Kine Pine Rasstappline

[KineAnd]

Jeg har de siste ukene ikke direkte slanket meg, men forsøkt å bli mer bevisst på hva jeg putter i meg. Dette har blant annet ført til at favorittshortsen min har gått fra å være trang, til å nesten falle av. Inntil i dag, i dag falt livet mitt sammen.

Etter en lang spasertur kommer jeg inn og slepper meg ned i en stol, pang. I det magen min presses mot linningen skytes knappen ut foran meg og lander en god meter bortpå gulvet. Den følelsen, du går fra å være fornøyd med en god gåtur til å falle fullstendig sammen, i noen sekunder mister du troen på livet, du blir nærmest suicidal, du bestemmer deg for å aldri spise igjen. Jeg skiftet til en slaskete joggebukse, tok turen til min lokale dagligvarehandel som tilfeldigvis/uheldigvis hadde tilbud på sjokolade, ikke små sunne med 90% kakao, høy og fuglefrø, neida, en god gammel 200g Melkesjokolade.

Og jeg gjentar stadig for meg selv: "Sjokolade er sunt for sjela"... "Sjokolade er sunt for sjela". Nå ligger shortsen i en pose, klippet opp i biter og glemt, den har aldri eksistert, den har aldri eksplodert!

[KineAnd]

Jeg er ikke lengre pappas lille prinsesse, egentlig tror jeg han ville død av hjerteinfarkt om han fikk vite om alle de gangene jeg har havnet hjem i sengen til fremmede gutter, hvor mange ganger jeg har sittet utenfor helsesøsteren og ventet på å få sjekke meg, hvor mange strømpebukser som har blitt revet opp fordi gutten ikke klarte å styre seg. Men så, som alle seksuelt frigjorte frøkner slo jeg meg til ro, fikk meg fast kjæreste, en fantastisk fin fyr, som også har sine fordeler.

Spenningen avtar jo litt, men gleden og tilknytningen vi to har sammen, gjør selv små ting ekstra deilige. Ingenting er så bedre som å dusje sammen, holde rundt hverandre, bare kjenne på hverandre. Jeg liker når han smyger hånden sin nedover magen min og stryker meg lett over klitoris mens han kysser meg i det varme vannet. Jeg liker hvordan jeg kan stå tulla inn i håndkle og kjenne armene hans rundt meg, de små tingene.

Sex går også fra å kunne være kleint, til å bli kleint og morsomt. Nå kan vi le av de flaue tingene, for vi stoler på hverandre. Vi ler av de gangene han skyter spruten sin ukontrollert i veggen ved siden av sengen i stedet for på meg. Vi ler av de uheldige fise-lydene når vi har analsex. Og som i morges, da jeg kan vekke han med suging. Og ofte, når jeg er ferdig er han i så godt humør at han spaserer på kjøkkenet og fikser frokost mens jeg ligger i sengen og venter.

Det er alle de små tingene, de deilige tingene!

Endret 15. juni 2014 av KineAnd

[KineAnd]

Da jeg står opp finner jeg lillebroen min på badet, som sminker seg, det her er vår nye hverdag når alle andre er ute av huset. Jeg stiller meg i døråpningen og ser hvordan han forsøker å ta mascara på sitt venstre øye, skjelver på hånden, akkurat som søstra si. Jeg må bite meg i leppa for ikke å humre, det ville han ikke likt. Han har brukt for mye pudder, men jeg har ikke hjerte til å si det til han. "Du er fin" sier jeg og går på kjøkkenet i stedet. Jeg lager for en gangs skyld en skikkelig frokost til meg selv, det er ikke ofte.

Mens jeg sitter i sofaen og gnukker på det tørre brødet kommer bruttern ned og prøver alt han kan å late som om det er helt normalt for ham. Leppene hans glinser og jeg kan nesten speile meg i det glatte ansiktet hans, han ligner på meg da jeg var 13 og eksperimenterte. Han har på seg gutteklær, gutteklær og sminke og han smiler slik jeg sjeldent ser ham smile. Brødet sitter fast i tennene, jeg er udusjet.. Min lillebror er mer galant enn meg!

