sosial angst og sykepleier

[AnonymBruker]

Man trenger ikke virke mutt, innesluttet og stresset selv om man har sosial angst? Det er jo helt individuelt hvordan angsten kommer til utrykk..

Veldig enig. Jeg har sosial angst, men vet at ingen rundt meg på jobb eller fritid opplever meg slik som dette, heller ikke i situasjoner hvor angsten gjør seg gjeldende.

Trådstarter; Jeg er ikke sykepleier, men advokat. Har slitt med sosial angst, særlig i forbindelse med å snakke foran forsamlinger. Og det er vel ikke akkurat en drømmeegenskap når man skal stå i retten og argumentere for sitt syn foran tilhørere. Veldig mange blir bedre av å eksponere seg selv for de situasjonene man frykter, og det gjelder også meg. Fra å være en som aldri har turt å ta ordet i klassen/på jusstudiet har jeg nå blitt en som takler nettopp å snakke foran tilhørere. Det skyldes at jeg har gjort det mange ganger, og at det har blitt litt lettere hver gang.

Ikke gi opp drømmen din om å bli sykepleier! Kast deg ut i det og start å studere! Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 15cc0...09f

[AnonymBruker]

eh, så du mener jeg ikke skal ta utdanning som folk flest? det er ingenting galt med hodet mitt. Anonymous poster hash: 3aefa...3c5

Hvordan klarte du å konkludere med at det skulle være noe galt med hodet ditt ut fra den velmenende kommentarne om attføring? Det som er problemet er vel at du har problemer med å kommunisere med mennesker i en vanskelig situasjon, fordi du sliter sånn med sosialt samspill og er så usikker.

I tilfelle du ikke vet det, så kan nav hjelpe med en utdanning om man går på aap. Det er gjerne høyskolestudier opp til bachelorgrad. Eller du kan ta studielån som de fleste andre, og starte på et studie som matcher personligheten din bedre. Ut fra hvordan du beskriver deg selv og symptomene, vil jeg absolutt fraråde sykepleiestudiet. Det finnes mange andre utdanninger man kan ta, der man slipper å forholde seg så nært til mennesker (både kolleger og pasienter).

Anonymous poster hash: 20a62...fec

[AnonymBruker]

Og pga sånt utakknemlig drittsvar mistet jeg lysten på å hjelpe deg!!!Anonymous poster hash: 3a9dc...6ce

Signerer.

Anonymous poster hash: 20a62...fec

[AnonymBruker]

Man trenger ikke virke mutt, innesluttet og stresset selv om man har sosial angst? Det er jo helt individuelt hvordan angsten kommer til utrykk..

Sannsynligheten for at en med sosial angst er initiativrik, smilende og ustresset i møte med pasienter er heller liten.

Anonymous poster hash: cd7fc...cb8

[AnonymBruker]

Å ikke like fremmede mennesker og blikkontakt tenker jeg ikke er helt forenelig med å være sykepleier der du må møte både fremmede mennesker og blikket deres hver eneste dag

Anonymous poster hash: b871b...821

[AnonymBruker]

Det meste kan læres og bli bedre. Ikke gi opp selv om du ikke liker blikkontakt osv. Skal du sitte inne og hjemme resten av livet da kanskje?

Anonymous poster hash: c63d9...533

[AnonymBruker]

Det meste kan læres og bli bedre. Ikke gi opp selv om du ikke liker blikkontakt osv. Skal du sitte inne og hjemme resten av livet da kanskje?

Anonymous poster hash: c63d9...533

Nei, men man behøver ikke å la ens eget bli frisk-prosjekt gå utover uskyldige pasienter!

Anonymous poster hash: cd7fc...cb8

[AnonymBruker]

Nei, men man behøver ikke å la ens eget bli frisk-prosjekt gå utover uskyldige pasienter!

Anonymous poster hash: cd7fc...cb8

Kjære vene, dette ordner man opp i FØR man går ut i jobb da. Ikke mens han fremdeles er i behandling og er usikker. Håper jeg.

Anonymous poster hash: c63d9...533

[AnonymBruker]

Nei, men man behøver ikke å la ens eget bli frisk-prosjekt gå utover uskyldige pasienter!

Anonymous poster hash: cd7fc...cb8

Ærlig talt, ta deg sammen! Du ville nok blitt overrasket hvis du visste hvilke personer du møter på som har ulike psykiske plager. At man har sosial angst før man begynner på sykepleiestudiet behøver overhodet ikke å bety at man ikke kan gjøre en strålende jobb som sykepleier når man er ferdig, enten man er frisk fra angsten eller kontrollerer den.

Anonymous poster hash: 15cc0...09f