldent for jeg hadde mange fine lange forhold.

per dags dato så har jeg ikke noe annet valg om jeg skal i det minste ha et pittelite sex liv. jeg er jo ikke akseksuell selvom jeg ikke får ereksjon. så seksuelle tanker opptar meg mye, i takt med min gryende frustrasjon over å vite at alle mine jevnaldrende ex-klassekamerater , kusiner og fettere har pumpet ut barn og blitt etablert.

hadde jeg ikke vært impotent så hadde jeg sikkert hatt barn , familie og et vanlig sex liv selv, og da hadde jeg ikke hatt den enorme trangen til å diskutere seksualitet 1 gang i uka.

Anonymous poster hash: 9db07...c13

Hva med å snakke med en sexolog?

[Sphynx]

Hva med å snakke med en sexolog?

Eventuellt psykolog. Tror iallefall du trenger å prate om det.

[Frisørdama]

Høres kanskje teit ut, men hva med å ringe sex.tlf ? Ingen som ikke vil snakke sex da hvertfall....

[AnonymBruker]

Eventuellt psykolog. Tror iallefall du trenger å prate om det.

vet ikke helt. formålet jeg har med seksuelle praten er jo ikke bare å prate for og prate. hovedmålet er å bli stimulert nok til å få tatt meg en kjapp en når behovet er stort. det kan jeg ikke akkurat gjøre hos en psykolog eller sexolog.

andre mennesker med normalt fungerende kjønnsorganer vil jo kanskje ringe dama/kona si å invitere hu over om han er kåt, eller dra på byen å treffe noen fine damer, eller flørte på møteplassen.no eller sukker.no, eller ha nettsex over webcam osv.

mennesker med normal seksualitet har behov for sex. jeg er ikke noe anderledes enn andre når det kommer til de samme lystene, men jeg har ikke de samme mulighetene til å få tilfredsstilt meg selv.

så det er dobbelt opp vondt at jeg er nødt til å være avhengig av hvor velvillige venninder jeg har er til å prate med meg i 5-10min om dette tema.

er liksomt mininalt hvor mye jeg får ut av disse relasjonene hvor jentene jeg prater med bare babler om bare dame ting . jeg vet mer om sminke, styling, forskjellige merker på pumps, vesker, p-pille sykluser, romantiske feminine tanker, kjærlighetssorger, kjoler og undertøy enn det en hetrofil mann burde vite. but beggers cant be choosers

Anonymous poster hash: 9db07...c13

[AnonymBruker]

Høres kanskje teit ut, men hva med å ringe sex.tlf ? Ingen som ikke vil snakke sex da hvertfall....

neida ikke teit i det hele tatt. men vet ikke helt hvor mye det ville gitt meg, seksualitet er noe jeg alltid bare har hatt behov for å dele med mennesker jeg bryr meg om og er glad i. har aldri hatt onenights før, bare faste forhold.

tror ikke det hadde gitt meg noe særlig å pratet med en vilt fremmed om noen fantasier jeg har, jeg bryr jo meg ikke om de eller hva de tenker så det hadde vært liten trigger respons der

Anonymous poster hash: 9db07...c13

[lillbilly]

Men du har ikke alltid hatt det sånn? Dette er de siste 6 åra, ikke sant? Antar du er veldig ung, og derved har veldig unge venninner?

Jeg lurer veldig på

- hva som skjedde for 6 år siden?

- får du ereksjon mens du sover?

Hadde jeg hatt en mannlig venn og jeg merket at han bare ville snakke "dirty" så hadde jeg backet ut, men hadde han fortalt hvorfor hadde jeg gjort mitt beste!

[Gjest BræikingBæd]

Dette hadde føltes veldig ubehagelig for meg, og det hadde endt vennskapet vårt.

Jeg hører gjerne på seksuelle fantasier til en jeg kunne tenke meg å ha sex med, og jeg kan også høre noe om sexlivet generelt til en venn(altså ikke rettet mot meg med det formål å få seksuell tenning av å snakke om det) - men venner som kun er venner jeg ikke har lyst på i tillegg funker dårlig.

Det skaper krysninger i relasjonen jeg ikke ønsker rettet mot meg. Det er ikke det samme som at jeg forteller om noe jeg generelt er interessert i, sex for meg er langt mer inngående enn å snakke om generelle ting når det rettes mot meg.