[KineAnd]

En venninne vekker meg, hun er hysterisk fordi kjæresten hennes hadde vært på fest med noen kompiser, havnet på byen og hadde tilfeldigvis vært på samme utested som en x-kjæreste. "Kine, hva tenker du? Hvorfor skjer alltid slik med meg?". Skjer? Vi bor på en liten plass med to utesteder som er fine å gå på, tilfeldighetene skal ikke jobbe jææævlig hardt for at du møter på noen du kjenner. Egentlig hater jeg jenter som er slik, som har så lite tillit til typene sine, som klikker mongis bare typen er 1 min for sen hjem: "Han er utro Kine, tror du ikke det?".. Nei. Men jeg skulle fortalt henne sannheten om hvor jævlig patetisk hun var, hvor lei jeg var sytingen hennes, hvor synd det egentlig var i typen hennes som måtte leve med fjeset hennes. Men i stedet jatter jeg med, sier ting som "Oj, ja, jeg forstår" og "uff".

Kjæresten min har sovet hjemme hos seg selv i natt fordi han skulle så tidelig på jobb.. "Da trenger jeg ikke å vekke deg" sa han, kanskje han også er på fest med en x? Hva så... Jeg hadde blitt mer sur for at han gikk på fest uten meg, enn om det var en x der... Det er vel ikke han som skriver gjestelista heller. Så jeg måtte fikse meg selv i dag, huset er tomt, muttern på jobb og bruttern på skolen og jeg klør på brystet.

[KineAnd]

Jeg bruker morgenen på sengen med pcen i fanget, leser en annens tekst. Det er sjeldent nå for tiden, før ble jeg tvunget til det hver eneste dag, dra meg igjennom det ene klisjeet etter det andre, det var et helvete. Men denne teksten oppleves ikke slik, det oppleves behagelig, som en trygghet, jeg har gjort dette før. År med studier og erfaring har gjort at jeg plutselig kan sitte slik.

Det gir meg også fri fra mine egne demoner, det kan være godt å ta del i andres av og til!

[KineAnd]

Jeg hadde mareritt i natt. Jeg vet at det å skrive om drømmer sjeldent gir leseren samme inntrykk som jeg hadde, da jeg opplevde drømmen. Men det var ganske fælt, ganske personlig og ganske vondt. Noen ganger har du de historiene i hodet som er så ekte og virkelige, men som ender så gale, så langt ute. Det var en gammel kjæreste, en gammel flamme som for et par år siden dumpet meg på ganske bestialsk vis, og jeg var knust i lang tid etterpå. Han hadde invitert meg på besøk og jeg var overlykkelig, kanskje vi skulle få ta opp igjen kontakten, han var jo en fantastisk fyr. Vi prata lenge og lo mye, så begynte han å klå på meg og jeg lot ham, jeg ville jo at han skulle ha lyst på meg, jeg var i himmelen.

Han begynte å kle av meg, til jeg stod naken midt på soverommet hans, da han forsvant. Inn døren kom en haug av mennesker som fylte rommet, alle stirret på meg, pekte, lo, tok bilder, før han dukket opp igjen, flirte. Jeg forsøkte å dekke meg til, men det hjalp ikke. Det pussige med slike drømmer er at de kan oppleves jævlig for meg, men du som leser det her, ser kanskje ikke det samme.

Men det er noe med den skammen, den følelsen av å føle seg lurt, driti ut, brukt. Den følelsen av han som har sittet og planlagt denne .. streken liksom. Det er ene ondskapen!

[KineAnd]

Jeg oppdaget i går, til min forskrekkelse at jeg har blitt gammel. En av "sommermarkørene", som forteller at nå er ferien virkelig i gang har vært Topp 20-sendingen fra Rådhusplassen.. I år måtte jeg slå av da jeg etter å ha hørt alt for mange fremmede fjortisser synge, ganske ... labre poplåter. Og når man ikke hører enkelte av artistene fordi disse jentungene foran scenen skriker så jævlig at du skulle trodd de ble knivstukket alle sammen... Var jeg slik da jeg var fjortiss?

