Fortvilet, irritert og lei meg...

[xinnia]

Testet litt med da mine barn var små.. de var hos besteforeldrene og jeg skulle hente de. De så ikke at jeg kom, så jeg sto litt i skjul og så på at de lekte blide og fornøyde, da jeg tittet frem og sa HEI.. var det som å skru på en bryter, de ble sytete og misfornøyde med engang.

Slik jeg leser innleggende dine TS, så er nok barnet ditt klar for overnatting- men DU er ikke klar for den løsrivelsen fra barnet enda.

[ViljaH]

Hun er urolig fordi hun vet du er rett i nærheten men ikke inne hos henne. Forklar at du skal dra og bestemor skal legge henne, si hadet med trygg og glad stemme. Ha en avtale med bestemor om at hun ringer om hun ikke roer seg, så kommer du tilbake.

Når min mor legger mine unger, er det enklere for henne og de roer seg raskere faktisk. Hun legger dem i senga og sier "nå er det sovetid" og så legger de seg og sovner! Det gjør det aldri hos meg.

[AnonymBruker]

Utrolig hvor lite respekt folk har for andres valg Er det vits å bli kalt hønemor og overbeskyttende på bakgrunn det ene valget jeg har tatt? Om jeg mener noen har barna for mye på overnatting (etter min mening), skulle jeg da kalt de slepphendte og late for at de ikke selv ville ha barna? Jeg tenker overhodet ikke i de baner når det gjelder barn som ligger mye borte, for det har jeg faktisk ikke noe med!

Jeg lurer på hva som gjør at folk mener at deres løsning er best, og samtidig ikke respekterer andres valg? Hvorfor må man begrunne og nesten unnskylde sine valg?

Tror dere virkelig ikke at datteren min noen gang kommer til å sove borte, bare fordi at hun i en alder av 2.5 ikke gjør det? Jeg lå aldri borte på den alderen, men hadde ingen problemer med overnatting da jeg ble eldre likevel.

Anonymous poster hash: 91677...0de

[AnonymBruker]

Hun er urolig fordi hun vet du er rett i nærheten men ikke inne hos henne. Forklar at du skal dra og bestemor skal legge henne, si hadet med trygg og glad stemme. Ha en avtale med bestemor om at hun ringer om hun ikke roer seg, så kommer du tilbake.

Når min mor legger mine unger, er det enklere for henne og de roer seg raskere faktisk. Hun legger dem i senga og sier "nå er det sovetid" og så legger de seg og sovner! Det gjør det aldri hos meg.

Jeg har aldri hatt problemer med legging av henne. Jeg ser flere skriver at ungene tuller ved legging hjemme med mor. Det problemet har vi aldri hatt, etter kveldsstell så er det eventyr også er det koser også er det natta. Ikke noe roping på meg etter jeg går ut av rommet hennes.

Anonymous poster hash: 91677...0de

[AnonymBruker]

Her er det en annen tråd fra et annet forum angående overnatting.

Dere vil vel sitte med haka nede i gulvet etter å ha lest disse svarene: http://tilknytningsomsorg.no/forum/showthread.php?t=32777

Anonymous poster hash: 91677...0de

[AnonymBruker]

Jeg er nok enig med de som mener at du burde gitt bestemor mer enn 10 minutter og at barnet gråter fordi leggesituasjonen er anderledes enn den pleier er fullstendig normalt. Det betyr ikke at hun har vondt av det. Jeg har en sønn som tidvis gråter på morgenen fordi vi skal i barnehagen. Ikke fordi han ikke trives i barnehagen, tvert om så får jeg han knapt hjem igjen når han først er kommet dit. Men han har det også fint hjemme og leker seg godt og det er nettopp det han ikke liker, å bryte opp leken hjemme for å dra i barnehagen. Men det betyr jo ikke at jeg kan holde han hjemme av den grunn?

Anonymous poster hash: 08ff6...cca

[AnonymBruker]

Jeg er nok enig med de som mener at du burde gitt bestemor mer enn 10 minutter og at barnet gråter fordi leggesituasjonen er anderledes enn den pleier er fullstendig normalt. Det betyr ikke at hun har vondt av det. Jeg har en sønn som tidvis gråter på morgenen fordi vi skal i barnehagen. Ikke fordi han ikke trives i barnehagen, tvert om så får jeg han knapt hjem igjen når han først er kommet dit. Men han har det også fint hjemme og leker seg godt og det er nettopp det han ikke liker, å bryte opp leken hjemme for å dra i barnehagen. Men det betyr jo ikke at jeg kan holde han hjemme av den grunn?

