AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #1 Skrevet 23. juni 2014 Fortvilet fordi min datter på litt over 2.5 år ikke vil sove borte, det hadde vært greit å få til det tilfelle behov. Irritert og lei meg fordi familien ikke forstår hvorfor vi ikke sender henne på overnatting og syns vi er overbeskyttende og fordi de syns det er tullete at vi lar henne bestemme. Vi forsøkte nå nylig med overnatting borte. Hun sov borte da hun var mindre, men plutselig en dag ble det bråstopp. Tilbake til overnattingen vi prøvde. Jeg forsikret min datter om at jeg skulle være med og overnatte med henne. Bestemor tok kveldsstell og lesing av eventyr og jeg fikk nattakos før kveldsstell og lesing. Det gikk fint frem til lesing var ferdig. Så begynte hun å gråte og spørre etter meg. Jeg lot min mor forsøke en stund, men hun roet seg ikke. Jeg likte ikke situasjonen og gikk etter 10 min inn og overtok. Min mor likte nok ikke det, fordi som hun sa "hun skrek jo ikke". Det tok meg en stund å roe henne ned og hun sa sårt: "jeg vil sove hjemme" og jeg svarte at det fikk vi ikke til nå, men at mamma også skulle sove over. 45 min etter hun la seg så sovnet hun endelig. Hun pleier å sovne på under 5 minutter. Etter dette ble hun klengete på meg. Vi kommer til å vente en stund igjen før vi prøver igjen. Dette er ikke familien enig i. De mener det går bra bare jeg reiser så datteren min vet jeg er borte. Jeg vil ikke det, det viktigste for meg er at min datter er trygg. Når det tok lang tid for meg å roe henne så vil jeg ikke dra fra henne! De syns jeg overbeskyttende og mener hun må lære seg å sove borte slik at det ikke blir vanskelig å få til leirskole, og jeg tenker "herregud, hun er ikke tre år ennå!" Andre med samme problemer? Jeg tror det går seg til. Jeg mener det er viktig å ta det i hennes tempo. Å presse henne tror jeg gjør vondt verre, presse henne til noe hun er redd for.Anonymous poster hash: 91677...0de
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #2 Skrevet 23. juni 2014 Jeg er enig med familien din! Du må reise derfra, så hun vet du ikke er der, og kan overta. Mine barn er rimelig slitsomme, de henger på meg hele kvelden, tuller ved legging og jeg holder på å bli gal til tider. Men de kveldene jeg jobber sier mannen at alt er fryd å gammen. Da leker de fint, og legger seg uten styr. Det sammen når vi er borte, er jeg der, er det kaos, er jeg ikke der går det helt fint... Barn kan være utrolig utspekulere ovenfor mamma! Så jeg ville nok prøvd igjen, uten å være tilstedet. Går det ikke og det blir mye grining, så vil vel familien i hvertfall forstå, og sikkert ikke ønske overnatting igjen med det førsten heller.... Anonymous poster hash: 32a28...857 15
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #3 Skrevet 23. juni 2014 Hvor er far? Anonymous poster hash: 3ec7a...3b6 5
Skogsprinsessa Skrevet 23. juni 2014 #4 Skrevet 23. juni 2014 Herregud, hun er jo bare 2,5!! Skjønner deg godt, jeg! Er det vanskelig for henne å sove borte når du er der, ser jeg ingen grunn til å presse henne til å sove der alene! Vi hadde overnatting med skolestarterne i barnehagen en gang. For flere av barna var dette første gang de sov borte uten foreldrene. Og de var 5-6 år... 3
Tante-Sofie Skrevet 23. juni 2014 #5 Skrevet 23. juni 2014 Jeg er enig med deg, ungen blir tidsnok stor nok å overnatte borte. 4
83` Skrevet 23. juni 2014 #6 Skrevet 23. juni 2014 Hvorfor stresse sånn med dette når hun bare er 2,5 år? Viss hun har en far som kan stille opp når du vil/må på ting på kveldstid, går det vel fint uten overnatting en stund til. Så får parforhold-ting vente litt til (evt. at besteforeldrene sitter hos dere etter hun har sovnet). Viss du virkelig vil at hun skal lære seg å sove borte, så er det ikke vits at hun vet at du er i samme hus, og at du kommer inn 10 min etter hun begynner å spørre etter deg. Jeg forstår din mor som da argumenterer med at hun ikke har skreket.. Da er det bedre du heller er i nærheten og kommer og henter henne igjen (etter et par timer) viss hun fortsatt ikke vil :-) 5
