Ekskona ødelegger for oss

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann som er separert. Jeg er ikke grunnen til at ekteskapet røk, men eksen oppfører seg på mange måter som om jeg er det.

Vi har begge barn fra tidligere, og vi har alle det veldig hyggelig sammen og planlegger en felles fremtid.

Problemet er at hun nå stikker kjepper i hjulene for samværet til far, og ved flere anledninger har hun laget scener foran barna. Dette sliter veldig på kjæresten min, og i perioder har han det veldig tungt.

Jeg vil gjerne støtte han, men føler litt på at det begynner å gå utover oss som kjærestepar siden han blir distansert og frustrert.

Vet jeg må være tålmodig, men det er ikke alltid like lett. Noen som har vært i samme situasjon, og kan gi meg noen gode råd?

Anonymous poster hash: 154d3...f96

[Mrs Smith]

Familievernkontoret siden hun lager scener foran barna

[AnonymBruker]

Kan du si noe om hvilke scener? Eller finne på noe tilsvarende av det hun har gjort?

Det er ikke lett med ekser. Samboeren min har selv en eks som "bestemmer" at de skal bytte helg og når far skal ha samvær i ferier. Far holder kjeft og sier greit selv om det ikke er det. Men verken jeg eller samboer vil at det skal gå utover barna. Hvis far sier i fra om at han ikke har fri fra jobb de og de dagene, slår mor seg vrang og klager på at hun alltid har barna. Og truer med at barna ikke vil på samvær hos oss neste gang... Skjønner du blir lei, ja.

Anonymous poster hash: 469c2...d3b

[Biloba]

Hvis de fortsatt er separert, er hin ikke engang ekskona. Og ditt og hans forhold er så ferskt og i reboundperioden at jeg skjønner at hun ikke vil ha barna involvert med deg. Det er hyggeligst for en mor om barnefar gidder å ta seg tid til å bli ordentlug kjent med ny partner før barna inkluderes i det nye forholdet. Forutsetter at de har vært separert i normal tid, og ikke i mange år.

[Tanuki]

Eksen til samboeren min er også sånn, gjør alt hun kan for å sabotere, prøver å bestemme alt, gir meg skylden for at forholdet deres røk etc. Det enste jeg kan råde deg til er å støtte kjæresten din og hjelpe ham gjennom den tøffe tiden. Ikke la henne se/skjønne at hun lykkes i å ødelegge for dere.

[AnonymBruker]

Hvis de fortsatt er separert, er hin ikke engang ekskona. Og ditt og hans forhold er så ferskt og i reboundperioden at jeg skjønner at hun ikke vil ha barna involvert med deg. Det er hyggeligst for en mor om barnefar gidder å ta seg tid til å bli ordentlug kjent med ny partner før barna inkluderes i det nye forholdet. Forutsetter at de har vært separert i normal tid, og ikke i mange år.

Jeg spurte etter råd om hvordan støtte han. Hun valgte å fortelle barna om oss selv om vi ba henne vente. Samvittigheten vår ovenfor både eks og barn er ren.

Anonymous poster hash: 154d3...f96

[AnonymBruker]

Dersom de enda "bare" separert er det fortsatt et nogenlunde ferskt brudd og det er grunn til å tro at det vil bedre seg med tiden. Du kan jo snakke med mannen din om hvorvidt hun var irrasjonell og sint rett etter bruddet da du ikke var i bildet heller, eller om hun har fyrt opp etter at han traff deg.

Det som er faren her er at innen hun har roet seg har det gått utover barna og det blir vanskelig for deg å utvikle et normalt forhold til dem - kanskje også din mann.

Jeg ville rett og slett tatt et skritt tilbake og bedt ham snakke med henne. Du kan jo ikke kontrollere hans holdning til dette, men forhåpentligvis er han voksen og kan rolig forklare henne at hun må anstrenge seg for at dette skal bli best mulig for alle parter. Hun lever nok litt i fortiden og vil ikke akseptere det som har skjedd. Men de er ferdige, han har truffet en ny og da gjelder det bare å jobbe med situasjonen slik som den er. Hennes sinne vil ikke komme noen til gode.

Gjor det dere kan for å skjerme barna. Dere kan nok ikke endre hennes oppforsel overfor barna når de er alene (og der er det garantert mye drittslenging) men dersom hun begynner å kjefte eller snakke på upassende vis når hun leverer barna, be dem gå ut av rommet for å leke/gjore lekser el.l. Ha positiv tid sammen med barna alene uten snakk om konflikter eller deres forhold. Forhåpentligvis kan dere snu dette og barna kan t.o.m. utvikle et godt forhold til dere begge da de ser deres tid sammen som positiv og hyggelig og ikke fylt med negativitet. Eksen utgjor kun halvparten av foreldrepåvirkningen, dere kan dra like sterkt i motsatt retning.