Anonymous poster hash: 08ff6...cca

Så hvorfor fortsatte hun å gråte etter jeg kom inn og ville hjem å sove der? Selv om jeg også skulle ligge over sammen med henne?

Min vil heller ikke alltid i barnehagen, men det går over på veien dit og ved levering er det ingen tårer og spørsmål om å hjem.

Jeg syns ikke de to situasjonene er sammenlignbare.

Og hvorfor får man ikke respekt for valg man tar, selv om man er uenig? Jeg startet tråden i frustrasjon over å bli trykket full av meninger om valget, så får jeg jammen meg det samme fra de fleste inne her!!

Anonymous poster hash: 91677...0de

[Ciara]

Jeg ser ingenting galt i å la henne sove borte, og jeg ser ingenting galt i å vente med overnatting.

Men jeg synes det virker som om du sender ut litt blandede signaler og ikke helt har bestemt deg for hva du synes. På den ene siden sier du at du gjerne vil at barnet skal klare å overnatte, på den andre sier du at det er umulig og at besteforeldrene bør ha forståelse for det. Jeg tror barnet merker ambivalensen din, og er derfor enig med mange andre: Hvis du bestemmer deg for å prøve overnatting igjen, må du faktisk dra. Det er ikke rart barnet blir forvirret - bestemor skal legge, men mor er i bakgrunnen.

Mine foreldre har ingen problemer med å håndtere barna våre når de er der, og barna er trygge og fornøyde. Men hva tror du skjer når vi foreldrene kommer? Det er DA spetakkelet starter

Så du må bestemme deg. Det er det samme hva du bestemmer, men du må være tydelig.

[AnonymBruker]

Jeg ser ingenting galt i å la henne sove borte, og jeg ser ingenting galt i å vente med overnatting.

Men jeg synes det virker som om du sender ut litt blandede signaler og ikke helt har bestemt deg for hva du synes. På den ene siden sier du at du gjerne vil at barnet skal klare å overnatte, på den andre sier du at det er umulig og at besteforeldrene bør ha forståelse for det. Jeg tror barnet merker ambivalensen din, og er derfor enig med mange andre: Hvis du bestemmer deg for å prøve overnatting igjen, må du faktisk dra. Det er ikke rart barnet blir forvirret - bestemor skal legge, men mor er i bakgrunnen.

Mine foreldre har ingen problemer med å håndtere barna våre når de er der, og barna er trygge og fornøyde. Men hva tror du skjer når vi foreldrene kommer? Det er DA spetakkelet starter

Så du må bestemme deg. Det er det samme hva du bestemmer, men du må være tydelig.

Det er godt mulig du har et poeng der, at hun merker min usikkerhet. Og usikkerheten kommer av at familien messe og maser om dette hele tiden og jeg blir litt forvirret selv

Anonymous poster hash: 91677...0de

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun blir forvirret siden hun vet at mamma "er der", men hvorfor skal da bestemor legge?

Også mødre som prøver å slutte med ammingen og overlater til far gjør ofte at barnet ikke har noe behov for pupp siden mor ikke er hjemme, men hvis mor er hjemme så blir det sutring etter pupp.

Du må jo bare dra, ikke si at du er der.

Anonymous poster hash: a0168...032

[AnonymBruker]

Så hvorfor fortsatte hun å gråte etter jeg kom inn og ville hjem å sove der? Selv om jeg også skulle ligge over sammen med henne?

Og hvorfor får man ikke respekt for valg man tar, selv om man er uenig? Jeg startet tråden i frustrasjon over å bli trykket full av meninger om valget, så får jeg jammen meg det samme fra de fleste inne her!!

Anonymous poster hash: 91677...0de

Fordi selve leggesituasjonen er jo fremdeles anderledes enn den pleier å være selv om du er der. Det er et annet hus og en annen seng, det trenger jo ikke være mer enn det som setter det hele i gang. Hva mener du selv da? Hadde hun vondt? Er ikke bestemor skikket nok/flink nok til å delta i leggesituasjonen? Er du redd for at barnet ditt skal få varige skader av dette? Jeg klarer ikke helt å skjønne tankegangen din for en av de viktigste tingene for barn er forutsigbarhet og når vi som voksne utfordrer dette på en eller annen måte så vil ofte barna reagere og ofte med gråt uten at ungen blir ødelagt av den grunn. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal utsette dem for slike situasjoner for hvor ødelagte blir ikke barna da av å aldri få utfordringer eller å lære seg til å møte forandringer?

