ønskebarnet har ankommet! ♡

[Lilleninja]

22 uker

Skulle tatt deg en tur til legen kanskje?

God bedring med forkjølelsen

[Spiremor]

Kanksjeee?? Hm, det er gørrvondt! Også kommer det gjerne sammen med isjassmertet som stråler nedover beina! Har bare oversett det en stund, men nå gjør det skikkelig vondt!

Det er dette jeg fikk, men bare på den ene siden. Bekkenløsning med gangsperre i henhold til henvisningen jeg fikk til fysio for det. Sjekk med legen asap, så det ikke blir permanent!

[missdior]

Legetime bestilt, torsdag 10.40! MÅ få sjekka det, for det har vært sånn småvondt lenge, men nå sliter jeg med å komme meg opp fra sofa+seng, og å sitte på huk gåkke!

[Teriyaki]

Det er kjempevondt når det er sånn! Sånn blir det hos meg når jeg jobber bare en vakt. Nå når jeg er sykemeldt klarer jeg å holde det i sjakk, men skal ikke så mye til før det bikker over.

[Favole]

Auda! Lurt med sjekk hos legen, greit å få henvisning til behandling før det blir helt krise.

[Severus]

Jeg hadde et skikkelig mareritt her om dagen. Drømte at jeg var gravid, denne ungen må ha vært noen form for mutert. Siden den ikke bare sparka, den drev på å stupte kråke sånn at man kunne se den rulle på utsiden av magen. Rundt og rundt hele tiden å med armer og ben her å der.

Endret 30. september 2014 av Vex

[missdior]

*tankespinn*

Jeg klarer fortsatt ikke å fatte at jeg er gravid. Og ved enhver anledning tvilen får komme, så kommer den sjukt hardt. Jeg kjenner ikke så mye bevegelser som visstnok ALLE andre gjør. Leser om folk som får spark i hånda på utsida av magen i uke 18, og jeg klarer ikke kjenne skikkelige spark på innsida en gang i uke i uke 22. Jeg vet at man ikke skal sammenligne, men jeg gjør jo det, for jeg er veldig redd og nervøs for at noe er galt. Det jeg har tolket som bevegelser om kveldene når jeg har lagt meg, er hjerteslagene/pulsen min i nedre del av magen. Det har selvfølgelig vært alt for regelmessig til at det kunne være spark og bevegelser, men jeg har vel ønsketenkt. De eneste bevegelsene jeg kjenner fra gutten i magen er når han en og annen gang planter en fot eller to i blæra mi. Det er aldri noe voldsomme bevegelser, og jeg kjenner han ikke på dagtid. Kun om kveldene, men jeg er usikker på om det er han jeg kjenner i det hele tatt.

Jeg har ikke noen stor og rund mage som vitner om at jeg er gravid. Har en liten bump over navelen, og den ser man kun om man får beskjed om at den er der. Jeg føler meg ikke veldig gravid, og tenker veldig lite på det. Begynner å tro at jeg ikke har noen baby lenger. For alle andre har jo sprellende babyer som sparker dem i hendene og som holder dem våkne om natta, flere uker tidligere i svangerskapet enn det jeg er. Jeg har heller ikke gått opp noe i vekt siden jordmorkontrollen i uke 15! Jeg er så STRESSA! 4

Hallo, er det noen inni her? Sikkert ikke. Hvorfor skulle jeg gå gjennom et svangerskap med en lykkelig slutt?

[Severus]

Nå har du jo morkaka foran, så den blokkerer jo litt spark. Å det er fortsatt en frisk gutt inni der. Han må bare få tid på seg til å vokse seg stor. Det kommer med tiden kjære deg.

[lillemeg90]

Med morkaka foran så er det heeeelt normalt. Men forstår bekymringen din... Jeg bekymrer meg også for alt!

Endret 30. september 2014 av lillemeg90

[studenten]

Bare pust rolig, du har en liten frisk gutt inni magen din, som vokser seg stor og sterk.

Jeg følte meg ikke gravid før jeg passerte 30 uker. Har jo også morkake på fremre vegg, og her var det ikkenoe spark på utsiden før jeg passerte 25 uker. Kjente det ikke daglig før etter 28 uker, så jeg var like bekymret som deg, men det er helt normalt.

