AnonymBruker Skrevet 5. juni 2014 #1 Skrevet 5. juni 2014 En natt da jeg var 7 år og jeg lå og sov, ble jeg vekt av at noen kom inn på rommet mitt. Det var min bror, som da var 16 år. Jeg var muse stille og lot som om jeg sov. Han sa ingen ting, men kom bort og satte seg nederst i senga mi. Han tok av meg trusa og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Jeg trodde kanskje han skulle vaske dem eller noe.... Han tok tak i leggene mine og dro bena mine fra hverandre. Jeg trakk til meg bena og krøllet meg sammen. Da tok han tak i knerna mine og tvang bena mine fra hverandre. Han bøyde seg ned og begynnte å slikke meg, jeg prøvde å krølle meg samme igjen, men det nyttet ikke! Han var mye sterkere enn meg og holdt meg godt fast. Jeg laget fortsatt ikke en lyd, jeg trodde at hvis han trodde jeg sov, ville han slutte med det han gjorde. Etterhvert ga han seg og gikk ut igjen. Jeg lå og gråt så stille jeg kunne for at mamma ikke skulle høre at jeg var våken, for jeg fikk jo ikke lov til å være våken om natta! Dette skjedde bare den ene gangen. Jeg fortalte det aldri til noen! I dag er jeg 27 år. Broren min har jeg lite kontakt med! Vi møtes i familie bursdager. Jeg har aldri oppført meg som om jeg vet eller husker hva han gjorde, ovenfor han. Jeg har alltid bare latt som ingenting. Jeg angrer på at jeg ikke skrek eller fortalte det til noen da jeg var syv. Jeg tenker ofte på det, men vet ikke om det er for dumt å fortelle det til noen nå..... Skal jeg holde den ekkle hemmeligheten for meg selv eller burde jeg snakke med noen om det? Jeg fortalte kjæresten min da vi begynnte å ligge sammen, at slikking var noe jeg ikke likte. For meg er det direkte turn off! Han aksepterte det og har respektert det! Jeg vet ikke om jeg skal fortsette å ha det som en hemmelighet eller om det trengs å prates om..... Jeg skriver jo om det her..... Noen ganger tenker jeg at det var min egen feil siden jeg ikke skrek eller hylte! Og er kanskje redd for at noen skal tro at jeg var nysgjerrig og kanskje likte det litt... Men jeg var liv redd og i sjokk! Den gang viste jeg ikke hva han gjorde eller hvorfor, men jeg skjønte at det ikke var riktig! Og jeg var redd for å snakke med noen om det! Anonymous poster hash: 90838...892
Gjest Snuppi Skrevet 5. juni 2014 #2 Skrevet 5. juni 2014 (endret) Fy for en grusom bror du har! Han skulle vært anmeldt!! Så bra at du har funnet en kjæreste som viser forståelse Å fortelle at han begikk seksuelt overgrep ovenfor deg da du var 7 år, kan gjerne forhindre ham i å gjøre dette med andre jenter. Har han familie? Endret 5. juni 2014 av Snuppi
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2014 #3 Skrevet 5. juni 2014 Tør du å snakke om det til fastlegen/psykolog? De har taushetspolikt Anonymous poster hash: 69a61...f20 1
idi Skrevet 5. juni 2014 #4 Skrevet 5. juni 2014 Han er i dag gift og har en datter på tre år! Jeg tviler på at han ville gjort noe sånt mot henne! Jeg har tidligere gått til to psykologer, men har ikke følt meg komfortabel nok til å si det til dem! Jeg vurderer å prate med kjæresten min om det! Vi har vært sammen i ti år nå, og dette er det eneste han ikke vet om meg!
