Endret dialekt, er det SÅ provoserende?

[AnonymBruker]

Jeg tror at det med å skifte over til dialekter skjer helt naturlig, uten at vi egentlig er klar over det selv.

Flytter vi til ett nytt sted så prøver vi ofte så godt vi kan å tilpasse oss det stedet slik at andre kan forstå deg.

Akkurat som om du drar alene til ett ukjent land uten andre som kan snakke språket ditt, eller engelsk, ett land hvor bare morsmålet blir brukt, det tar ikke lang tid før du forstår hva folk sier.

Samme om du adopterer ett barn fra ett annet land, det tar ikke lang tid før barnet lærer seg ditt språk.

Det handler mye om å tilpasse seg nytt miljø, noen klarer det, andre greier det ikke,

De som klarer å tilpasse seg det nye miljøet får det ofte mye lettere i hverdagen enn de som ikke tilpasser seg..

(beklager vanskelig forklart )

Seriøst, lær deg forskjellen på "ett" og "et"!

Anonymous poster hash: a4f2d...a52

[Chizue]

Seriøst, lær deg forskjellen på "ett" og "et"!

Anonymous poster hash: a4f2d...a52

Er det virkelig så gøy å hakke ned på alle som har skrivefeil?

Forskjellen på ditten og datten, mange av oss er ikke perfekt når det kommer til skriving, men vi gjør oss i allefall forstått, klarer du ikke å lese på et forum uten at du MÅ komme med "Seriøst lær deg forskjellen på" eller "det heter **** og ikke ****"

Så kanskje du burde slutte å være på forum..

Endret 18. juni 2014 av The Tardis

[Rskre]

Er selv fra vestlandet og har flytta til østlandet. Jeg har skarre r og har gjort det klinkende klart at den aldri vil forsvinne. MEN når man bor flere år et annet sted enn der man er fra og bare har folk rundt seg med en annen dialekt er det jo klart en etterhvert blir påvirket.

Jeg er stolt over å være vestlending, men likevel kommer det ord og uttrykk som har sneket seg inn. Det har ikke skjedd bevisst og det er ikke voldsomt merkbart, men man blir jo påvirket etter hvor man bor.

Skulle skjønt reaksjonen om du hadde lagt om til en helt ny dialekt, men når det bare dreier seg om enkelte ord og tonefall blir det for dumt å reagere.

De har tydligvis lite å bekymre seg over i livet når noe sånt blir den store snakkisen på fest.

Anonymous poster hash: 363e7...59f

Dersom du skriv nynorsk, vert det monaleg lettare å halda på dialekta. Endret 18. juni 2014 av Rskre

[Gjest Evans]

Jeg syns det er mange som har som mål at alle som flytter ut må holde på dialekta, eller så sviker de bygda og mister seg selv - og går helt sikkert til grunne som menneske også.

Bor man et annet sted hvor det snakkes på en annen dialekt, er det jo naturlig at man med tiden legger litt om. Det betyr jo ikke at man skjems over sin opprinnelige dialekt eller mister seg selv på noen som helst måte. Man blir rett og slett litt påvirket av miljøet man bor og er i, og det må være helt lov syns jeg. Selv har jeg lagt litt om, og snakker mer Oslo-dialekt når jeg er i Oslo (har fortsatt en del særegne ord, utrykk og trykk på enkelte bokstaver så det høres nok godt jeg ikke er fra Oslo). Når jeg kommer hjem, legger jeg helt om til dialekta som hører til hvor jeg vokste opp. Og jeg er meg selv, fullt og helt

Endret 18. juni 2014 av Evans

[Alice123]

Jeg syns det er mange som har som mål at alle som flytter ut må holde på dialekta, eller så sviker de bygda og mister seg selv - og går helt sikkert til grunne som menneske også.

HAHA! :D

[AnonymBruker]

Det er verken bra eller dårlig at talemålet endres når man flytter og er mye sammen med folk som snakker annerledes. Det er helt naturlig. Man kan kanskje si at det ikke er så bra at folk driver og tilpasser seg og endrer seg bevisst. Dette med at østlendinger ikke forstår dialekt er en myte, men det er også en del som er regelrett uvillige til å forstå noe annet, reinspikka rasister egentlig. Det beste er å snakke slik det faller naturlig, og heller forklare enkeltord hvis det skulle være nødvendig.

Jeg er selv fra Oslo vest og har alltid snakket et nokså konservativt riksmål. Dette endret seg ikke med mine opphold ellers i landet, men jeg merket at jeg har begynt å bruke a-endinger i møte med utlendinger som lærer norsk, så nå har jeg et blandingsspråk selv.