At venninnene dine bare snakker om vesker og sminke er jo dårlig venninnevalg fra din side

[AnonymBruker]

Dette hadde føltes veldig ubehagelig for meg, og det hadde endt vennskapet vårt.

Jeg hører gjerne på seksuelle fantasier til en jeg kunne tenke meg å ha sex med, og jeg kan også høre noe om sexlivet generelt til en venn(altså ikke rettet mot meg med det formål å få seksuell tenning av å snakke om det) - men venner som kun er venner jeg ikke har lyst på i tillegg funker dårlig.

Det skaper krysninger i relasjonen jeg ikke ønsker rettet mot meg. Det er ikke det samme som at jeg forteller om noe jeg generelt er interessert i, sex for meg er langt mer inngående enn å snakke om generelle ting når det rettes mot meg.

At venninnene dine bare snakker om vesker og sminke er jo dårlig venninnevalg fra din side

Men du har ikke alltid hatt det sånn? Dette er de siste 6 åra, ikke sant? Antar du er veldig ung, og derved har veldig unge venninner?

Jeg lurer veldig på

- hva som skjedde for 6 år siden?

- får du ereksjon mens du sover?

Hadde jeg hatt en mannlig venn og jeg merket at han bare ville snakke "dirty" så hadde jeg backet ut, men hadde han fortalt hvorfor hadde jeg gjort mitt beste!

nei jeg er ikke så ung lenger, er 30. mine ereksjonproblemer begynte når jeg var 20. før det så hadde jeg hatt et aktiv sexliv med seksuell omgang 4 ganger i uken gjennomsnittelig fra jeg var 14 til 20 år. ikke med mange damer ! men jeg hadde i den perioden totalt 6 kjærester (ikke på en gang seff).

etter jeg ble 20 år så fikk jeg sosial angst, så jeg har levd et lukket liv etter det. prøvde fra jeg var 20-24 år å henge litt med på dame fronten men jeg greide aldri få ereksjon når de jeg sjekket opp ble med på "mer", så jeg gav opp når jeg ikke kunne ha sex. så de siste 6 årene har jeg vært aktiv på nettet å fått en hærskare av nett venninder som er på min alder 25-32 hvor mitt eneste formål har vært å få et visst utløp for et behov de fleste friske mennesker har.

det er et tungt tema for meg så derfor har jeg ikke tatt det opp med legen min ofte. men jeg tok det opp for noen år siden og han sa det var pga "angst" så fikk jeg cialis. etter det pratet vi aldri om den problematikken igjen. men cialis funka ikke på meg, og jeg får heller aldri ereksjon i søvne eller når jeg våkner.

grunnen til at jeg lagde den tråden her er fordi jeg begynner føle at ensomheten og frustrasjonen min begynner og bikke over til å bli noe jeg ikke greier deale med mer.

hører det ofte "du som er så jovial, sunn og trent med god humor hvorfor får du deg ikke dame å slår deg til ro? vi vet jo din mor ønsker seg barnebarn fryktelig mye"

handler ikke alltid om hvordan man har den men hvordan man tar det, og jeg begynner ta det veldig dårlig

Anonymous poster hash: 9db07...c13

[Doge]

Jeg syns du burde ta det opp med legen igjen og be og henvisning til psykolog. Angsten kan kureres

Og ja, jeg syns du forventer for mye. Veldig rart å drive med sexprat med venner.

[AnonymBruker]

Jeg syns du burde ta det opp med legen igjen og be og henvisning til psykolog. Angsten kan kureres

Og ja, jeg syns du forventer for mye. Veldig rart å drive med sexprat med venner.

angsten min er kurert. har vært til behandling. det er nok også derfor min seksuell frustrasjon har økt i takt med mitt nye normale fungeringsnivå. er ute daglig og nå som det er sommer det ikke sjeldent å se lettkledde damer. før har jeg bare sitti inne så jeg fikk ikke de samme sanseintrykkene som jeg gjør nå.