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #7 Skrevet 23. juni 2014 Hvorfor stresse sånn med dette når hun bare er 2,5 år? Viss hun har en far som kan stille opp når du vil/må på ting på kveldstid, går det vel fint uten overnatting en stund til. Så får parforhold-ting vente litt til (evt. at besteforeldrene sitter hos dere etter hun har sovnet). Viss du virkelig vil at hun skal lære seg å sove borte, så er det ikke vits at hun vet at du er i samme hus, og at du kommer inn 10 min etter hun begynner å spørre etter deg. Jeg forstår din mor som da argumenterer med at hun ikke har skreket.. Da er det bedre du heller er i nærheten og kommer og henter henne igjen (etter et par timer) viss hun fortsatt ikke vil :-) Hun spurte ikke bare, hun gråt sårt og spurte etter mamma. Jeg lar virkelig ikke ungen min gråte sårt i to timer før jeg henter henne. Det er ingen problem å ha noen til å passe henne hjemme, det går som bare det Anonymous poster hash: 91677...0de
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #8 Skrevet 23. juni 2014 Jeg er enig med familien din! Du må reise derfra, så hun vet du ikke er der, og kan overta. Mine barn er rimelig slitsomme, de henger på meg hele kvelden, tuller ved legging og jeg holder på å bli gal til tider. Men de kveldene jeg jobber sier mannen at alt er fryd å gammen. Da leker de fint, og legger seg uten styr. Det sammen når vi er borte, er jeg der, er det kaos, er jeg ikke der går det helt fint... Barn kan være utrolig utspekulere ovenfor mamma! Så jeg ville nok prøvd igjen, uten å være tilstedet. Går det ikke og det blir mye grining, så vil vel familien i hvertfall forstå, og sikkert ikke ønske overnatting igjen med det førsten heller....Anonymous poster hash: 32a28...857 Hun tuller ikke ved legging til vanlig. Hun er ikke utspekulert til vanlig. Hun gråt jo etter jeg kom inn til henne og ville hjem å sove der.Anonymous poster hash: 91677...0de
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #9 Skrevet 23. juni 2014 Hvor er far?Anonymous poster hash: 3ec7a...3b6 Far er tilstede. Hva har det med saken å gjøre?Anonymous poster hash: 91677...0de
Sol79 Skrevet 23. juni 2014 #10 Skrevet 23. juni 2014 Jeg syns også du er overbeskyttende. Så lenge hun ikke gråt, så skjønner jeg heller ikke hvorfor du gikk inn etter 10 min. Det tar litt lengre tid å sovne borte i en ny seng på et nytt sted, men bestemor kan også trøste. 16
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #11 Skrevet 23. juni 2014 Herregud, hun er jo bare 2,5!! Skjønner deg godt, jeg! Er det vanskelig for henne å sove borte når du er der, ser jeg ingen grunn til å presse henne til å sove der alene! Vi hadde overnatting med skolestarterne i barnehagen en gang. For flere av barna var dette første gang de sov borte uten foreldrene. Og de var 5-6 år... Takk for trøstende ord Da er det håp for min lille også. Anonymous poster hash: 91677...0de
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #12 Skrevet 23. juni 2014 Jeg syns også du er overbeskyttende. Så lenge hun ikke gråt, så skjønner jeg heller ikke hvorfor du gikk inn etter 10 min. Det tar litt lengre tid å sovne borte i en ny seng på et nytt sted, men bestemor kan også trøste. Jeg skrev vitterlig at hun begynte å gråte og spørre etter meg. Anonymous poster hash: 91677...0de
Sol79 Skrevet 23. juni 2014 #13 Skrevet 23. juni 2014 Jeg skrev vitterlig at hun begynte å gråte og spørre etter meg. Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: Beklager, mente skrike og ikke gråte. Som sagt, bestemor kan garantert trøste henne om du bare gir henne sjansen. Og at hun spør etter deg er da vel helt normalt. Det gjør min også om det er pappa som legger, men jeg løper ikke inn av den grunn. 916778f91e07e65619215faf3d86c0de"] 91677...0de 2