Han er veldig rolig nå også til og med, i uke 36, jeg bare har en stor hard klump der som ikke gir fra seg så mye bevegelser, men alt er i orden. Det er det med din baby også Vi har bare skikkelig bedaglige gutter som liker å gjøre mammaen sin litt ekstra bekymret, men alt er helt fint, jeg lover.

... og de kiloene du ikke legger på deg - de har jeg tatt for deg i tillegg til mine, så bare vær glad til du

Endret 30. september 2014 av studenten

[Lilleninja]

*tankespinn*

Jeg klarer fortsatt ikke å fatte at jeg er gravid. Og ved enhver anledning tvilen får komme, så kommer den sjukt hardt. Jeg kjenner ikke så mye bevegelser som visstnok ALLE andre gjør. Leser om folk som får spark i hånda på utsida av magen i uke 18, og jeg klarer ikke kjenne skikkelige spark på innsida en gang i uke i uke 22. Jeg vet at man ikke skal sammenligne, men jeg gjør jo det, for jeg er veldig redd og nervøs for at noe er galt. Det jeg har tolket som bevegelser om kveldene når jeg har lagt meg, er hjerteslagene/pulsen min i nedre del av magen. Det har selvfølgelig vært alt for regelmessig til at det kunne være spark og bevegelser, men jeg har vel ønsketenkt. De eneste bevegelsene jeg kjenner fra gutten i magen er når han en og annen gang planter en fot eller to i blæra mi. Det er aldri noe voldsomme bevegelser, og jeg kjenner han ikke på dagtid. Kun om kveldene, men jeg er usikker på om det er han jeg kjenner i det hele tatt.

Jeg har ikke noen stor og rund mage som vitner om at jeg er gravid. Har en liten bump over navelen, og den ser man kun om man får beskjed om at den er der. Jeg føler meg ikke veldig gravid, og tenker veldig lite på det. Begynner å tro at jeg ikke har noen baby lenger. For alle andre har jo sprellende babyer som sparker dem i hendene og som holder dem våkne om natta, flere uker tidligere i svangerskapet enn det jeg er. Jeg har heller ikke gått opp noe i vekt siden jordmorkontrollen i uke 15! Jeg er så STRESSA! 4

Hallo, er det noen inni her? Sikkert ikke. Hvorfor skulle jeg gå gjennom et svangerskap med en lykkelig slutt?

Det er ikke lett for deg som har morkaka fremme! Må du huske at det ikke er alle som får stor mage "tidlig", har hørt at mange førstegangs ikke får ordentlig babymage før etter uke 28 og sånt Og noen får jo ikke stoor mage i det hele tatt Alt er nok bare bra med lillegutt

Det at du ikke har gått opp noe i vekt siden uke 15, trenger ikke ha noe særlig å si heller Kan være at samme har skjedd med deg som med meg, at du kanskje har mistet litt egenvekt, men gått opp i babyvekt, so to speak Jeg har gått opp ca. 2-2,5 kg siden uke 12 ifølge vekta da, men min "egen" fasong har blitt mindre, selv om magen har blitt større

[Severus]

Du har en veldig fin babymage

Endret 30. september 2014 av Vex

[Favole]

*klipp*

Åååh, kjære, fine deg!

Jeg tenkte veldig mye i samme bane som deg når jeg var gravid, og fyyy så slitsomt det er! Spesielt det med å skulle gå gjennom et svangerskap med en lykkelig slutt, var alt for overbevist om at det ikke ville gå i det hele tatt.

Vekten din trenger ikke ha noe å si i det hele tatt. For oss som er noe på plussiden så anbefales det ikke veldig stor økning heller, og selv om du ikke øker i vekt får babyen det den trenger. La på meg bare 3,5 kg ca, noe som føltes veldig feil siden jeg tross alt skulle produsere et menneske. Men babyen hadde det helt fint likevel Er det noe du føler kan berolige deg, en ekstra kontroll for å høre hjertelyden? Evt en privat ultralyd for å se at det er liv og alt er som det skal? Isåfall ville jeg gått for det, for den usikkerheten er virkelig ekkel å føle på.