hadde det vært angst som hadde vært forklaringen så ville cialis fungert og jeg ville fått ereksjon i søvne men det er ikke tilfelle hos meg, så angst som forklaring kan egentlig utelukkes dessverre. men du har rett i at jeg bør ta det opp pånytt med legen min siden det her hindrer min livsutfoldelse og ødelegger vennskap.

ja du har kanskje rett. det er kanskje litt rart, derfor jeg aldri krangler om det eller presser frem min vilje. istedet så støter jeg bare de vennene fra meg ettersom det ikke er mer å hente.

jeg føler ikke det er riktig at de bare bruker meg som en psykolog eller kjærlighetsdoktor for å lesse på meg masse problemer som jeg støtter de i mens jeg får ingenting i retur av det jeg har behov for. føler meg rett og slett brukt.

Anonymous poster hash: 9db07...c13

[lillbilly]

nei jeg er ikke så ung lenger, er 30. mine ereksjonproblemer begynte når jeg var 20. før det så hadde jeg hatt et aktiv sexliv med seksuell omgang 4 ganger i uken gjennomsnittelig fra jeg var 14 til 20 år. ikke med mange damer ! men jeg hadde i den perioden totalt 6 kjærester (ikke på en gang seff).

etter jeg ble 20 år så fikk jeg sosial angst, så jeg har levd et lukket liv etter det. prøvde fra jeg var 20-24 år å henge litt med på dame fronten men jeg greide aldri få ereksjon når de jeg sjekket opp ble med på "mer", så jeg gav opp når jeg ikke kunne ha sex. så de siste 6 årene har jeg vært aktiv på nettet å fått en hærskare av nett venninder som er på min alder 25-32 hvor mitt eneste formål har vært å få et visst utløp for et behov de fleste friske mennesker har.

det er et tungt tema for meg så derfor har jeg ikke tatt det opp med legen min ofte. men jeg tok det opp for noen år siden og han sa det var pga "angst" så fikk jeg cialis. etter det pratet vi aldri om den problematikken igjen. men cialis funka ikke på meg, og jeg får heller aldri ereksjon i søvne eller når jeg våkner.

grunnen til at jeg lagde den tråden her er fordi jeg begynner føle at ensomheten og frustrasjonen min begynner og bikke over til å bli noe jeg ikke greier deale med mer.

hører det ofte "du som er så jovial, sunn og trent med god humor hvorfor får du deg ikke dame å slår deg til ro? vi vet jo din mor ønsker seg barnebarn fryktelig mye"

handler ikke alltid om hvordan man har den men hvordan man tar det, og jeg begynner ta det veldig dårlig

Anonymous poster hash: 9db07...c13

Du blr snakke med legen igjen! Føler du at det er vanskelig så bytt lege.

I tillegg bør du starte hos psykolog og få behandlet angsten din for det er nokså sikkert den som hemmer deg.

Virker på meg som at de venninne dine ikke er spesielt dype, er alle bare interessert i sminke og hår? Har du ikke en som ikke er så overfladisk?

Edit. Nå leste jeg at du har fått behandling for angsten, og at du er ute osv. Det er bra! Går du til etterbehandling? Oppfølgningssamtaler?

Endret 26. juni 2014 av lillbilly

[AnonymBruker]

Jeg er en impotent ung mann som ikke har hatt sex på 6 år eller hatt noen flørter fordi jeg ser ikke hensikten med det når jeg ikke kan få ereksjon.

jeg kan fremdeles få utløsning og orgasme (fremdeles null ereksjon), med et visst forbehold. og det er at jeg får en mental stimuli av et annet menneske (hunnkjønn). pornofilmer og noveller funker ikke

jeg chatter med flere jenter som jeg ser på som gode venner. de bruker meg som en å prate med om psykiske problemer, kjærlighetssorg, romanser, generelle problemer . Jeg engasjerer meg alltid voldsomt i samtalene , svarer utfyllende og støttende. De kaller meg venninde.

Jeg forventer få noe i retur. og det er at jeg skal få prate om mine sex fantasier (som ikke involverer de) eller gamle sex historier i 5-10minutter jeg holder kjært, så få en respons fra de slik at jeg kan ta meg en kjapp en. Ikke ofte men kanskje 1 gang i uka eller annenhver uke?