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #14 Skrevet 23. juni 2014 Det var ingen trøsting som hjalp og hun gråt fortsatt etter jeg kom inn. Når pappaen legger henne så spør hun aldri etter meg etter hun har sagt natta.Anonymous poster hash: 91677...0de
Sol79 Skrevet 23. juni 2014 #15 Skrevet 23. juni 2014 Du må akseptere at bestemor må få prøve i mer enn 10 min, men det virker i grunn som du har bestemt deg så hva er meningen med tråden? 12
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #16 Skrevet 23. juni 2014 Du må akseptere at bestemor må få prøve i mer enn 10 min, men det virker i grunn som du har bestemt deg så hva er meningen med tråden? Jeg skrev tråden for å få ut frustrasjon for at valget vårt ikke blir respektert. Jeg skjønner ikke hvorfor på død og liv min familie skal mene så mye om det. Jeg legger meg ikke opp i deres liv.Anonymous poster hash: 91677...0de 4
Tante-Sofie Skrevet 23. juni 2014 #17 Skrevet 23. juni 2014 Hun spurte ikke bare, hun gråt sårt og spurte etter mamma. Jeg lar virkelig ikke ungen min gråte sårt i to timer før jeg henter henne. Det er ingen problem å ha noen til å passe henne hjemme, det går som bare det Anonymous poster hash: 91677...0de Kan mormor komme hjem til dere og legge henne der, mens du og pappaen er borte? I så fall skjønner jeg virkelig ikke problemet.
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #18 Skrevet 23. juni 2014 Kan mormor komme hjem til dere og legge henne der, mens du og pappaen er borte? I så fall skjønner jeg virkelig ikke problemet. Det er ikke noe problem å gjøre det Hvem som helst kan legge henne hjemme. Det er borte som er litt vanskelig. Hun gråt ikke av trass, hun var oppriktig lei seg.Anonymous poster hash: 91677...0de
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2014 #19 Skrevet 24. juni 2014 En annen ting jeg glemte å nevne er at da jeg spurte etter den natta om hun ville sove over en gang til så svarte hun "nei, jeg vil sove hjemme" Jeg syns ikke det er noe å overse med slike svar. Som sagt så kan hvem som helst legge henne hjemme og hun storkoser seg alene hos besteforeldre og tanter/onkler på dagtid så vil ikke presse gjennom soving borte på bekostning av det. Hun er en trygg person på andre ting og jeg anser ikke meg selv som overbeskyttende. Men jeg respekterer hennes redsel for å sove borte. Jeg ser ut fra plusser at mange ikke er enig i hva vi gjør. Jeg får bare godta det synet, men syns det er trist å ikke bli respektert for valget.Anonymous poster hash: 91677...0de
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2014 #20 Skrevet 24. juni 2014 Jeg er enig med de andre, barnet er helt trygt hos nære voksne/besteforeldre som de er vant til å ha kontakt med. Selvsagt gråter hun etter deg når hun vet at du er der, det samme gjør mine barn hver gang vi sover borte for eksempel på hyttetur og de vet at vi er der. Når de sover hos besteforeldre og har sagt hadet til oss er det absolutt ikke noe problem. Min yngste har sovet borte jevnlig siden han var bitteliten og de vet nøyaktig hva de skal spille folk for å få mest mulig ut av de voksne de er sammen med. Du er overbeskyttende og din holdning til dette er skikkelig hønemor. Men du har tydeligvis allerede bestemt deg for å nære opp under denne oppførselen, og da går der bare ut over deg selv. Barnet har ikke noe vondt av å sove der alene når det er trygg med den andre omsorgspersonen, foreslår at du tester det ved å si hadet og vente i hagen så kan du se selv hvor raskt det går over. Jeg lover deg, dette ligger kun hos deg!Anonymous poster hash: 7e16b...660 8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå