AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #1 Skrevet 1. juni 2014 Jeg er så sliten. Ja, jeg høres bare søyete ut nå. Men jeg skjønner ikke hvorfor det ikke blir bedre? Barnet mitt er to år, og det sov ikke natten igjennom før det var godt over ett år. Og før der så var det gjerne 2 timer mellom hver oppvåkning. Og på dagtid så var det kanskje en halvtimes dupp. Jeg jobber 100 % og har gjort det samtidig jeg har hatt kanskje 4 timers søvn per natt. Nå har jeg jo fått sovet natten igjennom (bortsett fra ved sykdom) noen måneder, men jeg blir bare mer og mer sliten , og mer og mer syk. Og barnehagen gjør jo sitt med smitte og jeg er gjerne syk samtidig som barnet og går da hjemme syk med et sykt barn. Jeg har tatt blodprøver og har ingen mangler av noe slag. Men fortsatt så blir jeg bare mer og mer sliten, og jeg blir mer og mer irritabel for meg selv som ikke klarer å leve et liv som andre klarer tydeligvis for jeg kan sove 12 timer i døgnet og enda var sliten... Føler meg så sinnssykt uduguelig, og merker det går veldig på min selvtillit og humør. Jeg er ikke deprimert, men samtidig så merker jeg at dette bare før er til at jeg blir dårligere og dårligere humør etter hver dag som går. Og jeg presser meg på jobb, selv om jeg ikke vet hvordan jeg skal klare det. Og det blir verre for hver uke. Anonymous poster hash: 7c841...649
maria b Skrevet 1. juni 2014 #2 Skrevet 1. juni 2014 Jeg synes du bør snakke med legen din om det. Det høres ut som du er på vei inn i en depresjon. Det er bedre å prøve å gjøre noe med det nå, enn å vente til du er helt i bånn. Da kan det ta lang tid å komme opp igjen. 1
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #3 Skrevet 1. juni 2014 Jeg synes du bør snakke med legen din om det. Det høres ut som du er på vei inn i en depresjon. Det er bedre å prøve å gjøre noe med det nå, enn å vente til du er helt i bånn. Da kan det ta lang tid å komme opp igjen. Jeg har vært deprimert da jeg var yngre og det er ikke det jeg føler nå. Det er mer at ettersom jeg fysisk er så sliten hele tiden, så går det utover humøret mitt. Og sånn vet jeg det kan være, at er du fysisk syk så kan du bli deprimert av det og omvendt. Og jeg er ikke deprimert, såpass godt kjenner jeg meg selv. Men jeg føler meg så sliten (ja, jeg kjenner selv at jeg er søyete ved å si det om og om igjen).Anonymous poster hash: 7c841...649
maria b Skrevet 1. juni 2014 #4 Skrevet 1. juni 2014 Er du alene med barnet ditt? Kanskje du rett og slett trenger litt avlastning, en frihelg eller lignende.
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #5 Skrevet 1. juni 2014 Akkurat slik har jeg også hatt det, i over 4 år... Det begynnte når jeg var gravid med nr 1, og jeg trodde selvsagt det skulle gi seg etter fødselen, men nei da. Hadde sovebaby, så etter 6 uker var det slutt på nattevåk og jeg som hele natten, men våkner fortsatt utslitt om morgenen. Det ble jo absolutt ikke noe bedre etter nr 2 kom. Og jeg gikk rett og slett på en smell og ble utbrent! Fortsatt fatter jeg ikke hvorfor jeg alttid er utslitt, og jeg kan bare glemme å jobbe fulltid og ta meg av barna... Orker heller ikke ta de med på aktiviteter og føler jeg bare kjefter og maser på ungene fordi jeg ikke orker å rydde opp etter dem. Det er fryktelig tungt, og jeg er kjempe missunnelig på de som har energi nok til å kose seg sammen med barna, i tilegg til alle dagligdagse ting som må gjøres. Så selv om du ikke føler deg deprimert, kan det være tegn på utbrenthet.... vær forsiktig og ta vare på deg selv! Gå til legen og forklar og be om en sykemelding. Bruk tiden mest mulig på avslapping og ting som gir deg energi og se om det hjelper for å få deg "ovenpå" igjen. Anonymous poster hash: 43ecc...4c5
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #6 Skrevet 1. juni 2014 Ta flere prøver og undersøkelser! Det du beskriver opplevde en nær vennine og det viste seg å være ME! En annen opplevde mye energiløshet og da var det snakk om brystkreft. Kom til bunns i din fysiske helse.Anonymous poster hash: e545d...6d5
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #7 Skrevet 1. juni 2014 Er du alene med barnet ditt? Kanskje du rett og slett trenger litt avlastning, en frihelg eller lignende. Nei, jeg er ikke alene med barnet. Men jeg er mye alene og har stort sett ansvaret da mannen jobber mye.Anonymous poster hash: 7c841...649
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #8 Skrevet 1. juni 2014 Akkurat slik har jeg også hatt det, i over 4 år... Det begynnte når jeg var gravid med nr 1, og jeg trodde selvsagt det skulle gi seg etter fødselen, men nei da. Hadde sovebaby, så etter 6 uker var det slutt på nattevåk og jeg som hele natten, men våkner fortsatt utslitt om morgenen. Det ble jo absolutt ikke noe bedre etter nr 2 kom. Og jeg gikk rett og slett på en smell og ble utbrent! Fortsatt fatter jeg ikke hvorfor jeg alttid er utslitt, og jeg kan bare glemme å jobbe fulltid og ta meg av barna... Orker heller ikke ta de med på aktiviteter og føler jeg bare kjefter og maser på ungene fordi jeg ikke orker å rydde opp etter dem. Det er fryktelig tungt, og jeg er kjempe missunnelig på de som har energi nok til å kose seg sammen med barna, i tilegg til alle dagligdagse ting som må gjøres. Så selv om du ikke føler deg deprimert, kan det være tegn på utbrenthet.... vær forsiktig og ta vare på deg selv! Gå til legen og forklar og be om en sykemelding. Bruk tiden mest mulig på avslapping og ting som gir deg energi og se om det hjelper for å få deg "ovenpå" igjen.Anonymous poster hash: 43ecc...4c5 Ja, jeg tror kanskje jeg bør ta meg en tur til legen. For det går jo omtrent ikke lenger. I hvertfall for å få sjekket ekstra. Selv om jeg sikkert har tatt alle prøver i verden.Anonymous poster hash: 7c841...649
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2014 #9 Skrevet 1. juni 2014 Ta flere prøver og undersøkelser! Det du beskriver opplevde en nær vennine og det viste seg å være ME! En annen opplevde mye energiløshet og da var det snakk om brystkreft. Kom til bunns i din fysiske helse.Anonymous poster hash: e545d...6d5 Jeg har vært hos legen og tatt prøver flere ganger de siste månedene. Og det er ingenting. Kreft har vel vært på banen, til og med hjertefeil. Men de ser ingenting på blodprøver. Men jeg skal som sagt ta meg en tur til legen og få sjekket meg en gang til. Bare for å være sikker.Anonymous poster hash: 7c841...649
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2014 #10 Skrevet 2. juni 2014 Jeg var også hos legen og sjekket meg fordi energinivået var på bunnen i måned etter måned. Og da kom han med følgende hjertesukk: "Det ramler inn med damer som tror de har jernmangel eller lavt stoffskifte eller at det er noe annet fysisk galt. Men i 90% av tilfellene finner jeg ingenting. Livet er rett og slett slitsomt, og jeg kan dessverre ikke gjøre annet enn å anbefale godt kosthold, frisk luft og mosjon, og be dem legge til rette for å få ekstra mye søvn i en toukersperiode og se om det hjelper." Det gjaldt jo selvfølgelig meg også. Nå to år senere er jeg fremdeles sliten, men det er mer overkommelig. Men jeg legger meg veldig tidlig (har også småbarn så det blir litt nattevåk) og har ikke mye sosialt liv. Men hverdagsenergien blir litt bedre når jeg sover mer, og i tillegg hjelper det at barna blir større og ikke fullt så krevende. Anonymous poster hash: 7efb9...ab4
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2014 #11 Skrevet 2. juni 2014 Jeg var også hos legen og sjekket meg fordi energinivået var på bunnen i måned etter måned. Og da kom han med følgende hjertesukk: "Det ramler inn med damer som tror de har jernmangel eller lavt stoffskifte eller at det er noe annet fysisk galt. Men i 90% av tilfellene finner jeg ingenting. Livet er rett og slett slitsomt, og jeg kan dessverre ikke gjøre annet enn å anbefale godt kosthold, frisk luft og mosjon, og be dem legge til rette for å få ekstra mye søvn i en toukersperiode og se om det hjelper." Det gjaldt jo selvfølgelig meg også. Nå to år senere er jeg fremdeles sliten, men det er mer overkommelig. Men jeg legger meg veldig tidlig (har også småbarn så det blir litt nattevåk) og har ikke mye sosialt liv. Men hverdagsenergien blir litt bedre når jeg sover mer, og i tillegg hjelper det at barna blir større og ikke fullt så krevende.Anonymous poster hash: 7efb9...ab4 Jo, men jeg har ikke vært sånn hele tiden. Det har sakte men sikkert endret seg. Og de første månedene med dårlig søvn og nattevåk så var jeg fortsatt "meg selv" og hadde energi. Men nå blir jeg bare mer og mer sliten for hver uke som går. Så kan være mulig jeger utbrent. Leste litt om det i går og det virker jo litt sånn. For deprimert er jeg ikke og jeg har ikke blitt sliten av dette livet før.Anonymous poster hash: 7c841...649
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå