Sier utdannelse/ikke utdannelse noe om personen?

[Gjest TomKrus]

Selvfølgelig, men skulle jeg velge, ville jeg heller hatt den evnen å klare å forholde meg til, snakke med og oppføre meg normalt sammen med andre mennesker enn å kunne alle tykke teoribøker utenat, som du forresten sjelden får bruk for... (kommer selvsagt an på yrke osv...).

I de fleste yrker hvor det forutsettes en viss utdanning settes det pris på at du sitter igjen med noe fra studiene. Det er ikke bare kunnskapen du tilegner deg som er viktig, men også det at du faktisk har klart å skaffe deg den. Som regel er det denne evnen til problemløsning som er det viktigste du sitter igjen med, ikke hva du faktisk lærte.

[Gjest Anonymous]

Alle mennesker er forskjellige og jeg tror ikke at en persons utdannelse forteller noenting om hvor forskjellene ligger mellom de enkelte.

Enkelt og greit fordi det finnes masse ulike grunner til å velge som man gjør når det gjelder skolegang.

Noen sliter seg gjennom årevis på skolebenken fordi de søker mest mulig utfordringer og spenning i en jobb, andre fordi de er opptatt av status og penger, andre igjen fordi de vil være med på å utrette noe som kan ha en betydning for omverdenen. Andre igjen velger kanskje utifra andres forventninger til dem. Og de aller fleste av oss er såpass nyanserte at det ikke bare finnes en grunn, men mange, til at vi gjør som vi gjør.

En svært intelligent person velger ikke nødvendigvis høy utdannelse.

En passe intelligent person tar ikke automatisk til takke med en jobb i delikatessen på Rema.

En intelligent person har ikke absolutt lav sq.

Personlig elsker jeg å lære. Elsker å føle at jeg kan. Fordyper meg i alt fra genteknologi til naturfag til menneskelig psyke. Og selv om jeg ikke anser meg som over gjennomsnittet smart så er jeg overbevist over at jeg skulle klart å blitt hva det skulle være- om jeg hadde hatt virkelig lyst (det tror jeg forresten de fleste kan). Men det har jeg ikke, så utdannelsen min er relativt lav og slik kommer det til å forbli. Enkelt og greit fordi jeg ser på en jobb som noe jeg trenger for å ha råd til å leve, og that's it. Jeg håper jeg ender opp med noe som gir meg trivsel, variasjon og en stabil inntekt, men det er først og fremst på det personlige plan jeg vil utvikle meg og søke utfordringer. Samtidig som jeg satser på å bli den beste moren, kjæresten og vennen jeg kan bli.

Jeg prøver ikke her å si at en person som er ferdig utdannet som tjuesjuåring ikke kan oppnå de målene jeg har for meg selv. Men for meg så er yrkesvalg så lite viktig at jeg ikke er villig til å bruke store deler av min ungdomstid på å opparbeide meg et studielån på en million.

Å nøye seg med en middelmådig jobb er IKKE det samme som å nøye seg med et middelmådig liv...

[~Viva~]

Det var meg som skrev det utrolig lange innlegget over

[Gjest Turi]

En lang utdannelse sier vel egentlig ikke mer om personen enn at vedkommende evner og ønsker å studere?

Verken om IQ, EQ, ambisjoner i arbeidslivet, i familielivet, verdi som venn eller noe som helst annet.

Jeg har høyere utdannelse - det det har gjort med meg som person er at jeg har fått mulighet til å ta en type stilling jeg ellers ikke ville fått, jeg får høyere lønn enn jeg ellers ville fått, jeg fikk "leke med livet" noen år lenger enn om jeg skulle rett i jobb, og jeg fikk et saftig studielån. Som menneske - næhhh...

[Gjest Muslingen]

Interessant debatt...

Min stefar jobbet på kontor med regnskapsføring osv... Det fortalte ganske mye om ham som person. Da vi skulle kjøpe oppvaskmaskin regnet han ut hvor mye tid han ville spare på å ha maskin fremfor å vaske opp selv.

Min mor vasker på en skole, men dame med mer sosial intelligens skal man lete lenge etter. Hun har ikke gått mye på skole, men du verden hun har lang utdannelse i LIVET.

Det så mange glemmer, er det INDRE. Veldig mange blir så fokusert på alt som er utenfor oss selv, og det er trist. Vi vil ha hus, vi vil ha en utdannelse som kan skaffe oss penger til å gjøre det vi vil, vi vil ha pene klær osv... Og så skal liksom alt dette fortelle verden om hvem vi er?

En test: Jeg hoppet av videregående for å jobbe, så ble jeg gravid og alenemor. Jeg holder på med utdannelsen min nå, men stresser ikke med det. Hva forteller det om meg?

Don't judge a book by it's cover, then you'll never know the story....

[Gjest gjest1]

Syns det vart litt diskriminering av lang utdannelse her, eg...