[Gjest RompeRusk]

Pøh, kan jo vel gå ute blant folk! Bare å skylde på tidlig ammetåke

Var også halvsvimete med tett nese og sår hals siste trimester, men det ga seg sånn ca idet ungen poppet ut er det sånn skikkelig forkjøla du er, eller bare en begynnende? Har lest det er ganske vanlig å få tett nese, tungt hode og andre sånne små forkjølelsestegn når man er gravid 😜

Edit: hehe, kanskje lurt å lese resten av tråden

Når du har morkake på fremre vegg er det helt vanlig å ikke kjenne spark så godt! Skulle du være i tvil en dag er det ikke noe stress å ringe Føden/jordmor for en ekstra sjekk-de til jo bare at du skal føle deg trygg tror jeg var på minst to ekstra sjekker fordi jeg kjente lite liv

Og det er ikke alle som får stor mage heller.. Her kom jo ikke magen før det var gått nesten 8 mnd

Det er bare å puste ut og slappe av, og heller be om å få ekstra sjekk om du er i tvil lillemann har det nok kjempebra og vokser seg stor og sterk når det kommer til graviditet skal det mye til før noe er ansett som unormalt!

Endret 30. september 2014 av RompeRusk

[Severus]

Jeg har til og med funnet ut romnummer og sengenr jeg hadde som nyfødt. Babybok er gull verdt

[Gjest Nesevisa]

Kjære, gode Missdior, jeg skjønner hvordan du har det. Gikk med de samme tankene selv - og jeg hadde morkaken bak, så jeg burde liksom kjent så mye mer enn jeg gjorde, trodde jeg. Men gutten i magen hadde det fint, han - sparket bare ikke på de vonde stedene (Og det kan du tro jeg var glad for mot slutten! Alle andre klagde på spark i ribbein og blære og alt mulig, mens jeg bare surfet igjennom. Rolig og fin type, han der sønnen min (så lenge han var i magen, that is))

[Spiremor]

Ikke noe godt å gå og bære på sånne tanker, men som de andre også sier: det er helt normalt! Og med morkaken foran blir det enda vanskeligere å kjenne når lillemann knøvler og spreller og danser rundt der inne. Det kan jo være at du er veldig glad for det på slutten

[Teriyaki]

Jeg kjenner heller lite på høyre side av navrlen, der morkaken ligger. Alle spark og bevegelser kjenner jeg til venstre, og langt ned. Der morkaken ikke ligger i veien. Så du som har morkake midt på vil nok slite med å kjenne så mye. Det er uansett helt normalt

[missdior]

Nå har du jo morkaka foran, så den blokkerer jo litt spark. Å det er fortsatt en frisk gutt inni der. Han må bare få tid på seg til å vokse seg stor. Det kommer med tiden kjære deg.

Joooaaaa, men det er bare så vanskelig å tro!!

Med morkaka foran så er det heeeelt normalt. Men forstår bekymringen din... Jeg bekymrer meg også for alt!

Bekymring på bekymring.. Lurer på om det er noen i hele verden som går gjennom et svangerskap uten bekymringer... : p

Bare pust rolig, du har en liten frisk gutt inni magen din, som vokser seg stor og sterk.

Jeg følte meg ikke gravid før jeg passerte 30 uker. Har jo også morkake på fremre vegg, og her var det ikkenoe spark på utsiden før jeg passerte 25 uker. Kjente det ikke daglig før etter 28 uker, så jeg var like bekymret som deg, men det er helt normalt.

Han er veldig rolig nå også til og med, i uke 36, jeg bare har en stor hard klump der som ikke gir fra seg så mye bevegelser, men alt er i orden. Det er det med din baby også Vi har bare skikkelig bedaglige gutter som liker å gjøre mammaen sin litt ekstra bekymret, men alt er helt fint, jeg lover.

... og de kiloene du ikke legger på deg - de har jeg tatt for deg i tillegg til mine, så bare vær glad til du

Prøver å puste dritrolig, men jeg er jo så stressa fra før av. Men ja, jeg skal høre etter nå, og stole på deg/dere! Det er en baby inni her, og han lever. Jeg synes det fint at du deler litt av din opplevelse, for jeg syns alle kjente bevegelser med en gang jeg, bortsett fra meg og deg. Kjenner godt hvor livmoren er da, og magen min har jo kommet, men bare bittelitt. Vil ha struttemage! Men det er kanskje litt tidlig å ønske seg det...

