Bonusbarn - jeg er helt fortvilt :(

[AnonymBruker]

Dårlig samvittighet har jeg ikke, å spille skuespill er jeg elendig på.

Oppdragelsen hennes er lik 0 ifht. hennes lillesøster.

Jeg er kommet til et punkt der jeg har gitt opp, ønsker aller helst å flytte ut. Og jeg er lei meg for at jeg føler det slik som dette. Jeg har kjent dem i to år. Bodd sammen i ett, brudd mellom mor og far for tre år siden. Anonymous poster hash: 941e0...74c

Oppdragelsen til barna er helt sikkert den samme. Det er vel oppførselen som er forskjellig.

Husk at du, i tolvåringens øyne, er den store stygge ulven her. Det kan ta langt tid før hun aksepterer deg. I mellomtiden må du dessverre forsøke å late som ingenting. Være blid, hyggelig og inkluderende.

Anonymous poster hash: dec7a...4ff

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du ikke ignorere henne. Er du 12 år selv? Gi henne litt tid, og heller prøv å finne på noe hyggelig med henne.

Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du ikke ignorere henne. Er du 12 år selv? Gi henne litt tid, og heller prøv å finne på noe hyggelig med henne.

Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

Herregud, leser du ikke hva hun skriver eller? Hvordan skal hun finne på noe med henne når hun knapt svarer på spørsmål??

Anonymous poster hash: 5338d...356

[AnonymBruker]

Herregud, leser du ikke hva hun skriver eller? Hvordan skal hun finne på noe med henne når hun knapt svarer på spørsmål??

Anonymous poster hash: 5338d...356

Ja, jeg leser hva hun skriver. Denne damen kan velge om hun vil være en tenåring som skal gå i krig med en annen tenåring, eller om hun vil være den voksne og modne bonusmammaen. Hun har tydeligvis valgt å være tenåringen fram til nå og går villig inn for å ødelegge forholdet til bonusbarnet.

Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

[AnonymBruker]

Ja, jeg leser hva hun skriver. Denne damen kan velge om hun vil være en tenåring som skal gå i krig med en annen tenåring, eller om hun vil være den voksne og modne bonusmammaen. Hun har tydeligvis valgt å være tenåringen fram til nå og går villig inn for å ødelegge forholdet til bonusbarnet.

Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

Tenåring??!! Nei, du kan umulig lese hva hun skriver. Hun skriver at hun har prøvd å snakke med henne om ting som opptar henne, men får nesten ikke svar. Så foreslår du at ts skal FINNE PÅ NOE med henne. Hvordan skal du finne på noe med folk som ikke svarer på spørsmål?

Anonymous poster hash: 5338d...356

[AnonymBruker]

Tenåring??!! Nei, du kan umulig lese hva hun skriver. Hun skriver at hun har prøvd å snakke med henne om ting som opptar henne, men får nesten ikke svar. Så foreslår du at ts skal FINNE PÅ NOE med henne. Hvordan skal du finne på noe med folk som ikke svarer på spørsmål?

Anonymous poster hash: 5338d...356

Gå på kino med henne krever ikke store samtalen!

Anonymous poster hash: d54ab...8f7

[AnonymBruker]

Tenåring??!! Nei, du kan umulig lese hva hun skriver. Hun skriver at hun har prøvd å snakke med henne om ting som opptar henne, men får nesten ikke svar. Så foreslår du at ts skal FINNE PÅ NOE med henne. Hvordan skal du finne på noe med folk som ikke svarer på spørsmål?

Anonymous poster hash: 5338d...356

Fordi at TS ikke er en 12-åring som er i puberteten. Å ignorere er ekstremt barnslig, dårlig gjort og umodent av TS. Her vitner det om en bonusmor som ikke bryr seg om jenta. Hun burde vise jenta at hun bryr seg og finne på noe koselig med henne for å få muligheten til å knytte litt bånd, men om jeg skjønner deg riktig så er det ikke så farlig for det er jo ikke egen unge så hvorfor gidde å bry seg?

Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

[AnonymBruker]

Gå på kino med henne krever ikke store samtalen!

Anonymous poster hash: d54ab...8f7

Eller bake boller, gå på en shoppingrunde, gå på et museum, gå i en badehall, eller ta med jenta på noe hun interesserer seg for.

Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

[Kattugla]

Fordi at TS ikke er en 12-åring som er i puberteten. Å ignorere er ekstremt barnslig, dårlig gjort og umodent av TS. Her vitner det om en bonusmor som ikke bryr seg om jenta. Hun burde vise jenta at hun bryr seg og finne på noe koselig med henne for å få muligheten til å knytte litt bånd, men om jeg skjønner deg riktig så er det ikke så farlig for det er jo ikke egen unge så hvorfor gidde å bry seg? Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

Jeg kan ikke se at det står noen steder at TS ignorerer jenta eller oppfører seg barnslig tilbake. Hun virker oppriktig lei seg og når hun kommer hit for å be om råd, vil jeg tro at hun selv har prøvd både det ene og det andre for å nå frem til jenta.