[Gjest Turi]

Litt enig Veslo. Jeg tror ikke det sier noe negativt om mennesker at de har lang utdannelse heller. Det er ikke alle med lang utdannelse som syns synd på "dama på Rimi", eller som ikke kan forstå at noen vil ha den jobben.

Ikke alle med lang utdannelse mangler evne til empati eller har lav emosjonell intelligens.

Ikke alle uten utdannelse er enormt interessante å diskutere med heller.

Tror som sagt ikke utdannelsen sier så mye om mennesket i privatlivet jeg.

Men det kan vel være en tendens til at helt nyutdannede mennesker mener høy utdannelse er det eneste saliggjørende (jeg var slik :oops: ). For de fleste går det over når man blir voksne og ser at verden er ganske stor og variert, og at det er det som gjør den spennende.

[Gjest gjest1]

For de fleste går det over når man blir voksne og ser at verden er ganske stor og variert' date=' og at det er det som gjør den spennende.[/quote'] :enig_animasjon:

[Gjest Gjesta]

Syns det er vanskelig å skulle si enten ja eller nei til om valget utdannelse/ikke utdannelse sier mye om en person.

Min første reaksjon er JA - jeg føler at når man velger å ikke utdanne seg, så viser det lite pågangsmot, målrettethet og vilje til å lære. Og jeg er av den oppfatning at alle burde utdannes - fordi det gjør noe med personen. Man trenger input fra omverdenen, og skolegang er en glimrende måte å få dette på. Jeg tror utdannelse gjør noe med mennesket!

Men når det er sagt, så vil jeg også svare NEI på spørsmålet - fordi valg utdannelse/ikke utdannelse sier ingen ting om evner og intelligens! Jeg kjenner mange uutdanna folk som sitter i stillinger med høy status, og jeg er ikke i tvil om at de er på rett plass!

K

[Gjest Egalitær norsk tankegang?]

Høyere utdanning - er et signal til omverdenen akkurat som bilmerket, klesstilen, hårfrisyren, faktene dine, språket ditt, ordforrådet, hvem din omgangskrets er, politisk part du stemmer på, musikksmak, interiørsmak, bosted, inntekt, valg av feriesteder, kulturelle interesser, sport/ikke-sportsseer, osv..

Heia Bourdieu, fordi høyere utdanning er en kulturell kode som man kan bruke som en målende faktor på hvem du er som menneske. Har du høyere utdanning kommuniserer du til omverdenen at du har foretatt et valg som viser at du vil noe spesielt. Det er veldig bra!

[Gjest Fighter]

Min første reaksjon er JA - jeg føler at når man velger å ikke utdanne seg, så viser det lite pågangsmot, målrettethet og vilje til å lære. Og jeg er av den oppfatning at alle burde utdannes - fordi det gjør noe med personen. Man trenger input fra omverdenen, og skolegang er en glimrende måte å få dette på. Jeg tror utdannelse gjør noe med mennesket!

K

Men så er det jo de som er målretta og full av pågangsmot uten utdannelse også. Kjenner 2 gutter som har vært tekninkere siden de var 15 og driver egne firma. De er selvlærte.

Noen gjør seg jo også klar til et yrkesliv allerede på videregående. Mannen min har bare yrkesskolen, men hab er ekspert i sitt fag. Hvem er mest målretta, de som studerer masse fag i en evighet, eller de som får seg et yrke relativt tidlig uten å sitte med studiegjeld?

Det er jo også mange måter å få input på. Mange leser uten at de nødvednigvis har papir på det, og mange har god kontakt med andre mennesker og utvikler seg uten å være i et studentmiljø.

[diddi]

Selvfølgelig sier det noe om personen. Alle valg en foretar i livet forteller noe om deg selv. Forutsetninger og årsaker kan imidlertid variere. Så hva det sier om den enkelte kan være forskjellig fra person til person.

[Diaz]

Syns det er vanskelig å skulle si enten ja eller nei til om valget utdannelse/ikke utdannelse sier mye om en person.

Min første reaksjon er JA - jeg føler at når man velger å ikke utdanne seg, så viser det lite pågangsmot, målrettethet og vilje til å lære. Og jeg er av den oppfatning at alle burde utdannes - fordi det gjør noe med personen. Man trenger input fra omverdenen, og skolegang er en glimrende måte å få dette på. Jeg tror utdannelse gjør noe med mennesket!

K

Jeg synes dette ble en altfor snever holdning. Og ikke ta en utdanning bør ikke være et utrykk for hverken dårlig pågangsmot, målrettethet eller vilje til og lære.

Det kan være mange grunner til at enkelte ikke velger og gå videre på skoler. Og tro at alle mennesker bør ta en utdannelse blir også feil, mange sliter seg gjennom 10 årig skole, og ønsker karnsje ikke til videre skolegang.

Jeg synes vi må være forsiktig med og tro at de som er ikke utdannet skal være mindre oppegående og ha mindre lyst til og lære enn de som har tatt en utdannelse.