Anonymous poster hash: c7ca8...f7a

[AnonymBruker]

Hvis de fortsatt er separert, er hin ikke engang ekskona. Og ditt og hans forhold er så ferskt og i reboundperioden at jeg skjønner at hun ikke vil ha barna involvert med deg. Det er hyggeligst for en mor om barnefar gidder å ta seg tid til å bli ordentlug kjent med ny partner før barna inkluderes i det nye forholdet. Forutsetter at de har vært separert i normal tid, og ikke i mange år.

Ja, det er mye som er hyggelig for mor, men hun kan ikke bestemme alt. Det må være opp til far selv når barna får møte den nye kjæresten.

Anonymous poster hash: 469c2...d3b

[Biloba]

Ja, det er mye som er hyggelig for mor, men hun kan ikke bestemme alt. Det må være opp til far selv når barna får møte den nye kjæresten.

Anonymous poster hash: 469c2...d3b

Klart det. Men det er også å forvente at mor blir vrangere enn nødvendig hvis hun føler at far kjører sitt eget løp der barna ikke blir tatt hensyn til.

[AnonymBruker]

Aldri smart å date en mann-dame som nettopp kommer fra et brudd. Mange såre følelser dukker opp. Blir kvinnen forlatt for en annen så er det veldig sårt, og alle midler kan bli brukt. Forstår veldig godt at utro menn som bytter ut morens barn med ei annen får det tungt, og hun blir på krigsstien. Slik hadde jeg også blitt

Anonymous poster hash: a3ba7...88a

[AnonymBruker]

Klart det. Men det er også å forvente at mor blir vrangere enn nødvendig hvis hun føler at far kjører sitt eget løp der barna ikke blir tatt hensyn til.

Det er jo ingen indikasjon på at far ikke tar hensyn til barna. Det handler bare om at han har truffet noen og det har ikke ekskona - hadde hun truffet mannen med stor M hadde hun nok ikke blitt like grinete. Slik er det bare.

Nå har vi bare en side av saken med TS' versjon er den å forholde seg til og her er det tydelig at moren gjor livet surt for barna, ikke faren. Dette kunne forblitt vennskapelig og harmonisk, hun valgte å gjore det til et helvete.

Anonymous poster hash: c7ca8...f7a

[Biloba]

Det er jo ingen indikasjon på at far ikke tar hensyn til barna. Det handler bare om at han har truffet noen og det har ikke ekskona - hadde hun truffet mannen med stor M hadde hun nok ikke blitt like grinete. Slik er det bare.

Nå har vi bare en side av saken med TS' versjon er den å forholde seg til og her er det tydelig at moren gjor livet surt for barna, ikke faren. Dette kunne forblitt vennskapelig og harmonisk, hun valgte å gjore det til et helvete.

Anonymous poster hash: c7ca8...f7a

Ts er sparsom med informasjon, så jeg er ikke sikker på at helvete er rett betegnelse. Vanlig separasjonstid er vel ca ett år, og mange foreldre vil mene at barn skal få komme over sjokket med bruddet før de sksl måtte forholde seg til foreldrenes nye kjærester.

[regine]

At barna VET at pappa - i separasjonstiden - har fått ny kjæreste, er en ting. Men at de allerede har samvær med nydama og hennes barn? Utrolig tankeløst overfor barna.

Ettersom jeg har forstått bruker barn gjerne 1-3 år på å akseptere og forsone seg med at foreldrene deres ikke lenger lever sammen. At de ikke skal få ETT av disse årene på å lande i den nye situasjonen sier mye om far og hans prioriteringer - som faktisk er egoistiske. Man kan snakke så mye man vil om den lykkelige skilsmisse, men for BARNA er det neppe det, i allfall ikke i normalfall. Og da er det de voksne som faktisk må være nettopp voksne, og sette sine behov litt på vent.

Og det er klart, han må gjerne "gå videre" og skaffe seg ny kjæreste i full fart, men den kjæresten bør ikke involveres med barna så raskt. Det er dårlig gjort overfor barna!

