Gå til innhold

Fortvilet, irritert og lei meg...


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Men da skjønner jeg ikke helt hva du vil med denne tråden? På de fleste rådene du har fått, så forsvarer du deg med at det ikke er så viktig å ha overnatting nå uansett.

Dette har jeg svart på før! Får å få ut frustrasjon!! Men jeg blir bare mer frustrert av dette, så angrer på hele tråden...

Anonymous poster hash: 91677...0de

Videoannonse
Annonse
Gjest Bettys
Skrevet

Jeg er enig med deg TS. Det er da virkelig ikke noe å stresse med at barnet sover borte når hun er 2,5 år. Jeg er ikke enig med de som sier her at hun er klar for det og ikke du. Det høres tvert i mot ut som at barnet ditt ikke er klar for det ennå. Klart hun er trygg hos besteforeldrene, men så lenge barnet selv ikke føler seg trygg så ville jeg ha tatt hensyn til det. Hun blir nok klar for det når hun blir eldre.

Gjest RockOn
Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor barnet må lære seg og sove borte. Hvis hun ikke må, så er det vel ingenting å tvinge igjennom? Det kommer tidsnok det.

Og jeg tror hun vil ha sluttet å frykt e overnatting til de drar på leirskole på slutten av barneskolen..

For en teit familie du har, Beklager. ..

AnonymBruker
Skrevet

Men i alle dager...

Hun blir da lagt hjemme av mange forskjellige, både av besteforeldre og andre voksne. Hun er også på besøk på dagtid, alene, uten foreldre. Er det da noen krise å vente en liten stund før vi prøver overnatting alene igjen?

På reaksjonen her inne så skulle man jo tro jeg bedriver omsorgssvikt :(

Anonymous poster hash: 91677...0de

Jeg synes på en måte at du gjør det. Den mestringsfølelsen og den "eventyret" det innebærer for barnet å overnatte hos besteforeldre burde alle barn oppleve. Besteforeldre er ikke i barnets liv så forferdelig mange år, men de burde være en del av minnene barna sitter igjen med om barndommen som voksne. For ikke å glemme hvor godt det er for forholdet til mannen din om dere får alenetid hjemme innimellom. Du må huske det at i egenskap som mor er du barnets hovedvoksne, du vil se barnet fra sin værste side og tolke det langt mere traumatisk for barnet enn det det er fordi du ser med ett mammahjerte. Hadde ikke du vært hos bestemoren til barnet under den overnattingen du nevnte, men stolt nok på bestemoren til å være en omsorgsperson for barnet er jeg overbevist at barnet ville sovet godt og hatt ett flott eventyr å fortelle om når hun kom hjem med alt det hun og bestemoren hadde funnet på. Tenk litt på at du fratar barnet gleden av å oppleve noe på "egenhånd" og stoltheten ved å komme hjem til deg å fortelle deg om opplevelsene sine.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

De har vel lyst til å ha et nært og godt forhold til barnebarnet sitt. Det er faktisk helt normalt at barn sover over hos besteforeldrene fra de er små og begge parter har elsket det hos oss.

Du må jo forstå at det hadde vært kos for moren din å få ha barnebarnet hos seg uten at du og din min er tilstede?

Jeg er selv bestemor og forstår godt din mors tankegang her. Samtidig som jeg er mor og sjeleglad for mine barns gode forhold til sine besteforeldre.

Hun er mye alene med de på dagtid så de får et nært forhold til henne. Og som jeg skrev i startinnlegget så har hun ligget over alene før, men plutselig ble det bråstopp. Det er heller ikke snakk om å ALDRI la henne ligge der igjen alene, men å vente til hun blir klar igjen!

Anonymous poster hash: 91677...0de

AnonymBruker
Skrevet

Hun er mye alene med de på dagtid så de får et nært forhold til henne. Og som jeg skrev i startinnlegget så har hun ligget over alene før, men plutselig ble det bråstopp. Det er heller ikke snakk om å ALDRI la henne ligge der igjen alene, men å vente til hun blir klar igjen!

Anonymous poster hash: 91677...0de

I mine øyne virker det som om det er du som ikke er klar. Barnet har skjønt at sutring = masse omsorg av mamman sin. I tilegg til dette får hun viljen sin når hun sutrer, ergo, det vil føre til mere sutring....

