Folk som dør som fluer

[sunSpring]

Jeg går og går og går og går alene.

Når mennesker dør tett innpå hverandre og man ikke kommer over en sorg før den neste, er det vanskelig. Det er som å få et nytt slag i trynet gang på gang, og det føles ikke normalt i fredstid.

Andre som har erfaringer med dødsfall som kommer tett etter hverandre?

Jeg vet ikke hva jeg skal føle, merker at jeg har en tendens til å unngå å tenke på alt som har hendt og det kan ikke være en sunn sorgbearbeidelse.

Endret 28. juni 2014 av sunSpring

[Teriyaki]

Folk som dør som fluer? Forstår ikke helt hva du vil med dette.

[AnonymBruker]

Full..

Anonymous poster hash: df29d...b81

[Gjest Sobril]

Vedkommende har vel mistet den ene etter den andre. Ser ikke problemet med å forstå den (eller at det må være fryktelig tøft).

[Aldrisur]

Jeg tror jeg forstår hva du mener.

Man mister folk rundt seg, den ene etter den andre forlater en og man får knapt nok tid til å kjenne på sorgen, så er det et nytt dødsfall og enda et menneske man har mistet og en ny sorg.

Man føler seg maktesløs, men livet går videre.

Samle på de gode minnene sunSpring, husk gledene, sorgene, livet, latteren og de fine opplevelsene du hadde med de som har forlatt deg.

Spar på de gode minnene og ta samtidig vare på dagen i dag.

[Teriyaki]

Vedkommende har vel mistet den ene etter den andre. Ser ikke problemet med å forstå den (eller at det må være fryktelig tøft).

Det stod noe helt annet, totalt uforståelig da innlegget ble opprettet 24 juni. Etter redigering 28 juni så er det helt forståelig og jeg skjønner ts. Men det var ingenting om død opprinnelig i innlegget og det var helt usammenhengende.

Håper du kommer deg ovenpå snart, ts. Må være tungt å miste så mange en etter en.

Endret 10. juli 2014 av Teriyaki

[Bertha]

Jeg går og går og går og går alene.

Når mennesker dør tett innpå hverandre og man ikke kommer over en sorg før den neste, er det vanskelig. Det er som å få et nytt slag i trynet gang på gang, og det føles ikke normalt i fredstid.

Andre som har erfaringer med dødsfall som kommer tett etter hverandre?

Jeg vet ikke hva jeg skal føle, merker at jeg har en tendens til å unngå å tenke på alt som har hendt og det kan ikke være en sunn sorgbearbeidelse.

Jeg opplevdte tre nære dødsfall i løpet av svært kort tid i fjor. To av dem kom som lyn fra klar himmel. Kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din, sunSpring. Og føler meg fremdeles veldig ensom i min vandring. Sannsynligvis fordi ikke alle andre har en slik opplevelse med seg i bagasjen og kan forstå hvordan det ryster tilværelsen.

Det gjør fremdeles fryktelig vondt, men ettersom tiden går klarer man på en måte å karre seg videre. Skape en slags avstand. Jeg er fremdeles i et vakuum, men har etter hvert erkjent at det faktisk er slik. Aner ikke hvordan livet skal bli normalt igjen, men tar i stedet en dag av gangen og prøver å gjøre den så bra jeg kan der og da.

Det funker veldig ok i perioder, og gjør at jeg ikke blir helt gal av å gå rundt og gruble.

Du skal ikke være bekymret for hviordan du kjenner det, eller hva du (ikke) føler. Det viktigste tror jeg er at du faktisk tør å kjenne på det. Det vil sannsynligvis bli mindre vanskelig etter hvert. Sender noen gode og trøstende tanker din vei, sunSpring. *klem*

[sunSpring]

Folk som dør som fluer? Forstår ikke helt hva du vil med dette.

Nei, men det er deg om det problemet.

[sunSpring]

Takk for andre svar. Det går ok, men det topper seg noen ganger. Nå seng next.

[sunSpring]

Folk som dør som fluer? Forstår ikke helt hva du vil med dette.

Uvemtede dødsfall.

[Teriyaki]

Nei, men det er deg om det problemet.

Det va nå fordi jeg ville forstå deg at jeg spurte. Før du redigerte var det dessverre vanskelig å forstå hva du mente med overskriften da det ikke samsvarte med det usammenhengende innholdet i Hi. Nå når du har redigert det så er det jo tydelig hva du mener, og jeg forstår hvorfor du føler det sånn når så mange rundt deg dør.

Var ikke vondt ment at jeg spurte hva du mente. Håper det hår bedre for deg framover.

[KaDust]

Mange som har dødd rundt meg i det siste også. Håper det er en lang stund til neste gang, desverre ser det ut som ikke er så lenge til neste.

[Kjempeliten]

Har opplevd det samme i det siste, egentlig hele livet syns jeg, men det har blitt mere nå, sikkert fordi jeg kjenner fler.

Mamma minner meg noen ganger på at da jeg var yngre fortalte henne at jeg syns det var trist at eneste gangene jeg var i kirka var pga begravelse. Jeg har vært i ett eneste bryllup og det var rart. (Men veldig fint selvfølgelig) Har vært noen tragiske dødsfall og, pluss naturlige da.

Ca en mnd siden jeg var i siste begravelse. Fikk vite om et nytt dødsfall idag.... Ingen av de dødsfalla skulle skje. Unge mennesker som hadde resten av livet foran seg.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Det begynte med at tanten min døde av kreft, så dagen hun skulle begraves tok en annen tante overdose. Så døde datteren til den første tanten, altså min kusine av kreft. Da både min tante og kusine var døde, tok min gjenværende fetter livet av seg. Så døde bestefaren min. Etter dette døde en annen fetter av hjertefeil. Så mistet jeg en venn på utøya 22.Juli.

Alt dette skjedde på under 2 år. Helt ærlig så går jeg i surr om hvem som døde når, for så tett var det på hverandre.

Har også hatt dødsfall i familien og venner før og etter denne perioden, men ikke så tett på hverandre.

Jeg har hatt veldig problemer med å takle sorgen rundt alle disse dødsfallene, fordi det ble liksom ikke tid til å sørge over den ene før den andre var død. Utrolig mørk og trist periode, som jeg enda ikke har fått bearbeidet.

Noe av det vanskeligste med det hele også var at alt var så tragiskt, enten mange år med kamp mot kreft og annen sykdom, selvmord, eller drap.

Jeg unner ingen å oppleve noe sånt, men det har lært meg å sette pris på og vise hvor glad jeg er i alle jeg har rundt meg hver dag og med hver anledning jeg har sjansen!

Anonymous poster hash: 693a1...191