Mot slutten av sendingen kunne jeg skru tilbake, da kom de gode gamle Sivert Høyem, med fler. Men da stod alle fjortissene og kikket på hverandre mens de fiklet med mobilen, når det faktisk var god musikk fra scenen så kjedet de seg... Det var da det gikk opp for meg, jeg er gammel. Jeg kan ikke lengre se på meg selv som en del av de "unge voksne", de uansvarlige, de ... de jeg i dag virkelig ikke setter pris på. Sist jeg var på konsert var det en jentunge som hylte høye falsetter i et bankende kjør i over to timer, jeg var så hissig til slutt at hadde det vært en låt til hadde det endt i basketak!

For så gammel er jeg blitt, at P3 oppleves som litt bråkete, så gammel er jeg blitt at NRK og dagsrevyen er mitt favorittprogram på fjernsynet. Jeg er blitt så gammel at jeg gruer meg til bursdagene, jeg er blitt så gammel at nyttårskonserten er et høydepunkt og Topp 20.. bare blir vås og hyling

[KineAnd]

På ungdomsskolens siste dag stod de alle i klynger av gråt, man hulket og hadde generelt et ganske stort forbruk av lommetørkler og de gråt som om det var livets siste dag. Helt til en plutselig sa: "Noen som blir med på peppes i morgen og feire litt?"... Oj.. Stemmer, vi bor jo fortsatt i samme nabolag alle sammen, de kan fortsatt se hverandre hver eneste dag, de fleste havner på samme videregående skole... Hva gråt de over?

I løpet av livet får man mange slike endepunkter, ting slutter, ting går over, skoleår blir ferdig, sommerferien blir ferdig, folk dør.. Vi gråt ikke fordi vi ikke kom til å se hverandre, vi gråt fordi et kapittel var over og starten på det neste var ukjent for de fleste. Jeg gråt ikke, fordi jeg ikke kom til å savne noe av det gamle, jeg var så ivrig på det nye kapittelet at jeg gikk hjem med en gang, happy. Etter videregående ba jeg om å få vitnemålet mitt i posten, jeg ville ikke stille opp på skolen en ekstra dag for at lærerne skulle holde tale, pent pyntet osv. Jeg brydde meg ikke om menneskene der.

Da året på folkehøgskole var over... Da gråt jeg. Da knakk jeg sammen på plenen, jeg var nesten panisk. Mennesker du hadde bodd oppå i et år, mennesker du rakk og både hate og elske. Da drog folk hjem til hvert sitt lille hjørne av landet og vi kom aldri til å være samlet alle sammen igjen på den måten vi hadde vært. I en alder av 20 år kom jeg for første gang til å savne et avsluttet kapittel.

[KineAnd]

Jeg har blitt singel. På en måte har det vært noen vonde uker, men jeg sitter igjen med en følelse av lettelse. Jeg er ung, har livet foran meg og har enda tid til å leve før jeg bør begynne å bekymre meg for eggstokkene mine. I løpet av de samme ukene har min bror fått seg type. I vår fant jeg ut at han var veldig glad i jenteklær og nå har han fått seg type, det føles rart, men veldig fint egentlig.

For tre måneder siden stod jeg og mobbet han da han tok voks i håret fordi jeg tenkte at han pynta seg for en dame han hadde et godt øye til. I forrige uke hjalp jeg han med kjole og sminke, før han skulle til typen sin. Jeg må innrømme at det er en overgang, men ikke på noe negativt vis. Når jeg sier at det er nytt, er det ikke fordi nytt er ille, han har bare aldri føltes som min søster før nå og jeg er ganske fornøyd med hvordan jeg har taklet det. Vi har gått fra å være søsken og bo sammen, til å bli venner. Jeg merker at han forholder seg til meg på en annen måte også. Han mener fortsatt at han, er en han. Men om det kommer en dag der han vil bli til hun, så er jeg der.