Dialekter med "rare" ord

[Mossa]

Håløus- glemsk.

Vekja- jenta

Dørje- skispor

Gal(m/tjukk L)- gård

Tåge/tæse- tær

[Gjest Karoline :))]

Je kjæm ifra næs på hedmarken/ gubransdalen.

Hembøttene Husur = hjemmstrikken ullsokker

kæll = gammel mann ellerno

Morsjin = røti

haurt= glatt

læll = alikevell

førsje = tullegås

Så kommer ikke jeg på mer ivertfall

[K.A.]

Tja, skal vi se...

kvare=erme

huuv=lue

svoilltinnj=sulten (om du er mann)

svoilltæ=sulten (om du er dame)

hongri=sulten

tæst=tørst

illjt=vondt

vækje=jente

taus=jente

læll=likevel

båtfårrå=veldig stygge/slitte sko

skre=sko (flertall)

abaklå=vanskelig

slare=kuk

gløfse, slofse=fitte

ønæst=snoke

stat=stå

engkvainn=noen

engkvart=noe

punnji=under/oppunder

ti=i

tå=av

tu=ut av

tikkje tå=tatt av

tikkje tu=tatt ut av

senn=fiskesnøre

...og mye annet jeg ikke kommer på i farten.

Endret 13. august 2008 av K.A.

[TinaM]

Er fra stavanger

Her er noen jeg kommer på:

Annige- rastløs

Bidige (eks. kver bidige dag)- hver dag

bigrimme- stygg

Blaude- våt

bom bom- drops

dridas- veldig full

dridla- somle

fesen- utslitt

hykkas- krokfot

nyggel- nøkkel

grævla møye - utrolig mye

svere- stor

[The Kitten]

Inspirert av en tråd på ett annet forum, så lurte jeg på om du har noen uvanlige ord/utrykk i din dialekt som nordmenn fra andre plasser ofte misforstår?

Selv er jeg sunnmøring og kommer på disse:

<span style='color:darkblue'>"tvåge" - klut

"låkt/låke" - vondt

"kaule" - slåstkamp etter alkoholinntak/på fest..

"kabbe" - sovne pga for mye alkoholkonsumering</span>

Bestemor er fra Bremanger og har disse:

<span style='color:darkblue'>"seklebok" - lommebok

"lykkel/nøyel" - nøkkel</span>

Har sikkert flere som jeg ikke kommer på nå...

Clea

Nøyel sies noen ganger på bergensk også.

[Snuppeguri]

Her jeg kommer fra (Nord-Norge) sier vi bl.a.:

Skank = fot/ben

Stomp = brødbakst

Sæmat = treg/sen, "kor sæmat du e"

Og sikkert mye mer. Men man tenker jo ikke på det som rare ord når man bruker det i det daglige

[Spoven]

Morsom tråd.

tæshe - gå på nervene (mine "søringsøsken" var totalt uenig der, de sa det var å stjele, hehe.)

hisia - på denne siden

kvæsme - veps

fårra - furu

katti - når (da)

kass - hvilken

veikja - jente

petra - vaskestav

agalaus - rastløs

...og sikkert mange fler. Da disse søskene mine var på besøk fra Oslo i sommer spurte de hele tiden hva det og det betydde.

[Gjest Eurodice]

Morsom tråd.

tæshe - gå på nervene (mine "søringsøsken" var totalt uenig der, de sa det var å stjele, hehe.)

hisia - på denne siden

kvæsme - veps

fårra - furu

katti - når (da)

kass - hvilken

veikja - jente

petra - vaskestav

agalaus - rastløs

...og sikkert mange fler. Da disse søskene mine var på besøk fra Oslo i sommer spurte de hele tiden hva det og det betydde.

Jeg trodde at på hi sida betydde på den andre siden. Slik har jeg oppfattet det når jeg har hørt noen si det. Men det er godt mulig jeg har misforstått.

[K.A.]

Jeg trodde at på hi sida betydde på den andre siden. Slik har jeg oppfattet det når jeg har hørt noen si det. Men det er godt mulig jeg har misforstått.

Stemmer, det. "Hi" er hunkjønnsformen av "den andre", "hin" er hankjønnsformen. På de dialekter hvor "side" er hankjønnsord, og man bruker hi/hin, sier man altså "hin sien", mens andre sier "hi sia", eller som i min dialekt, "hi siå". "Denne siden" blir på min dialekt "na her siå".