Jeg vet at det er veldig politisk ukorrekt å si at mor i denne situasjonen har full rett til å mene at FAR skal ha samvær med ungene, uten å involvere nye damer og hennes barn. Det kan godt tenkes at mor er oppriktig fortvilet over at far er såpass ufølsom og ego overfor barna, at hun derfor reagerer som hun gjør. Det kan også hende at bruddet er såpass ferskt at heller ikke mors følelser er helt i vater - og det er det lov å respektere.

Ting går seg som regel til - men det hjelper at de voksne faktisk tar litt hensyn til andre enn sine egne, umiddelbare behov for å være kjærester.

[AnonymBruker]

TS her. Mor valgte selv å fortelle barna sine om meg mot vårt ønske. Vi traff hverandre 6 mnd ut i seperasjonstiden. Før dette var barna vant med foreldre som ikke snakket eller sov sammen. Uansett trenger de selvfølgelig tid, men dette saboterte jo mor. Barna våre kjenner hverandre fra før, og når katten allerede er ute av sekken valgte vi å la barna treffes.

Anonymous poster hash: 154d3...f96

[AnonymBruker]

At barna VET at pappa - i separasjonstiden - har fått ny kjæreste, er en ting. Men at de allerede har samvær med nydama og hennes barn? Utrolig tankeløst overfor barna.

Ettersom jeg har forstått bruker barn gjerne 1-3 år på å akseptere og forsone seg med at foreldrene deres ikke lenger lever sammen. At de ikke skal få ETT av disse årene på å lande i den nye situasjonen sier mye om far og hans prioriteringer - som faktisk er egoistiske. Man kan snakke så mye man vil om den lykkelige skilsmisse, men for BARNA er det neppe det, i allfall ikke i normalfall. Og da er det de voksne som faktisk må være nettopp voksne, og sette sine behov litt på vent.

Og det er klart, han må gjerne "gå videre" og skaffe seg ny kjæreste i full fart, men den kjæresten bør ikke involveres med barna så raskt. Det er dårlig gjort overfor barna!

Jeg vet at det er veldig politisk ukorrekt å si at mor i denne situasjonen har full rett til å mene at FAR skal ha samvær med ungene, uten å involvere nye damer og hennes barn. Det kan godt tenkes at mor er oppriktig fortvilet over at far er såpass ufølsom og ego overfor barna, at hun derfor reagerer som hun gjør. Det kan også hende at bruddet er såpass ferskt at heller ikke mors følelser er helt i vater - og det er det lov å respektere.

Ting går seg som regel til - men det hjelper at de voksne faktisk tar litt hensyn til andre enn sine egne, umiddelbare behov for å være kjærester.

Altså når mor selv velger å fortelle barna at pappa har funnet seg en ny, er det hun som saboterer både forholdet til far, og prøver i samme slengen å påvirke barna til å støtte henne mer. Om hun synes det er for tidlig at far har truffet en ny dame så skal hun i alle fall ikke eksponere barna for dette. Men nå tok mor hensyn til seg selv og sin egen sorg, og nedprioriterer alle andre fremfor seg selv

Anonymous poster hash: fb93b...09d

[smartbimbo]

Da er det viktig at dere holder sammen, og beviser at en eks ikke skal sette stopper for dere. Dere er sterke sammen, og til slutt engang kommer kjerringa (forhåpentligvis) til å innse at det hjelper ikke å holde på sånn som det. Innerst inne er det jo egentlig litt synd på henne da. Uff..

Lykke til. Ekser er noe pes

[regine]

Altså når mor selv velger å fortelle barna at pappa har funnet seg en ny, er det hun som saboterer både forholdet til far, og prøver i samme slengen å påvirke barna til å støtte henne mer. Om hun synes det er for tidlig at far har truffet en ny dame så skal hun i alle fall ikke eksponere barna for dette. Men nå tok mor hensyn til seg selv og sin egen sorg, og nedprioriterer alle andre fremfor seg selv

Anonymous poster hash: fb93b...09d

Men at mor er så "dum" at hun forteller barna dette, betyr vel ikke at far umiddelbart må trekke ny kjæreste inn i samværet?

det er noe som heter "two wrongs don`t make a right" og jeg syns det passer utmerket her. Far kunne bekreftet for barna at det stemte - DERSOM de spurte - men han trenger overhode ikke inkludere ny kjæreste og hennes barn i samvære enda.

For meg blir dette bare en bekreftelse på det egentlige problemet: egositiske foreldre som setter sine egne behov laaaangt foran barnas. Det unnskyldes og begrunnes og forklares i det vide og det brede, men det er fortsatt det grunnleggende problemet.