Liker tanken om bedagelige gutter, han her slekter i allefall på mora si ... Hihi.

(og ååh, du er søt! skjønner det er kjipt å legge på seg så mye, men det er veldig kjipt å ikke legge på seg også!)

*snip*

Nei, det er noe skikkelig dritt. Det tar bort mye glede, og skaper mye frustrasjon. OG det er skummelt. Jeg er nok litt hysterisk, men det tok jo så lang tid, og vi har vært igjennom så mye, så det virker bare naturlig at det ikke skal gå denne gangen heller. Takk for fine ord, dere roer meg ned!!!

Du har en veldig fin babymage

TAKK!!!!

*snip*

Tror det har mye å si at vi prøvde lenge, og når det endelig gikk så har man ikke trua. Takk for at du er så god og snill og skriver her hos meg. Det er godt å lese at flere har hatt slike bekymringer! Nei, det er sant det med vekta, men det føles totalt feil. Har veid det samme i mange, mange uker nå, og jeg kan ikke skryte på meg noe flott kosthold den siste tida. Men babyen tar jo det den skal osv. Føles bare rart å plutselig skulle være positivt innstilt! Skal til legen i morgen, så skal få henne til å lytte på magen min. Det er jo en ekstra trygghet, nesten så jeg vil ha en doppler hjemme...

*snip*

Jeg er gørrforkjøla! Kjenner bihulebetennelsen har satt seg, halsen rusker, jeg hoster, snørrer, har feber, hodepine.. Er jo bare sånn det er med meg, er syk to ganger i året, og dette er nummer to, så er vel ferdig med det om noen uker

Vet det er normalt, men det er ekkelt. For jeg vil gjerne ha bekreftelse, for jeg leser så mye om alle andre som kjenner så utrolig mye. Også gjør ikke jeg det, også bare "HÆ" jeg kjenner jo ikkenoooo. Jeg er en tenker, og stresser alt for mye for alt.

Så de synes ikke man er overhysterisk når man ringer for ekstra sjekk? Har vurdert det skjønner du, men jeg er jo bare 22 uker på vei, så det er liksom litt tidlig tenker jeg.

takk for innspill!!!

*snip*

Det er jo bare sånn det er egentlig, alle har forskjellige svangerskap, og jeg tror egentlig det dummeste man gjør er å lese om andre. For da sammenligner man seg (guilty). Men jo, alt er nok fint sånn egentlig!!

Og takk for at du prøver å få meg til å se det positive i det, for joda, det er sikkert digg mot slutten å ikke bli banka innenfra!

Ikke noe godt å gå og bære på sånne tanker, men som de andre også sier: det er helt normalt! Og med morkaken foran blir det enda vanskeligere å kjenne når lillemann knøvler og spreller og danser rundt der inne. Det kan jo være at du er veldig glad for det på slutten

Det er tungt ja, og hodepinen er tusen ganger verre enn før. Glad jeg har elgetime i morgen!!!!

Jeg kjenner heller lite på høyre side av navrlen, der morkaken ligger. Alle spark og bevegelser kjenner jeg til venstre, og langt ned. Der morkaken ikke ligger i veien. Så du som har morkake midt på vil nok slite med å kjenne så mye. Det er uansett helt normalt

Heldig du som kjenner så mye i det hele tatt!!!! Morkaka mi ligger på HELE fremsiden av magen. Jordmor påpekte det veldig, og mente jeg ikke kom til å kjenne liv før i uke 24-25 tidligst. Men jeg mener at jeg har kjent liv allerede, og jeg kjenner han når han tråkker i blæra... Jeg bare er stressa.........

takk alle sammen, dere er så utrolig gode !!!!

[missdior]

Gulpa ned et stort glass p-max med tredve isbiter, la meg på ryggen i senga... det er IKKE hjerte/pulsen min jeg kjenner. Dette er ikke regelmessig.. Jaså du, lille M, skal du være så sær som morra di og kun reagere når du får p-max??? Skjitunge!!!

MAGEN!! 22+3. Ovenfra og ned. Plutselig stod den ut. På kveldstid. Vet ikke om det var mye luft, men det var kul og klump. Bare spør Vex. Det var nemlig en birger-valk,