Det minner meg forresten på å tilføye til det jeg skrev i min forrige post her:

Vi har vistnok "dæinn" og "de' " for "den" og "det" på min dialekt også, men vi sier også "na" (den) og "ta" (det). Hva som er riktig å bruke avhenger av sammenhengen. For eksempel,

"Ser du na biln der?" eller "Dæinn såg du'kkje, læll!" (i dette tilfellet skal "læll" leses i betydningen "vel", og ikke "likevel")

Andre ord:

kalæss, kassn - hvordan

kaffær - hvorfor

kæm - hvem

ka/kæ - hva

kær/kor - hvor

pøøsj - pølse

labb/håsse - sokk

labbæ/håsså - sokker

vette - sammenslåing av "væt e"/"væt i" ("vet jeg"). Brukes i spesielle sammenhenger. For eksempel,

"Ti kjæm hainn far din?"

"Hainn kjæm vel i tre-tiæ, vette."

Og så sier vi sjø, som trønderne. Kan ikke fatte at dialekter greier seg uten "sjø".

Vi har dessuten dativ-bøyning på min dialekt, selv om det i stor grad er på vei ut. Dativ-bøyningen i min dialekt tilfaller i prinsippet allet substantiv som er tilknyttet en preposisjon. For eksempel er bestemt form for "bil" på min dialekt "biln", men når vi sier at noe ligger i bilen, sier vi, "de' legg uti bilæ".

Endret 13. august 2008 av K.A.

[Gjest Eurodice]

Stemmer, det. "Hi" er hunkjønnsformen av "den andre", "hin" er hankjønnsformen. På de dialekter hvor "side" er hankjønnsord, og man bruker hi/hin, sier man altså "hin sien", mens andre sier "hi sia", eller som i min dialekt, "hi siå". "Denne siden" blir på min dialekt "na her siå".

Det minner meg forresten på å tilføye til det jeg skrev i min forrige post her:

Vi har vistnok "dæinn" og "de' " for "den" og "det" på min dialekt også, men vi sier også "na" (den) og "ta" (det). Hva som er riktig å bruke avhenger av sammenhengen. For eksempel,

"Ser du na biln der?" eller "Dæinn såg du'kkje, læll!" (i dette tilfellet skal "læll" leses i betydningen "vel", og ikke "likevel")

Andre ord:

kalæss, kassn - hvordan

kaffær - hvorfor

kæm - hvem

ka/kæ - hva

kær/kor - hvor

vette - sammenslåing av "væt e"/"væt i" ("vet jeg"). Brukes i spesielle sammenhenger. For eksempel,

"Ti kjæm hainn far din?"

"Hainn kjæm vel i tre-tiæ, vette."

Og så sier vi sjø, som trønderne. Kan ikke fatte at dialekter greier seg uten "sjø".

Vi har mange flotte dialekter i vårt langstrakte land. Na og ta som du skriver, er vel kortformer for denna og detta. Jeg hørte en gang en ung mann fra Haugesund snakket om kjæresten sin og sa han var så glad i 'na. I dette tilfellet betyr 'na henne.

Jeg trådte mine barndoms sko i ei lita bygd i Østfold. Min far tviholdt på dialekten og hadde mange underlige ord, syntes jeg den gangen.

Åkken, håkken=hvilken

åssen, håssen=hvordan

åffer, håffer=hvorfor

å tælle eller knælle=rusle, gå en tur uten noe spesielt mål

å mige=urinere

hæ, hå sae du=hva, hva sa du

å lye=lytte

Det er mye annet jeg kunne nevne, men nå er jeg stuptrøtt og skal legge meg.

Skal følge med på denne tråden, jeg synes det er morsomt å lese om dialekter.

[K.A.]

Vi har mange flotte dialekter i vårt langstrakte land. Na og ta som du skriver, er vel kortformer for denna og detta. Jeg hørte en gang en ung mann fra Haugesund snakket om kjæresten sin og sa han var så glad i 'na. I dette tilfellet betyr 'na henne.

Jeg trådte mine barndoms sko i ei lita bygd i Østfold. Min far tviholdt på dialekten og hadde mange underlige ord, syntes jeg den gangen.