[AnonymBruker]

Gå på kino med henne krever ikke store samtalen!

Anonymous poster hash: d54ab...8f7

Eller bake boller, gå på en shoppingrunde, gå på et museum, gå i en badehall, eller ta med jenta på noe hun interesserer seg for.

Anonymous poster hash: 0d29a...aa2

Tror dere virkelig en jentunge som hater stemoren sin vil være med på kino og bake boller med henne?

Anonymous poster hash: 5338d...356

[La Guapa]

Hei.

Jeg har vært stemor til ei jente i 15 år. Hun har til dels prøvd seg med den adferden du beskriver i ditt innlegg i jevne perioder opp igjennom oppveksten. Min mann og hennes mor skilte lag før hun var ett år og pappan hennes og jeg ble sammen da hun var tre år. Det er altså ikke jeg som er skyld i at hun har vokst opp med to hjem. Vi har hatt et greit samarbeide med hennes mamma og mannen hennes (stefar). Allikevel har hun med jevne mellomrom kun forholdt seg til faren sin og nermest fryser meg ut. Det tæret en del på meg når hun var mindre, men jeg tenkte at hun var liten og jeg bar over med oppførselen ! Disse periodene fortsatte opp igjennom og resulterte i en kjempe-konfrontasjon da hun var 18 år! Mannen min har forsvart meg hele tiden, men han har hele tiden unnskyldt oppførselen hennes med "at det ikke er så lett for henne". Da hun nå fortsatte denne adferden etter å ha bodd fast hos oss de siste årene der jeg har fungert som en støttespiller i alt hver eneste dag kom det til en grense hos oss voksne!Det var mange år for seint og vi skulle tatt oppgjøret mye før! Det er ikke greit å behandle de voksne i huset som søppel bare fordi de ikke er din biologiske mor eller far! Jeg har behandlet henne nøyaktig som mine egne og jeg har vært som en mamma for henne gjennom alle disse årene! Vi skulle satt oss ned med henne mye før og tatt et "oppgjør" ! Hun synes det er greit at jeg kjører hit og dit, vasker klærne hennes og varter opp med mat, drikke og klemmer. Men i perioder opp til nå har jeg fått følelsen av å ikke være verdt en dritt for henne. Hennes pappa støttet meg 110% og hun fikk null medhold i oppførselen sin ! Jeg skulle ønske at vi hadde tatt denne praten mye før med henne! Min mann skulle ikke laget unnskyldninger for henne men heller tatt tak i adferden hennes mye før!

Jenta du er stemor til er 12 år ! Det er ingen grunn til at hun skal få behandle deg slik ! Hun får sikkert ikke lov til å behandle besteforeldre, tanter og onkler slik heller! Det bør ikke være lov med en steforelder heller! Her må far sette grenser 😉

[sjøhest]

Tenker at far må prate med henne og prøve å komme til bunns i hvorfor hun er sånn. Sliter hun i livet sitt? Trenger hun hjelp? Si at dere begge ønsker å hjelpe og ha et godt forhold med god stemning i huset. Derfor kan hun ikke fortsette å ikke svare/være kald og frekk ovenfor deg ts.

[Sjokoladenøtt]

Altså, nå har jeg hatt akkurat samme greia som 12-åringen her for en del år siden. (Er 20 nå, så jeg husker det godt enda..)

Så fra hennes side er det vel det at moren og faren har skilt seg. Selvfølgelig liker ikke hun at du kommer og "stjeler" pappaen hennes. Og av en eller annen grunn har noen stemødre tendenser til å oppføre seg like barnslig tilbake, som min gjorde ved å ignorere meg og krangle med faren min om meg.

Det beste er å la ting gli forbi, la det være. Vær hyggelig mot henne, ikke prøv å tvinge deg innpå henne.

Det er ikke en ting du kan gjøre noe med overhodet, det er noe jenta må finne ut av selv. Ved å blande deg inn i det vil du trolig treffe noen nerver som kan ødelegge mer enn det gjør godt.
Hun sliter åpenbart med at foreldre har skilt seg. Gi det tid, så retter det seg opp. Det kan ta noen mnd og det kan ta flere år, bare så det er sagt.

Endret 23. juni 2014 av Sjokoladenøtt

[Gjest Heartbeat]

Hei.