Det ender ofte opp i krangler. de sier ting som "du er bestevennen min, vil ikke høre om sex livet ditt" eller "jeg liker ikke sexprat så kan vi bytte tema?"

den siste der hører jeg faktisk ofte og det er noe jeg vet er løgn. for jeg vet at de samme jentene som sier det har webcam sex med flørter de har og at de diskuterer sex med gutter de er hypp på.

Jeg føler meg brukt og jeg føler de ikke er glad i meg siden de ikke vil ofre meg 5 minutter med noen jeg ønsker prate om for å hjelpe meg, etter alle de tusenvis av timene jeg har brukt på å hjelpe de så skulle jeg tro jeg fortjent 5 minutter i retur.

Ingen av de vet faktisk det dreier seg om hjelp da, de vet ikke jeg er impotent. Og de vet ikke jeg ikke har noe flørter eller at jeg har vært sex løs i mange år.

Når det går over 2 uker hvor jeg ikke har fått hatt en eneste utløsning fordi jeg ikke har funnet noen å prate med om fantasier så går jeg mildt sagt i oppløsning. Drikker meg dritings flere dager på rad for å holde bukt med den seksuelle frustrasjonen. Det er også i den tilstanden at jeg havner i krangel på krangel.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre? Har det rabla for meg? Forventer jeg for mye?

Merker jeg isolerer meg mer og mer og at jeg har gitt opp flere lange vennskapsforhold med jenter jeg er glad i, av den grunnen at de ikke vil prate om sex fantasiene mine en sjelden gang.

Anonymous poster hash: 9db07...c13

Det hørtes bare sykt ut

Anonymous poster hash: de767...b59

[AnonymBruker]

Det hørtes bare sykt ut

Anonymous poster hash: de767...b59

hva hørtes sykt ut? å ønske prate om seksualitet en sjelden gang 5-10minutter eller ønsket om å få orgasme en sjelden gang?

vet ikke helt om det klassifiseres som "sykt" noen av det men. de fleste friske mennesker har seksuelle behov

Anonymous poster hash: 9db07...c13

[Gjest BræikingBæd]

angsten min er kurert. har vært til behandling. det er nok også derfor min seksuell frustrasjon har økt i takt med mitt nye normale fungeringsnivå. er ute daglig og nå som det er sommer det ikke sjeldent å se lettkledde damer. før har jeg bare sitti inne så jeg fikk ikke de samme sanseintrykkene som jeg gjør nå.

hadde det vært angst som hadde vært forklaringen så ville cialis fungert og jeg ville fått ereksjon i søvne men det er ikke tilfelle hos meg, så angst som forklaring kan egentlig utelukkes dessverre. men du har rett i at jeg bør ta det opp pånytt med legen min siden det her hindrer min livsutfoldelse og ødelegger vennskap.

ja du har kanskje rett. det er kanskje litt rart, derfor jeg aldri krangler om det eller presser frem min vilje. istedet så støter jeg bare de vennene fra meg ettersom det ikke er mer å hente.

jeg føler ikke det er riktig at de bare bruker meg som en psykolog eller kjærlighetsdoktor for å lesse på meg masse problemer som jeg støtter de i mens jeg får ingenting i retur av det jeg har behov for. føler meg rett og slett brukt.

Anonymous poster hash: 9db07...c13

Jeg skjønner faktisk at du føler det sånn, og har all sympati for problemet ditt.

Men du sier at din eneste motivasjon for å inngå vennskap var seksuelt betinget- og dette visste jo ikke de om. De tror du bare er venn, og du har ikke vært tydelig på forhånd.

Jeg skjønner jo at dette er belastende for deg- men hvorfor må du rette dette mot dem? Er det fordi du trenger en sosial relasjon for å også få den seksuelle?

For å være praktisk orientert så er det jo en rekke nettsider som er sexdate/samtaletid- og der er det en masse folk som egentlig kun vil bedrive sexprat fremfor å treffes(de er gift/vil kun snakke generelt e.l), du kan jo heller oppsøke noen der fremfor noen som tror du er venn?

Type Cupido/nakenprat/fetlife osv.

Utover det tror jeg det fortsatt er ting å forsøke ifht å endre din nåværende tilstand hvor du er overbevist om at "ingenting funker".

Men inntil da har du altså andre steder som nok er mye bedre å oppsøke.