Åkken, håkken=hvilken

åssen, håssen=hvordan

åffer, håffer=hvorfor

å tælle eller knælle=rusle, gå en tur uten noe spesielt mål

å mige=urinere

hæ, hå sae du=hva, hva sa du

å lye=lytte

Det er mye annet jeg kunne nevne, men nå er jeg stuptrøtt og skal legge meg.

Skal følge med på denne tråden, jeg synes det er morsomt å lese om dialekter.

Å tælle, ja. På min dialekt har vi noe som ligner, nemlig "taille". "Der går'n å taillæ att å fram" - "der går han og tusler frem og tilbake".

"Taille" har imidlertid også en betydning som substantiv, og da som et mindre pent ord for "sæd"

"Att" kan forresten ha flere betydninger, alt ettersom.

"Hainn kom att" - "han kom tilbake"

"Hainn kom att-att" - "han kom tilbake igjen"

"Dæinn legg attom soffaæ/atti bilæ" - "den ligger bakom sofaen/baki bilen"

"Att-att-komminnj" er også et ord vi bruker. For eksempel, "hainn e att-att-komminnj." - "han er kommet tilbake igjen."

Endret 13. august 2008 av K.A.

[Gjest Gjest]

Jøtt - veldig.

Jeg tror dette er et av veldig få ord som er unikt for området jeg kommer fra.

[Snuppeguri]

Åååå....kom på et nytt ord: Håssa! Det er sokker/ullsokker. Synes det er et litt morsomt ord

[K.A.]

Åååå....kom på et nytt ord: Håssa! Det er sokker/ullsokker. Synes det er et litt morsomt ord

Jeg nevnte det før det, så det så!

Men på min dialekt er det "labbæ" som helst brukes om ullsokker. "Håsså" bruker vi om helt vanlige sokker.

[Snuppeguri]

Jeg nevnte det før det, så det så!

Men på min dialekt er det "labbæ" som helst brukes om ullsokker. "Håsså" bruker vi om helt vanlige sokker.

Uffda...trodde jeg var først der Men pyttsann....er så bra ord at det gjør sikkert ikke noe at det repeteres

Kom på et annet ord...nå blir jeg jo selvfølgelig litt usikker på om noen andre har nevnt det før, men tar sjangsen:

Laidda, som da er sånne ullsko (Nesnalobba?) eller tykke ullsokker som man bruker ute på vinteren.

[Gjest Eurodice]

Vet dere hva dette betyr:

Tæpp ætte dæra, dæ trække åt bæinom!

[Aeryn]

Nevøen min ville stake katten. Jeg sa nei. Visste ikke hva stake betydde, men det hørtes ikke ut som noe pus ville like. Det viste det at det betydde å klappe. Er visst et vanlig ord i Sarpsborg.

[Gjest Purple Haze]

Jeg prater totning, og vi har jo mange morsomme ord...

Je= jeg

Itte=ikke

gossin=søt

mæssom=liksom

huggu=hode

hosor=strømper

kæn=kan

kakuskive=brødskive

påså=pose

båll=ball

gong=gang (som i hver gang)

hæsjen=halsen

kvæksin=sint

kvæks=veps

hen=hvor

dom=dem

og mye mer rart..

[estrella]

Er fra Stavanger..mange uttrykk som alt er nevnt, men noen setninger jeg har merket at det er veldig få som egentlig forstår, hvis du ikke er her ifra er f.eks "eg stokk". Stokk betyr jo for de fleste en gåstokk, men sier jeg "eg stokk" så betyr det at jeg ble skremt eventuelt jeg kvapp.

Det er heller ikke så mange som forstår "itte", som betyr noe så enkelt som etter.

Jeg har vel litt "bondespråk" i meg, for jeg sier også heim(hjem),dassen eller dritaren(do), kjapp'an(vær rask),sosen(saus)..kommer vel egentlig ikke på så mange andre ord.

Stemoren min er fra en annen plass, når hun kom inn i bildet var det en del ord jeg stusset på, slik som ogen(ovn), blomen(blomst), him(hjem), glasset(vindu)...

[Gjest Gitte]

Er jo nesten kjedelig å være østlending fra drammen når man leser alle de snåle ordene som finnes..