Jeg har vært stemor til ei jente i 15 år. Hun har til dels prøvd seg med den adferden du beskriver i ditt innlegg i jevne perioder opp igjennom oppveksten. Min mann og hennes mor skilte lag før hun var ett år og pappan hennes og jeg ble sammen da hun var tre år. Det er altså ikke jeg som er skyld i at hun har vokst opp med to hjem. Vi har hatt et greit samarbeide med hennes mamma og mannen hennes (stefar). Allikevel har hun med jevne mellomrom kun forholdt seg til faren sin og nermest fryser meg ut. Det tæret en del på meg når hun var mindre, men jeg tenkte at hun var liten og jeg bar over med oppførselen ! Disse periodene fortsatte opp igjennom og resulterte i en kjempe-konfrontasjon da hun var 18 år! Mannen min har forsvart meg hele tiden, men han har hele tiden unnskyldt oppførselen hennes med "at det ikke er så lett for henne". Da hun nå fortsatte denne adferden etter å ha bodd fast hos oss de siste årene der jeg har fungert som en støttespiller i alt hver eneste dag kom det til en grense hos oss voksne!Det var mange år for seint og vi skulle tatt oppgjøret mye før! Det er ikke greit å behandle de voksne i huset som søppel bare fordi de ikke er din biologiske mor eller far! Jeg har behandlet henne nøyaktig som mine egne og jeg har vært som en mamma for henne gjennom alle disse årene! Vi skulle satt oss ned med henne mye før og tatt et "oppgjør" ! Hun synes det er greit at jeg kjører hit og dit, vasker klærne hennes og varter opp med mat, drikke og klemmer. Men i perioder opp til nå har jeg fått følelsen av å ikke være verdt en dritt for henne. Hennes pappa støttet meg 110% og hun fikk null medhold i oppførselen sin ! Jeg skulle ønske at vi hadde tatt denne praten mye før med henne! Min mann skulle ikke laget unnskyldninger for henne men heller tatt tak i adferden hennes mye før!

Jenta du er stemor til er 12 år ! Det er ingen grunn til at hun skal få behandle deg slik ! Hun får sikkert ikke lov til å behandle besteforeldre, tanter og onkler slik heller! Det bør ikke være lov med en steforelder heller! Her må far sette grenser

Helt enig!!!!

[Chanchan]

Så mange syke mennesker i denne tråden...

Å være bonusbarn er ikke enkelt. Jeg har alltid vært det selv, foreldrene mine visste allerede da jeg var et foster at de ikke kom til å holde sammen. Faren min stiftet ny familie, moren min gjorde også det, og jeg satt igjen som et "halvveis-medlem" som egentlig ikke hadde noen tilhørighet til noen av familiene.

Det er skikkelig vanskelig.

12-åringer er smarte, men fortsatt barn. I starten av forholdet deres var hun fortsatt lei seg over bruddet mens lillesøsteren hennes fortsatt var for liten til å uttrykke dette noe særlig. Hun begynte å fange opp at du var mer mottagelig for barnet "uten arr" og dette utviklet seg helt sikkert til noe mer.

Hun har det ikke bra slik det er nå, og det er ikke sikkert at hun reagerer som hun gjør på trass, men rett og slett fordi hun føler at hun ikke klarer/fortjener forholdet mellom dere.

Hun har det ikke bra, og hun er et barn. Som den voksne her, som så mange har sagt før meg, er det du som må ta grep. Drit i at du ikke får så mye respons i starten. Fortsett å prøve, du må vie oppmerksomheten din til henne i større grad enn det du gjør nå. Det blir bedre, og hun kommer mye verre ut av det enn deg hvis det ikke ordner seg.

[AnonymBruker]

Syntes hun hørtes ut som en vanlig 12-åring jeg?

Anonymous poster hash: 8e3e3...d90

[Gjest BræikingBæd]

Men.....har det ikke falt dere inn å snakke med disse "bonusbarna" selv da, og avtale sammen hvordan man kan komme greiest overens- og ikke minst gi klart uttrykk for at en selv gjerne vil legge tilrette så alle kan ga det greiest mulig?

Det virker for meg som om alle mennesker i verden fortjener dialog og litt overbærende innstilling, men bonusbarna- nei de er visst ikke verdig det

De skal "oppføre/skjerpe seg", og det helst ved at man unngår dem.

Er dere slik med egne barn, at dere aldri har en åpen og ærlig dialog hvor dere forsøker å se dem og hva som ligger bak?

[AnonymBruker]

Alle barn reagerer på å være bonusbarn mer eller mindre om de sier noe eller ikke. Alt de ønsker er kjærlighet og litt forståelse. 12 åringer går gjennom den tøffeste forvandlingen i livet sitt, så da må vi voksne være voksen og ha litt forståelse for hvor tøft tenåringstiden kan være.

Ting blir bedre hvis man bruker tid på å lytte og gjøre gøye ting sammen med barnet.

Anonymous poster hash: c0332...d09

[Petalouda]

Jeg syns det er litt morsomt at bonusmødre tror at de skal få ha utelukkende smertefrie forhold til bonusbarna - tror de at biomammaene og barna er perlevenner hele tiden?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt morsomt at bonusmødre tror at de skal få ha utelukkende smertefrie forhold til bonusbarna - tror de at biomammaene og barna er perlevenner hele tiden?

Og da er det liksom greit at barn er uhøflige og frekke mot andre? Jeg synes ikke denne type oppførsel er akseptabel fra hverken barn eller voksne, uavhengig av om den rettes mot biologiske slektninger eller ikke..

Anonymous poster hash: 0a5fd...16d