Jeg har selv et barn som er ekstremt var for nye og uforutsette situasjoner og stort sett i det daglige så har vi gode rutiner og faste mennesker rundt han som han vet å forholde seg til. Men vi må likevel finne en balansegang mellom det faste, trygge og at han må lære seg til at livet ikke er 100% statisk til enhver tid. Dette er noe han har fra meg for jeg liker å ha det trygt og godt selv. Heldigvis har jeg funnet meg en mann som vet å utfordre meg litt på akkurat dette og jeg blir stort sett sint på han de gangene han gjør det, men fy faen så deilig det er de gangene jeg har forsert det som virket skummelt og utrygt. Slik vil det jo være for datteren din også. Jeg sier ikke at det haster men desto lengre du venter desto værre kommer det til å bli.

Anonymous poster hash: 08ff6...cca

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun blir forvirret siden hun vet at mamma "er der", men hvorfor skal da bestemor legge?

Også mødre som prøver å slutte med ammingen og overlater til far gjør ofte at barnet ikke har noe behov for pupp siden mor ikke er hjemme, men hvis mor er hjemme så blir det sutring etter pupp.

Du må jo bare dra, ikke si at du er der.

Anonymous poster hash: a0168...032

Får prøve det en gang i sommer da... Men bestemor kan legge henne hjemme, både med og uten oss. Hvorfor er hun ikke forvirret der?

Jeg har aldri ammet, så det problemet med avvenning av pupp har jeg ikke vært borte i.

Anonymous poster hash: 91677...0de

[AnonymBruker]

Fordi selve leggesituasjonen er jo fremdeles anderledes enn den pleier å være selv om du er der. Det er et annet hus og en annen seng, det trenger jo ikke være mer enn det som setter det hele i gang. Hva mener du selv da? Hadde hun vondt? Er ikke bestemor skikket nok/flink nok til å delta i leggesituasjonen? Er du redd for at barnet ditt skal få varige skader av dette? Jeg klarer ikke helt å skjønne tankegangen din for en av de viktigste tingene for barn er forutsigbarhet og når vi som voksne utfordrer dette på en eller annen måte så vil ofte barna reagere og ofte med gråt uten at ungen blir ødelagt av den grunn. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal utsette dem for slike situasjoner for hvor ødelagte blir ikke barna da av å aldri få utfordringer eller å lære seg til å møte forandringer?

Jeg har selv et barn som er ekstremt var for nye og uforutsette situasjoner og stort sett i det daglige så har vi gode rutiner og faste mennesker rundt han som han vet å forholde seg til. Men vi må likevel finne en balansegang mellom det faste, trygge og at han må lære seg til at livet ikke er 100% statisk til enhver tid. Dette er noe han har fra meg for jeg liker å ha det trygt og godt selv. Heldigvis har jeg funnet meg en mann som vet å utfordre meg litt på akkurat dette og jeg blir stort sett sint på han de gangene han gjør det, men fy faen så deilig det er de gangene jeg har forsert det som virket skummelt og utrygt. Slik vil det jo være for datteren din også. Jeg sier ikke at det haster men desto lengre du venter desto værre kommer det til å bli.

Anonymous poster hash: 08ff6...cca

Jeg er ikke redd for varige skader. Men redd for at det tar lenger tid for henne å like overnatting hvis hun blir presset til det.

Anonymous poster hash: 91677...0de

[Tante-Sofie]

Hvis magefølelsen din sier nei, så hør på den. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal presse fra overnatting, spesielt ikke når det går fint an at barnet blir passet hjemme hos seg selv. Da har dere muligheten til å gå ut, og om dere vil være borte en helg, så så kan vel mormor bo hos dere?

Jeg synes, uansett hva du velger, at du skal stole på deg selv og ikke la andres meninger presse deg.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for varige skader. Men redd for at det tar lenger tid for henne å like overnatting hvis hun blir presset til det.