I opphold i utlandet har jeg tatt til meg ulike engelske aksenter og blander disse avhengig av hvem jeg snakker med.

Anonymous poster hash: 7472f...132

[Gjest Sprettballen]

Hvor er det du kommer fra? Hørest litt ut som vi er fra samme sted/distrikt

Jeg kommer fra et bittelite sted på nordvest-landet. Mer detaljert har jeg ikke lyst til å være på åpent forum.

[AnonymBruker]

En person med godt språkøre klarer å slå om og tilpasse språket etter situasjonen. En person med godt språkøre vil være i full stand til å kontrollere sin egen dialekt og heller skifte der det passer seg. Denne vil ikke være i samtalepartnerens makt og svinge som en værhane etter hvilken person som snakker. Du trekker inn morsmål, tenk bare på flerspråklige barn som først snakker et språk som er en salig blanding av de språkene de er utsatt for, men som etterhvert får et klart skille mellom språkene og klarer å BEVISST endre språket etter hvem de prater med.

Anonymous poster hash: 90224...f26

Dette er en overforenkling. Flerspråklige barn er ikke en homogen masse som praktiserer språk på samme måte. Mange flerspråklige endrer språket ubevisst ut i fra sosial kontekst eller humør, noen har et språk som er "fagspråk" og et annet som "sosialt språk", noen praktiserer mye kodeveksling (skifter språk i samme utsagn), andre lite.

Selv har jeg "kodeveksling" på norsk, og erfarer som TS at det blir sett ned på. På hjemmedomenet snakker jeg dialekt, på jobbdomenet snakker jeg nærmest standardisert østnorsk. Slik har det blitt pga jobber med mye kundekontakt/service, og det har vært viktig å bli forstått. Nå går det automatisk.

Anonymous poster hash: f3a48...2c0

[AnonymBruker]

Jeg har forandret dialekt, det er åtte år siden jeg flyttet fra hjembygda, har mistet kontakten med alle mine barndomsvenninner (ble også mobbet, noe som førte til at jeg ikke fikk så mange venner på hjembygda) og er ikke så ofte "hjemme" heller, maks to ganger i året. I dag snakker jeg veldig "rent" og sier for eksempel "jeg" istedenfor "æ", og det føles helt naturlig for meg. Både kjæresten min og vennene mine er fra Akershus og det er disse jeg omgåes med i hverdagen.

Har fått spørsmål\kommentarer fra folk om hvorfor jeg snakker på denne måten, og det syns jeg er ganske leit. Jeg tar det litt personlig, det er ikke slik at jeg har gått inn for å endre den opprinnelige dialekten min, det har skjedd helt naturlig. Det ville vært mer unaturlig for meg å snakke slik de snakker fra plassen jeg er i fra, det blir så tilgjort og falskt, og jeg føler at jeg latterliggjør dem hvis jeg skal forsøke å snakke den dialekten.

Anonymous poster hash: 01c2b...93e

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på vgs så var det kun jeg som snakket dialekta fra der vi er fra i klassen, resten snakket da bokmål. Da vi hadde gjennforening 10 år senere var det vips 7 av de andre (av ca 20) som plutselig snakket samme dialekt som meg. Jeg syntes det var kjempe rart, men siden de er fra stedet dialekten hører til så er det jo egentlig ikke det, men det var det likevel liksom. Det kom i hvertfall frem at de hele tiden hadde snakket dialekt hjemme og bokmål på skolen og med venner, og at de først når de fikk barn selv ble mer nøye på å snakke dialekt for å lære egene barn å føre den videre. Og det syntes jeg var mer merkelig, hvorfor jenter i 16-19årsalderen snakket bokmål så fort de var utenfor hjemmets fire vegger, men samtidig kan si 10 år etterpå at de vil at deres egene barn skal føre dialekten videre.. Hmm

Veit detta var litt of topic altså.

Anonymous poster hash: e84cc...1c9

[Rskre]

Jeg har forandret dialekt, det er åtte år siden jeg flyttet fra hjembygda, har mistet kontakten med alle mine barndomsvenninner (ble også mobbet, noe som førte til at jeg ikke fikk så mange venner på hjembygda) og er ikke så ofte "hjemme" heller, maks to ganger i året. I dag snakker jeg veldig "rent" og sier for eksempel "jeg" istedenfor "æ", og det føles helt naturlig for meg. Både kjæresten min og vennene mine er fra Akershus og det er disse jeg omgåes med i hverdagen.