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2014 #5 Skrevet 5. juni 2014 Noen ganger tenker jeg at det var min egen feil siden jeg ikke skrek eller hylte! Og er kanskje redd for at noen skal tro at jeg var nysgjerrig og kanskje likte det litt... Men jeg var liv redd og i sjokk! Den gang viste jeg ikke hva han gjorde eller hvorfor, men jeg skjønte at det ikke var riktig! Og jeg var redd for å snakke med noen om det! Anonymous poster hash: 90838...892 Kjære deg! Ikke på noen måte og uansett reaksjon var det som skjedde din feil! Det er ikke dumt å fortelle noen om det nå, men tvert imot lurt. En slik stygg hemmelighet skal ingen bære alene! Personlig ville jeg valgt en person utenfor familie/vennekretsen. En samtaleterapaut eller psykolog. Det var veldig galt det han gjorde, men uten å unnskylde overgrepet han gjorde skjedde det en gang og 16 åringer er ikke alltid så modne. Jeg vil anta at broren din har stor skyldfølelse for det han gjorde og forstår at han gjorde en fryktelig feil. Jeg håper du får snakket med noen og får hjelp til å legge dette bak deg.Anonymous poster hash: 3944b...8ef 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2014 #6 Skrevet 5. juni 2014 AB 10:11: 16 - åringer er modne nok til å forstå at sånt gjør man ikke. Jeg er ikke overbevist om at han nødvendigvis har så stor skyldfølelse heller. Og at det skjedde én gang? Vel, med TS gjorde han det én gang. Ingen vet om han har gjort noe med andre jenter. Jeg grøsser ved tanken på at han faktisk har ei datter. Anonymous poster hash: 87254...8b4 2
embla1807 Skrevet 5. juni 2014 #7 Skrevet 5. juni 2014 AB 10:11: 16 - åringer er modne nok til å forstå at sånt gjør man ikke. Jeg er ikke overbevist om at han nødvendigvis har så stor skyldfølelse heller. Og at det skjedde én gang? Vel, med TS gjorde han det én gang. Ingen vet om han har gjort noe med andre jenter. Jeg grøsser ved tanken på at han faktisk har ei datter.Anonymous poster hash: 87254...8b4 Enig. 16-åringer har som regel sex med 16-åringer og har hatt seksualundervisning på skolen og lært hva som er rett og galt, vet hva pedofili, overgrep og incest er. Syntes du bør snakke med noen og ikke bære på dette alene. 4
Gjest Snuppi Skrevet 5. juni 2014 #8 Skrevet 5. juni 2014 Han er i dag gift og har en datter på tre år! Jeg tviler på at han ville gjort noe sånt mot henne! Jeg har tidligere gått til to psykologer, men har ikke følt meg komfortabel nok til å si det til dem! Jeg vurderer å prate med kjæresten min om det! Vi har vært sammen i ti år nå, og dette er det eneste han ikke vet om meg! Han forgrep seg på deg og kan like så godt forgripe seg på datteren sin! Din bror er en seksuell predator!
Thinkerbell. Skrevet 5. juni 2014 #9 Skrevet 5. juni 2014 Hvorfor tviler du på at han kan gjøre noe mot sin datter? 3
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2014 #10 Skrevet 5. juni 2014 Han er i stand til å gjøre slikt med sin egen familie. Hvis sin søster, hvorfor ikke dattera? Nei, TS, dette kan du ikke lenger la vær å gjøre noe med. Du er nødt til å si det til noen, du kan aldri vite om han har gjort det igjen! Anonymous poster hash: 3f25c...77c 3
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2014 #11 Skrevet 5. juni 2014 (endret) Han er i dag gift og har en datter på tre år! Jeg tviler på at han ville gjort noe sånt mot henne! Jeg har tidligere gått til to psykologer, men har ikke følt meg komfortabel nok til å si det til dem! Jeg vurderer å prate med kjæresten min om det! Vi har vært sammen i ti år nå, og dette er det eneste han ikke vet om meg! Det er nettopp det han kan!! Du må anmelde dette, for din nieses skyld. Men vær 100 % sikker på at det faktisk skjedde, at det ikke er falske minner eller en drøm.Anonymous poster hash: 37773...958 Ryddet for spekulasjoner, Niennas, mod. Endret 5. juni 2014 av Niennas 1
Gjest Makemeloveit Skrevet 5. juni 2014 #12 Skrevet 5. juni 2014 Så trist å lese, dette må ha vært forferdelig for deg. Jeg synes så absolutt at du burde fortelle dette til noen. Fastlege, psykolog, kjæresten din eller din mor. Dette er noe du har gått å bært på lenge, og jeg tror du får sluppet noen kilo fra skuldrene om du får fortalt dette til noen. Ja, 16 år er ungt, men jeg hadde selv sex med min daværende kjæreste i den alderen og jeg var fult klar over hva som var riktig og hva som var galt. En 16 åring vet bedre enn som så. Jeg ønsker deg lykke til videre og håper du får noen å snakke med og gode råd
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2014 #13 Skrevet 5. juni 2014 Han er i dag gift og har en datter på tre år! Jeg tviler på at han ville gjort noe sånt mot henne! Jeg har tidligere gått til to psykologer, men har ikke følt meg komfortabel nok til å si det til dem! Jeg vurderer å prate med kjæresten min om det! Vi har vært sammen i ti år nå, og dette er det eneste han ikke vet om meg! Først av alt er ikke dette din feil. Dette er en svært unormal handling, og det er dessverre stor fare for gjentakelse. Jeg synes du bør vurdere å fortelle av hensyn til dette barnet som kanskje kan reddes fra seksuelt misbruk og ødelagt liv....Anonymous poster hash: 537e3...736 2
Gjest Coolaid Skrevet 5. juni 2014 #14 Skrevet 5. juni 2014 Nei, du skal ikke holde dette for deg selv mer. Snakk aller helst med en psykolog eller annen fagperson for å få støtte og hjelp til å bearbeide dette. Du vil føle deg bedre av å snakke om det. Når barn blir utsatt for overgrep har man selvfølgelig ikke skyld i det som har inntruffet. Det er på den andre siden helt normalt å lure på om man selv har noe skyld. Blir man utsatt for overgrep så er man alltid skyldfri. Håper du finner en måte å bearbeide det som har skjedd deg. Klem til deg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå