Svensker og banning

[Tarsan97]

Har du lagt merke til det, Svensker banner mye når de snakker.

De har lagt for vane og flette inn banneord veldig ofte, som da skal tjene som ett slags forsterkende krydder på det de måtte ha og si.

Jeg syns det er utrolig irriterende.

Skal man kompensere for att man ikke er så flink til og uttrykke seg med banning blir det ganske mye snakk og lite og få fra det. Jeg vet ikke hvorfor de har blitt sånn, er det spesiellt ureligiøse, eller ligger de geografisk slik til att de preges av en litt mer "primitiv" slavisk kultur fra Russland og de øst europeiske landene ?

De er jo generelt litt u-fokuserte liksom, moralsk og verdimessig. I krigen snudde de seilene etter den som en hver tid virket og ville vinne krigen, og i innvandringspolitikken nå virker de ikke og bry seg om konsekvenser av noe slag men bare pøser på det enkle, det de tror er politisk korrekt. Moralsk er de og ganske sloppy virker det som, ja jeg stiller spørsmål ved hele broderfolket. En taxisjåfør i Stockholm mente vi skulle slå sammen Norge og Sverige igjen fordi det ville lønne seg økonomisk på sikt for begge. Og slik tenker de da ? Tror de att Norges fremtid kan skaltes ved p.g.a om det lønner seg pengemessig eller ikke ?

Ikke noe er viktig for dem utenom det som lønner seg i øyeblikket ?

Jeg stiller spørsmål ved hele broderfolket og til de blir litt klarer ang. hva de vil ( om noe i det hele) og til de har lært seg og snakke ordentlig, skal vi beholde riksgrensen

[AnonymBruker]

Begynn med ditt eget skriftspråk før du kritiserer andre.

Anonymous poster hash: 469bc...b8d

[dillyduzit]

Tror jeg det spørs helt på hvem du prater med. Ingen av mine svenske venner banner.. når jeg tenker meg om, har jeg aldri hørt dem banne.

[Tarsan97]

Begynn med ditt eget skriftspråk før du kritiserer andre.

Anonymous poster hash: 469bc...b8d

Nei, mitt skriftspråk blir som det er. Jeg banner da ikke og bruker fyllmasse ord.

[Tarsan97]

Tror jeg det spørs helt på hvem du prater med. Ingen av mine svenske venner banner.. når jeg tenker meg om, har jeg aldri hørt dem banne.

Kanskje det forandrer seg med tiden og du er relativt ung ? de har hatt en vare med å banne i alle mulige sammenhenger, det er virkelig påfallende. Og irriterende.

Blir det mindre av det er det jo bra.

[Gjest SoccerPlayer]

Synest d er liker irriterende med nordmenn som må banne i nesten ver setning.

[dillyduzit]

Kanskje det forandrer seg med tiden og du er relativt ung ? de har hatt en vare med å banne i alle mulige sammenhenger, det er virkelig påfallende. Og irriterende.

Blir det mindre av det er det jo bra.

Spørs hva du definerer som relativt ung Men jeg hører en del banning når jeg er over i Sverige på korte ferieturer. Det spørs jo også om disse svenskene jeg kjenner "oppfører" seg eller hva.

[AnonymBruker]

Bor og jobber i Sverige med både svensker og nordmenn. Svensker banner nesten aldri, men nordmenn.... Jaaa, her er det banneord i nesten annethvert ord...

Anonymous poster hash: 52ae1...d64

[Tarsan97]

Spørs hva du definerer som relativt ung Men jeg hører en del banning når jeg er over i Sverige på korte ferieturer. Det spørs jo også om disse svenskene jeg kjenner "oppfører" seg eller hva.

Ja nettopp,

legger til att jeg jobbet på ett prosjekt 4.5 år i Sverige, så det var ikke helt tatt ut av luften

[AnonymBruker]

Jeg synes også nordmenn er verre enn svensker. Er jo enkelte som må ha med flere "drit" og "jævlig" i hver setning, selv når de snakker om noe positivt. Og så har vi ingen sjarmerende uttrykk som "för tusan".

Anonymous poster hash: f27c5...5bd

[Rskre]

Har du lagt merke til det, Svensker banner mye når de snakker.

De har lagt for vane og flette inn banneord veldig ofte, som da skal tjene som ett slags forsterkende krydder på det de måtte ha og si.