Anonymous poster hash: 2d135...31d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes på en måte at du gjør det. Den mestringsfølelsen og den "eventyret" det innebærer for barnet å overnatte hos besteforeldre burde alle barn oppleve. Besteforeldre er ikke i barnets liv så forferdelig mange år, men de burde være en del av minnene barna sitter igjen med om barndommen som voksne. For ikke å glemme hvor godt det er for forholdet til mannen din om dere får alenetid hjemme innimellom. Du må huske det at i egenskap som mor er du barnets hovedvoksne, du vil se barnet fra sin værste side og tolke det langt mere traumatisk for barnet enn det det er fordi du ser med ett mammahjerte. Hadde ikke du vært hos bestemoren til barnet under den overnattingen du nevnte, men stolt nok på bestemoren til å være en omsorgsperson for barnet er jeg overbevist at barnet ville sovet godt og hatt ett flott eventyr å fortelle om når hun kom hjem med alt det hun og bestemoren hadde funnet på. Tenk litt på at du fratar barnet gleden av å oppleve noe på "egenhånd" og stoltheten ved å komme hjem til deg å fortelle deg om opplevelsene sine.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

Herregud, det er da ikke noe omsorgssvikt!! For henne hadde det ikke pr nå vært noe mestringsfølelse og eventyr over dette! Jeg syns det hadde vært mer omsorgssvikt å sende henne på overnatting alene når hun tydelig uttrykker at hun ikke vil!

Minnene barnet sitter igjen med? Husker du stort fra du var 2.5 år?

Anonymous poster hash: 91677...0de

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en på 11 år som ikke sover borte, og jeg drev sånn som du driver nå, når han var liten :) Gikk inn og tok over om mormor prøvde, hjemme hos henne f.eks :) Litt gråt har ingen barn vondt av - min sønn prøvde og prøver fortsatt å kontrollere meg, han er nok et kontrollmenneske og når han sover borte så vet han at vi skal noe og da mister han kontrollen :)

Øv øv øv øv..... Ganske upraktisk å ha en 11 åring som ikke kan være hos besteforeldre, ikke kan være med på fotballcuper og andre overnattinger med venner - jeg lover!

Lever henne til bestemor, dra din vei, bestemor klarer nok dette superfint når du ikke er der :)

Jeg skulle nemlig så innmari ønske at jeg tok tak i dette problemet vårt tidligere :)

Jeg tror nok din sønns problemer er dypere enn som så.

For jeg grudde meg sinnssykt til at barnet mitt skulle overnatte første gang som toåring og det gikk helt strålende.

Så jeg tror heller jeg ville vurdert å få barnet til å snakke med noen, for dette er ikke normalt for en 11 åring.

Og jeg er selv en "hysterisk " mamma, men mine barn er verdens tryggeste barn, de er ikke redd noe, prøver ut nye ting, eventyrlystne og å sove borte elsker de. Selv om de ikke sover mye borte.

Anonymous poster hash: 7940c...eca

AnonymBruker
Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor barnet må lære seg og sove borte. Hvis hun ikke må, så er det vel ingenting å tvinge igjennom? Det kommer tidsnok det.

Og jeg tror hun vil ha sluttet å frykt e overnatting til de drar på leirskole på slutten av barneskolen..

For en teit familie du har, Beklager. ..

Det er ikke noe å beklage. Jeg syns de er teite selv på akkurat dette punktet.

Anonymous poster hash: 91677...0de

AnonymBruker
Skrevet

I mine øyne virker det som om det er du som ikke er klar. Barnet har skjønt at sutring = masse omsorg av mamman sin. I tilegg til dette får hun viljen sin når hun sutrer, ergo, det vil føre til mere sutring....

Anonymous poster hash: 2d135...31d

Hun har sovet borte alene før, og plutselig ble det bråstopp! Hun koste seg før, men en dag (rettere sagt natt) ble det stopp.

Anonymous poster hash: 91677...0de

AnonymBruker
Skrevet

Herregud, det er da ikke noe omsorgssvikt!! For henne hadde det ikke pr nå vært noe mestringsfølelse og eventyr over dette! Jeg syns det hadde vært mer omsorgssvikt å sende henne på overnatting alene når hun tydelig uttrykker at hun ikke vil!

Minnene barnet sitter igjen med? Husker du stort fra du var 2.5 år?

Anonymous poster hash: 91677...0de

Mine første minner av mormor er fra da jeg var litt over 3. Vi satt ved kjøkkenbordet å spiste kaker og drakk melk, morfar kom hjem fra ett eller annet, tok av seg frakken og plasserte hatten sin på hodet mitt. Det var sommer og vi hadde vært å bada.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

AnonymBruker
Skrevet

Tenk på alle barna som faktisk har det vondt hjemme, hvor de ikke blir tatt hensyn til og går for lut og kaldt vann. Det er omsorgssvikt!! Det at jeg tar hensyn til jenta mi kan ikke karakteriseres som omsorgssvikt. Jeg syns det er helt vanvittig å mene at det nesten kvalifiseres til omsorgssvikt :(

Anonymous poster hash: 91677...0de

AnonymBruker
Skrevet

Hun har sovet borte alene før, og plutselig ble det bråstopp! Hun koste seg før, men en dag (rettere sagt natt) ble det stopp.

Anonymous poster hash: 91677...0de

Igjen......barnet har skjønt at sutring fører til at hun får masser av omsorg og viljen sin.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Igjen......barnet har skjønt at sutring fører til at hun får masser av omsorg og viljen sin.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

Jeg var ikke der den natten hun slo seg vrang. Jeg kom dagen etter og hun var helt annerledes enn etter andre overnattinger.

Jeg akter ikke å sende henne på overnatting igjen så lenge hun viser motvilje mot det!

Anonymous poster hash: 91677...0de

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var ikke der den natten hun slo seg vrang. Jeg kom dagen etter og hun var helt annerledes enn etter andre overnattinger.

Jeg akter ikke å sende henne på overnatting igjen så lenge hun viser motvilje mot det!

Anonymous poster hash: 91677...0de

Ja da får du forberede deg på ett samliv hvor du aldri får en natt alene med mannen din og på en fremtid hvor barnet aldri flytter ut da :)

Anonymous poster hash: 2d135...31d

  • Liker 2
Skrevet

Tenk på alle barna som faktisk har det vondt hjemme, hvor de ikke blir tatt hensyn til og går for lut og kaldt vann. Det er omsorgssvikt!! Det at jeg tar hensyn til jenta mi kan ikke karakteriseres som omsorgssvikt. Jeg syns det er helt vanvittig å mene at det nesten kvalifiseres til omsorgssvikt :(

Anonymous poster hash: 91677...0de

Ja, å kalle dette omsorgsvikt er et stor HÅN mot alle de barna der ute som blir utsatt for ordentlig omsorgssvikt!

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja da får du forberede deg på ett samliv hvor du aldri får en natt alene med mannen din og på en fremtid hvor barnet aldri flytter ut da :)

Anonymous poster hash: 2d135...31d

For et idiotisk svar! Hun er nok ikke den eneste på 2.5 som plutselig ikke vil ligge borte alene. Dette kommer til å gå seg til som alt annet.

Mener du virkelig at du ville sendt et barn på 2.5 på overnatting alene når det tydelig gir uttrykk for å være redd og misliker situasjonen?

Anonymous poster hash: 91677...0de

AnonymBruker
Skrevet

For et idiotisk svar! Hun er nok ikke den eneste på 2.5 som plutselig ikke vil ligge borte alene. Dette kommer til å gå seg til som alt annet.

Mener du virkelig at du ville sendt et barn på 2.5 på overnatting alene når det tydelig gir uttrykk for å være redd og misliker situasjonen?

Anonymous poster hash: 91677...0de

Mitt eget barn har også hatt slike faser, men det er merkelig hvor stolt og glad han er dagen etter når vi henter han når det var så "forferdelig" dagen før. Synes det er rart at han har hatt det så gøy om han mislikte situasjonen så sterkt som han ga uttrykk for når vi reiste fra han på overnattingsplassen.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mitt eget barn har også hatt slike faser, men det er merkelig hvor stolt og glad han er dagen etter når vi henter han når det var så "forferdelig" dagen før. Synes det er rart at han har hatt det så gøy om han mislikte situasjonen så sterkt som han ga uttrykk for når vi reiste fra han på overnattingsplassen.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

Stor forskjell fra min datter! Hun var aldeles ikke stolt og glad den morgenen jeg hentet henne hvor hun hadde slått seg vrang den natten. Før har hun vært blid og fornøyd, men den gangen var hun lei seg, skremt og veldig klengete, altså helt annerledes enn før.

Det er vesens forskjell på å protestere når mamma drar også være blid og fornøyd når man blir henta, mot for å protestere også være lei seg og trist og klengete når man blir henta. Du ser forskjellen?

Selv om gutten din alltid var blid og fornøyd så betyr det ikke at alle er det. Det er så forbanna sneversynt å tro at siden det funket for dere så må det fungere for oss!

Anonymous poster hash: 91677...0de

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Stor forskjell fra min datter! Hun var aldeles ikke stolt og glad den morgenen jeg hentet henne hvor hun hadde slått seg vrang den natten. Før har hun vært blid og fornøyd, men den gangen var hun lei seg, skremt og veldig klengete, altså helt annerledes enn før.

Det er vesens forskjell på å protestere når mamma drar også være blid og fornøyd når man blir henta, mot for å protestere også være lei seg og trist og klengete når man blir henta. Du ser forskjellen?

Selv om gutten din alltid var blid og fornøyd så betyr det ikke at alle er det. Det er så forbanna sneversynt å tro at siden det funket for dere så må det fungere for oss!

Anonymous poster hash: 91677...0de

Siden du ikke kommer til å prøve det så kommer du ikke til å finne ut av det heller.

Min sønn er også sutrete og klengete innimellom når vi henter han. Men rett før vi kom så var han blid og fornøyd. Mange barn skrur faktisk "på" en sutre knapp når foreldrene dukker opp. Om du observerer ungen din hos andre uten at de ser deg så vil du også se det, det er jeg helt overbevist om.

Anonymous poster hash: 2d135...31d

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...