Deprisjon? eller...?

[AnonymBruker]

Det var ikke ment som hakking, kun en liten korreksjon fra min side. I stedet for å bli så opprørt, burde du heller være glad for å bli korrigert, slik at du kan lære å skrive riktig neste gang.

Anonymous poster hash: d02d2...2ea

Slik at alle skjønner hva hun mener neste gang og at det ikke misforstås, mener du? Herregud.

Anonymous poster hash: 06024...881

[Trudemor10]

Det var ikke ment som hakking, kun en liten korreksjon fra min side. I stedet for å bli så opprørt, burde du heller være glad for å bli korrigert, slik at du kan lære å skrive riktig neste gang.

Anonymous poster hash: d02d2...2ea

Og du burde få deg ett liv... herregud... sitte inne på forum å rette på alle som skriver en liten feil...

Tusen takk for hjelpen! Satte jeg virkelig pris på!

[AnonymBruker]

Og du burde få deg ett liv... herregud... sitte inne på forum å rette på alle som skriver en liten feil...

Tusen takk for hjelpen! Satte jeg virkelig pris på!

Typisk reaksjon fra slurveskrivere dette. Ingen vilje til å lære av sine feil...

Anonymous poster hash: d02d2...2ea

[Gjest snoopy_93]

Tusen takk for svar og oppmuntrende ord

Godt å høre at det går bedre med deg.

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å ikke føle glede...føler meg helt nummen, ennå jeg vet jo at jeg har mye jeg burde glede meg over, om du skjønner hva jeg mener..

Får manne meg opp å ringe til legen.

Skjønner godt hva du mener!

Jeg føler tidvis at jeg må "fake" å være glad for å ikke skuffe andre. Jeg ble invitert med på ferie i utlandet med ei venninne (Vi er ikke venner lengre nå) og hun gledet seg så mye til å dra at hun ikke fikk sove om nettene. Jeg var mer apatisk og følte egentlig ingen form for glede i det hele tatt. (Jeg elsker å reise, kjøre med fly osv - tidligere har jeg hatt reisefeber og problemer med å sove flere måneder før reisen)

[AnonymBruker]

det er ikke fantastisk setningsoppbygning på deg heller

Den var helt fin, etter hva jeg kan se. Ingen kommafeil eller stavefeil.

(Jeg er ikke den du svarte).

Anonymous poster hash: 5b522...3cd

[AnonymBruker]

Det var ikke ment som hakking, kun en liten korreksjon fra min side. I stedet for å bli så opprørt, burde du heller være glad for å bli korrigert, slik at du kan lære å skrive riktig neste gang. Anonymous poster hash: d02d2...2ea

Jeg er faktisk enig med deg. Om man ikke kan stave depresjon og er godt over tredve år, så burde man jobbe med rettskrivingen. Ellers er det vanskelig å bli tatt seriøst.

Ellers synes jeg TS skal ta sjansen på å snakke med fastlegen, for så å bli henvist videre. Det verste som kan skje er at hun ikke viser forståelse, noe som er vondt nok, men da kan man bytte fastlege. Uansett burde det være en grei sak å få en hevisning.

Anonymous poster hash: 5b522...3cd

[AnonymBruker]

Man trenger ikke å påpeke direkte at det skrives "depresjon". Dette vil TS fange opp når alle andre her skriver dette ordet. Dessuten går det an å si fra på en mindre belærende måte!!

Anonymous poster hash: c4725...589

[rouge noir]

Dersom du hadde vært den 'vanlige' deg, den som føler glede, ville du ha tatt så på vei for at noen korrigerte noe du skrev? Jeg kjenner ikke deg, så det er jo godt mulig, men det jeg selv ¨har opplevd, er at når livet viser bust og knurrer til meg, så har jeg rett og slett ikke stort å stå i mot med. Til vanlig kan jeg riste litt på hodet over en ufin kommentar fra en kollega, men i vonde tider går det rett og slett veldig inn på meg.

Har du stått i mot en fæl exkjæreste lenge, er det ikke rart at du er sliten, og at du får en reaksjon er vel ganske normalt. Veldig lurt om du drar til legen, og om hun eller han mangler empati, kan du faktisk bytte (evt. bruke noe privat).

Jeg synes det virker som om du trenger litt hjelp, men dette tror jeg du kommer deg gjennom.