Jeg syns det er utrolig irriterende.

Skal man kompensere for att man ikke er så flink til og uttrykke seg med banning blir det ganske mye snakk og lite og få fra det. Jeg vet ikke hvorfor de har blitt sånn, er det spesiellt ureligiøse, eller ligger de geografisk slik til att de preges av en litt mer "primitiv" slavisk kultur fra Russland og de øst europeiske landene ?

De er jo generelt litt u-fokuserte liksom, moralsk og verdimessig. I krigen snudde de seilene etter den som en hver tid virket og ville vinne krigen, og i innvandringspolitikken nå virker de ikke og bry seg om konsekvenser av noe slag men bare pøser på det enkle, det de tror er politisk korrekt. Moralsk er de og ganske sloppy virker det som, ja jeg stiller spørsmål ved hele broderfolket. En taxisjåfør i Stockholm mente vi skulle slå sammen Norge og Sverige igjen fordi det ville lønne seg økonomisk på sikt for begge. Og slik tenker de da ? Tror de att Norges fremtid kan skaltes ved p.g.a om det lønner seg pengemessig eller ikke ?

Ikke noe er viktig for dem utenom det som lønner seg i øyeblikket ?

Jeg stiller spørsmål ved hele broderfolket og til de blir litt klarer ang. hva de vil ( om noe i det hele) og til de har lært seg og snakke ordentlig, skal vi beholde riksgrensen

Du har rett, Vinje skriv om fenomenet her:

http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=18959

[Tarsan97]

Takk for du fant det der. Det var interessant, Limer inn teksten her :

Stygge ord

by Finn-Erik Vinje on 17. april 2014 in Språk

inn-Erik Vinje, blogginnehaver og professor emeritus i moderne nordiske språk, har vært universitetslærer i hele sitt yrkesliv – ved Universitetet i Stockholm, i Trondheim og i Oslo.

Som jeg påstår i blogginnlegget «Vi venter en prequel», er den svenske offentlighet preget av mer uforblommet språkbruk enn den norske.

I tillegg til det berømte bon mot som den svenske kommunistlederen C.-H. Hermansson avleverte i 1969 da han var oppgitt over indre opposisjon i partiet (se ovennevnte blogginnlegg), kan nevnes et annet eksempel fra politikkens fremste posisjoner. Arbeidsmarkedsminister Sven Otto Littorin (2006-2010) fra Moderata samlingspartiet måtte ved en anledning konstatere at «Det blir et riktigt skitår» og la til at bankenes holdning var «åt helvete». Kunne en norsk statsråd holdt den tonen i offentlig framtreden? Neppe.

Tabugrensene er tøyelige, og frekke ord og bannskap tolereres i større utstrekning nå enn før. «Faen» og «Satan» kan saktens forekomme i kontekster der den slags ordbruk var utenkelig før.

I min ungdom kunne man ikke skrive «knulle», anstendige mennesker måtte ty til det mer upresise «elske». I dag kvier visst ikke aviser seg for å sette «knulle» på trykk. Men «pule» anses for å være mer vulgært, og foreløpig er «kukk» og «fitte» utillatelige i de fleste tekster – bortsett fra skjønnlitteraturen, da. Der tar man seg friheter.

Sigurd Hoel var Gyldendals konsulent da Agnar Mykle avleverte manuset til «Sangen om den røde rubin». Hoel var meget begeistret. Men da han vitnet i den saken som påtalemyndigheten reiste mot Mykle og forlaget, fortalte Hoel at han hadde sørget for at Mykle strøk ordet ordet «knulle». Der gikk grensen – i 1957.

Rubinen er ingen uanstendig bok, sa Hoel.

Sitat slutt :

Så svares det i ett kommentarfelt, og jeg tar med den og -

Einar 23. april 2014 at 11:47 #

Det er soleklart at toleransen for banning er mye høyere i Sverige enn hos oss. Har man vokst opp med svensk tv, har mange ganger kunnet undre seg over hvor utbredt banningen er i både dramaer og andre sammenhenger — det er nok mye større takhøyde hos svenskene, ja. Men dypest sett er jo ordene bare ord, det er vår tenkning omkring dem som har gjort dem «stygge». Ifølge Hamlet: «there is nothing either good or bad, but thinking makes it so».

Endret 21. juni 2014 av Tarsan97