Anonymous poster hash: 91677...0de

Men jeg sier heller ikke at det er noe å stresse med, men de gangene du bestemmer deg for å forsøke så må du gi bestemor litt mer enn bare 10 minutter før du bryter det av. Bare ikke fall i den fella at du plutselig sitter der med ei skolejente som skal ut på tur men ikke tør å være med fordi det skal overnattes. Det finnes flust av de foreldrene som skal se det an og ta det når ungene selv er klare, men som sagt vi mennesker liker stort sett det trygge og gode så da kan ting fort ta litt tid

Anonymous poster hash: 08ff6...cca

[AnonymBruker]

Hvis magefølelsen din sier nei, så hør på den. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal presse fra overnatting, spesielt ikke når det går fint an at barnet blir passet hjemme hos seg selv. Da har dere muligheten til å gå ut, og om dere vil være borte en helg, så så kan vel mormor bo hos dere?

Jeg synes, uansett hva du velger, at du skal stole på deg selv og ikke la andres meninger presse deg.

Magefølelsen min sier helt klart nei... Jeg syns min datters opplevelse av dette skal ta hensyn til og ikke overkjøre hennes mening i dette. Mine meninger ble selv overkjørt i barndommen og det er noe av grunnen til min usikkerhet. Tenker liksom, er jeg skikket til å ta denne avgjørelsen, siden mange av mine avgjørelser i barndommen ble overkjørt.

Det vil ikke være noe problem at bestemor bor hos oss en helg og vi er borte.

Anonymous poster hash: 91677...0de

[AnonymBruker]

Men jeg sier heller ikke at det er noe å stresse med, men de gangene du bestemmer deg for å forsøke så må du gi bestemor litt mer enn bare 10 minutter før du bryter det av. Bare ikke fall i den fella at du plutselig sitter der med ei skolejente som skal ut på tur men ikke tør å være med fordi det skal overnattes. Det finnes flust av de foreldrene som skal se det an og ta det når ungene selv er klare, men som sagt vi mennesker liker stort sett det trygge og gode så da kan ting fort ta litt tid

Anonymous poster hash: 08ff6...cca

Det er en stund til overnatting ifm skolen

Anonymous poster hash: 91677...0de

[Sol79]

Får prøve det en gang i sommer da... Men bestemor kan legge henne hjemme, både med og uten oss. Hvorfor er hun ikke forvirret der?

Jeg har aldri ammet, så det problemet med avvenning av pupp har jeg ikke vært borte i.

Anonymous poster hash: 91677...0de

Fordi at da er hun hjemme i sin egen seng på sitt eget rom. Det er ofte forskjellen som gjør at legging på et nytt sted tar lengre tid.

[AnonymBruker]

Jeg hadde trent på å sove vekke sammen med henne, legge henne selv osv. Det er bra å være trygg på å sovne andre steder enn hjemme. Skal dere ikke kunne dra på noen ferie eller ovetnattingsbrsøk bår barnet blir 3 år fordi det ikke får sove? Ser du ikke at det kan bli vanskelig, ikke bare hos besteforeldre?

Begyn å ta med barnet på overnattingsturer og lær dem først som sist at det går ann å sove andre plasser enn hjemme. Sover hun i barnehagen?

Så etter hvert kan hun være på overnatting alene. Ta en gradvis tilnerming først som siat

Anonymous poster hash: 5341c...2cd

[AnonymBruker]

Jeg hadde trent på å sove vekke sammen med henne, legge henne selv osv. Det er bra å være trygg på å sovne andre steder enn hjemme. Skal dere ikke kunne dra på noen ferie eller ovetnattingsbrsøk bår barnet blir 3 år fordi det ikke får sove? Ser du ikke at det kan bli vanskelig, ikke bare hos besteforeldre?

Begyn å ta med barnet på overnattingsturer og lær dem først som sist at det går ann å sove andre plasser enn hjemme. Sover hun i barnehagen?

Så etter hvert kan hun være på overnatting alene. Ta en gradvis tilnerming først som siat

Anonymous poster hash: 5341c...2cd

Beklager, det har jeg glemt å skrive. Overnatting på hyttetur har gått ok. Jeg har da vært på rommet til hun har sovnet. Det er de gangene vi har forsøkt med overnatting uten at jeg har foretatt leggingen som har vært problemet.

Anonymous poster hash: 91677...0de