Har fått spørsmål\kommentarer fra folk om hvorfor jeg snakker på denne måten, og det syns jeg er ganske leit. Jeg tar det litt personlig, det er ikke slik at jeg har gått inn for å endre den opprinnelige dialekten min, det har skjedd helt naturlig. Det ville vært mer unaturlig for meg å snakke slik de snakker fra plassen jeg er i fra, det blir så tilgjort og falskt, og jeg føler at jeg latterliggjør dem hvis jeg skal forsøke å snakke den dialekten.

Anonymous poster hash: 01c2b...93e

Vel, same kor du knotar evlar du ikkje løyna opphavet ditt. Kva med litt sjølvvyrdnad?

[Gjest Corto Maltese]

Jeg forstår meg ikke hvorfor noen er så besatte av dialekt.

[Rskre]

Da jeg gikk på vgs så var det kun jeg som snakket dialekta fra der vi er fra i klassen, resten snakket da bokmål. Da vi hadde gjennforening 10 år senere var det vips 7 av de andre (av ca 20) som plutselig snakket samme dialekt som meg. Jeg syntes det var kjempe rart, men siden de er fra stedet dialekten hører til så er det jo egentlig ikke det, men det var det likevel liksom. Det kom i hvertfall frem at de hele tiden hadde snakket dialekt hjemme og bokmål på skolen og med venner, og at de først når de fikk barn selv ble mer nøye på å snakke dialekt for å lære egene barn å føre den videre. Og det syntes jeg var mer merkelig, hvorfor jenter i 16-19årsalderen snakket bokmål så fort de var utenfor hjemmets fire vegger, men samtidig kan si 10 år etterpå at de vil at deres egene barn skal føre dialekten videre.. Hmm

Veit detta var litt of topic altså.

Anonymous poster hash: e84cc...1c9

Dette er vel eit austlandsfenomen?

[FrkHumle]

Jeg "slår om" avhengig av hvor jeg er og hvem jeg snakker med. Kan slå om på sekunder, feks om jeg sitter med to personer, en som snakker "bokmål" og en fra hjemstedet. "Lærte" det på skole og jobb, fordi mange ikke forstod meg.

[Rskre]

Jeg "slår om" avhengig av hvor jeg er og hvem jeg snakker med. Kan slå om på sekunder, feks om jeg sitter med to personer, en som snakker "bokmål" og en fra hjemstedet. "Lærte" det på skole og jobb, fordi mange ikke forstod meg.

Men me andre høyrer at du knotar, du skjemmer ut både deg og slekta di.

[FrkHumle]

Men me andre høyrer at du knotar, du skjemmer ut både deg og slekta di.

Knoter ikke når jeg snakker dialekta mi

[Gjest Leo Nardo]

Sånn er det vel på bygda?

At man legger om litt har jeg forståelse for, men folk som legger totalt om synes jeg selv vitner om svak karakter.

Har for eksempel en kamerat som har lagt om til full trønderdialekt. En annen jente jeg kjenner til har lagt om til Bergens bymål med full skarre-R etter å ha bodd der i ett år.

En jeg ble kjent med på treningssenteret gjettet jeg at var fra Østfold, men det visste seg at han var fra Kristiansand og hadde lagt om til fullblods østlandsdialekt.

Sånt synes jeg er litt flaut, men jeg hadde ikke sagt noe stygt om vedkommende av den grunn. Opplever det bare som komisk.

[Sphynx]

Etter en del år i oslo og i servicebransjen, har dialekten min bare blitt svakere. Mest fordi ingen skjønner hva jeg sier når jeg snakker dialekt... Hilsen en 'Nordfra'.

[AnonymBruker]

Folk som er sensitive for språk, lærer seg fort etc, tar letter over ord og trykk enn andre. Det er ubevisst at dette skjer.

Jeg lærer språk så lett som bare det, og er fra bygda. Jeg var en stund ganske ofte i Fredrikstad, og samboer med en derfra, og i løpet av noen mnd merket jeg at jeg la trykk på andre deler av ordene/andre ord etc..jeg hadde inget ønske om å ta til meg denne dialekten, da jeg ikke synes den er spesielt flott, men dette skjedde uten at jeg var klar over det. Samme da jeg senere flyttet til Oslo. Nå etter 13 år borte fra bygda er det ikke naturlig for meg å tvinge meg selv til å snakke Bygdsk igjen.

Anonymous poster hash: 4ae1e...3f1