Heldigvis er vi alle forskjellige, og bare man føler selv at man har fattet det riktige valget for eget liv, bør vi andre la være og trekke spørsmål ved det...

Uansett om enkelte karnsje velger noe som ikke "massene" velger.

[Gjest Gjesta]

Jeg er helt enig med både optimist og Betty - og det var derfor jeg også måtte svare nei på spørsmålet fra trådstarter!

Siterer meg selv fra første innlegg:

Men når det er sagt, så vil jeg også svare NEI på spørsmålet - fordi valg utdannelse/ikke utdannelse sier ingen ting om evner og intelligens! Jeg kjenner mange uutdanna folk som sitter i stillinger med høy status, og jeg er ikke i tvil om at de er på rett plass!

Jeg syns som sagt at det er vanskelig å skulle svare enten ja eller nei på noe sånt, rett og slett fordi det er så mange faktorer som spiller inn på hvilke valg vi gjør.

Jeg er sjøl høgskoleutdanna, så jeg vet jo at både læringsvilje, motivasjon og evner varierer veldig blant studenter - like mye som de samme faktorene vil variere blant de som jobber uten å ha en utdannelse.

Som sagt - jeg tror ikke det er så enkelt å gi ETT svar på spørsmålet som stilles i tråden.

K

[Diaz]

Yes, da er vi jo enige da, Kverula

[Ella]

Jeg synes utdannelse sier noe om å ønske å lære og tilegne seg kunnskaper. Jeg undrer meg over hvorfor folk uten utdannelse ikke ønsker mer av livet. Er de virkelig fornøyd med å sitte i kassa på Rimi eller vaske gulv hele livet? Slike mennesker har jeg så lite til felles med' date= og det er vel en grunn til at de jeg kjenner som ikke har eller planlegger noen form for utdannelse kun er bekjente og ikke gode venner.

De som "jobber på Rimi" får nok mye ut av livet. Livet er jo både jobb og fritid. Vet du hva Remaansatte gjør i fritida? Kanskje er kassadama du handler hos utdannet jurist? Og kanskje klarte ikke kassadama matematikken på videregående, noe som satte en solid stopper for ønsket utdannelse?

Hilsen Ella

[Gjest randabergmann23]

Jeg er utdannet bilmekaniker. Gikk 2 år vgs før jeg begynte i lære, og fikk fagbrev etter 2 år læretid. Jeg lurer på om jeg er lavt utdannet.. Noen meninger

[diddi]

Lavt og lavt. Du har ikke det som heter "høyere utdanning"!

Men det forteller meg at du er interessert i biler. Antagelig en nevenyttig person. Om du liker å lese dyp litteratur eller ikke sier det meg ingenting om.

Men jeg er såpass foutintatt at jeg inbiller meg at det på verkstedet henger bilde av en lettkledd dame. (Men om det gjør det så sier det meg ikke noenting om hvorfor. Kunne være en intern spøk, siden det var dattera til konkurrenten/sjefen el.)

Selv vil jeg oppfordre mine barn til å ta en yrkesfaglig utdannelse. Man får alltids bruk for den uansett om man skulle ønske å utdanne seg videre eller ikke.

[aline]

.... jeg føler at når man velger å ikke utdanne seg' date=' så viser det lite pågangsmot, målrettethet og vilje til å lære. Og jeg er av den oppfatning at alle burde utdannes - fordi det gjør noe med personen. Man trenger input fra omverdenen, og skolegang er en glimrende måte å få dette på. Jeg tror utdannelse gjør noe med mennesket!...[/quote']

Input fra omverdenen kan man godt få fra arbeidsplassen! Skolegang er en glimrende måte for dem som passer inn i skolesystemet!

Jeg er en av dem som hatet måten ting ble gjort og lært bort på på skolen, jeg følte ikke at jeg passet inn i skole systemet og endte opp med å få fortalt av lærere at jeg måtte være dum om jeg ikke klarte å lære meg ditt og datt!!

Ungdomsskolen og videregående ga meg en tro på at jeg var dum, rett og slett fordi deres måte å lære bort ting på, ikke passet min måte å lære på!! Derfor ble jeg lei og ville heller jobbe en å fortsette å bevise for alle hvor teit jeg var!!! :o

men utviklingen og smartheten og evnen til å lære er der like mye hos oss som ikke tar høyere utdannelse, vi "utdanner" oss bare på en annen måte!

Jeg har både evne og lyst til å lære meg utallige ting jeg, så lenge jeg får lære meg det på en måte som passer for meg! uten lærere som forteller meg hvordan man MÅ lære ting dersom man ikke er dummere en andre!

[Gjest Poirot]

Jeg har både evne og lyst til å lære meg utallige ting jeg, så lenge jeg får lære meg det på en måte som passer for meg! uten lærere som forteller meg hvordan man MÅ lære ting dersom man ikke er dummere en andre!

Høres ut som om Montessoriskolen hadde vært noe for deg.