hvordan sørge?

[Gjest agurk]

Hvordan sørge over noen som ikke er død, men heller ikke lever?

Jeg har en venninne som fikk hjerneslag for ett par mnd siden. Hun er nå så redusert at hun kun kan bevege øynene sine. Hun kan sitte i rullestol dersom hun blir støttet opp. Uff, ja dere skjønner. Er så vondt å skrive dette, umilig nesten å få ned.

Jeg savner henne masse, og jeg sørger. Men det blir en rar sorg. Jeg sørger for at familien hennes må gå gjennom dette. Jeg sørger for at datteren hennes muligens ikke får en mor og støtte seg til opp gjennom oppveksten. jeg sørger for at hun muligens ikke er her lengre (ikke godt å si hva hun tenker, om hun tenker..) Jeg sørger for at hun kanskje er inni kroppen sin, men ikke kan gi uttrykk for det.

Jeg er redd for at hun kanskje vil dø, jeg er redd for at hun kanskje må leve..

Jeg blir gal!

[Gjest Gjesta]

Uff...jeg vet ikke hva jeg skal si...har aldri vært i samme situasjon..Har derimot en farmor som har alzeimer og sitter i rullestol...alle snakker til henne som hun er en baby og ikke forstår.... :-?

Eneste rådet jeg har er, snakk til venninnen din som om hun hadde vært frisk! (kanskje hun kan svare "ja" og "nei"med å rulle med øynene?)...Hun setter sikkert pris på om du forteller om det som skjer, og holder henne oppdatert

Clea

[Arkana]

Jeg er enig med Clea, vær mot henne slik du alltid har vært. Selv om hun ikke kan styre kroppen sin kan hun helt sikkert tenke og føle som før og vil sette pris på det. Jeg har aldri opplevd akkurat dette før, og det er nok en vanskelig sorg å ha. Den er ikke like endelig som død, men samtidig har man ikke det håpet man ofte har når noen er alvorlig syk/skadet, man sitter liksom bare og venter et sted innimellom. Men det er nok godt både for henne og familien at hun har en god venninne hos seg nå.

[Gjest Fighter]

Rett før tanta mi døde var hun i en slags komalignende tilstand. Hun ga ikke respsons på noe, men legene sa at hun likevel hørte oss og forsto at vi var der. Vi snakket med henne og ga henne klemmer. Selv om hun ikke ga uttrykk for det tror jeg hun satt veldig pris på det.

Venninna di forstår nok også mye mer enn hun gir uttrykk for. Snakk med henne og si du er glad i henne. Skjønner at du bærer på en sorg. Ta vare på deg selv.

:trøste: