Trenger råd ang. selvskading

[AnonymBruker]

Min søster er en selvskader. Hun har holdt på i ca 1 år. Familien min og jeg har pratet masse med henne, men nå er det nok. Det er ingenting som tyder på at hun er deprimert eller lider av noen annet psykisk. Det kan vi alle se og vi har pratet masse masse om dette. Jeg som søster kjenner at jeg begynner å bli meget sint og frustrert av dette. For meg ser det ut som det er et rop om oppmerksomhet (som hun får i bøttevis fra oss i familien og venner).

Det jeg spør om er; er det noen som kan komme med noen dikt/gode ord som jeg kan si til henne og som vil sette det hele på spissen?

Jeg/vi har prøvd alt, nå er det nok.

Et par ord/dikt som vil sette spor og bidra til at hun slutter med dette.

Takk på forhånd.

Anonymous poster hash: 19b13...b6a

[AnonymBruker]

Eh... Ingenting som tyder på at hun er deprimert? Det at hun må ty til å skade seg selv fysisk for å få utløp for vonde tanker og følelser, er vel klart nok tegn på at hun lider av noe psykisk? Stress, angst ol. kan også lede til selvskading. Det trenger ikke være den "klassiske" depresjonen.

Sånn ellers tviler jeg på at noe dikt vil hjelpe, spesielt ikke når det har pågått såpass lenger allerede. Jeg ville nok heller oppmuntret henne til å prate med noen profesjonelle. Nå kommer det jo litt an på alderen hennes hvor mye dere faktisk kan "bestemme" over hvilken behandling hun skal få, men å søke opp litt om hvem som kan hjelpe og så presentere det for henne kan kanskje være en mulighet?

Anonymous poster hash: 2cd3e...0aa

[ohdeergod]

Si at det finnes andre måter å "cope" med smerten på. Altså, ikke å skade seg selv, men å gjørde noe hun liker å gjøre. Da får hun tankene på noe annet, og trangen forsvinner etterhvert. Si at hun skal gjøre dette hver gang trangen for å skade seg selv, kommer. Jeg vet hun kommer til å syns det er vanskelig, men det hjelper hvis hun forsøker godt nok.

[AnonymBruker]

Oppmuntre henne å snakke med en profesjonell, og få hjelp. Ikke prøv å få fram ett budskap om at hun er tåpelig via ett dikt.

Hvor gammel er henne?

Jeg syns det er rart å si at nå er det nok, og hvem er vi? Er det dere som familie som syns at nok er nok nå? Hva skjer med at nok er nok? Skal dere forsøke å tvinge henne til å slutte, fryse henne i håp om at hun forstår, skjelle henne ut?

Anonymous poster hash: 173c6...632

[AnonymBruker]

Min søster er en selvskader. Hun har holdt på i ca 1 år. Familien min og jeg har pratet masse med henne, men nå er det nok. Det er ingenting som tyder på at hun er deprimert eller lider av noen annet psykisk. Det kan vi alle se og vi har pratet masse masse om dette. Jeg som søster kjenner at jeg begynner å bli meget sint og frustrert av dette. For meg ser det ut som det er et rop om oppmerksomhet (som hun får i bøttevis fra oss i familien og venner).

Det jeg spør om er; er det noen som kan komme med noen dikt/gode ord som jeg kan si til henne og som vil sette det hele på spissen?

Jeg/vi har prøvd alt, nå er det nok.

Et par ord/dikt som vil sette spor og bidra til at hun slutter med dette.

Takk på forhånd.

Anonymous poster hash: 19b13...b6a

Hva med å introdusere henne for en eldre tidligere selvskader så hun får se hvor kosmetisk stygt disse arrene blir med alderen?

Anonymous poster hash: 35f0a...ffe

[AnonymBruker]

Dikt og gode ord vil prelle av som vann på gåsa. Be henne heller ta kontakt med noen profesjonelle. Høres ut som hun bærer på en maske; man selvskader seg ikke for moro skyld.

Anonymous poster hash: acd4c...e11

[Novemberellie]

Hvor gammel er hun da? Er hun mindreårig må da foreldrene deres oppsøke lege for videre utredning.

Er hun myndig må hun ville ha hjelp selv, og det eneste dere kan gjøre er å oppmuntre henne til å få det. (Med mindre det er snakk om alvorlig psykisk sykdom hvor tvang kan være aktuellt, noe det skjeldent er).

[AnonymBruker]

Jeg var selvskader da jeg gikk på videregående. Jeg hadde det ikke bra, hadde dårlig selvfølelse og slet med en sterk frustrasjon jeg ikke forstod og ikke fikk utløp for. Men ingen i mine omgivelser skjønte at jeg hadde problemer, og jeg fremstod som selvsikker og tilfreds. Jeg holdt også selvskadingen skjult. Psykologen sa jeg trolig led av mild angst og depredjon. Dette diktet fant jeg i ettertid, og synes det var treffende: http://www.iform.no/forum/index.php?topic=21463.2385;wap2

Anonymous poster hash: 3ce70...905

[AnonymBruker]

Jeg var selvskader da jeg gikk på videregående. Jeg hadde det ikke bra, hadde dårlig selvfølelse og slet med en sterk frustrasjon jeg ikke forstod og ikke fikk utløp for. Men ingen i mine omgivelser skjønte at jeg hadde problemer, og jeg fremstod som selvsikker og tilfreds. Jeg holdt også selvskadingen skjult. Psykologen sa jeg trolig led av mild angst og depredjon. Dette diktet fant jeg i ettertid, og synes det var treffende: http://www.iform.no/forum/index.php?topic=21463.2385;wap2

Anonymous poster hash: 3ce70...905

Bytt ut "bror" med "søster"

Anonymous poster hash: 3ce70...905

[AnonymBruker]

Du er sint, og nå er det nok? Huff, stakkars deg, da. Hun skader seg selv. Hun mener ikke å skade deg. Når noen skader seg selv er det noe galt, om du ser det eller ikke. Ingen gir seg selv arr for livet bare på gøy, det er en underliggende grunn. Jeg skadet meg selv pga en depresjon som familien min nok ikke visste så veldig mye om. Det er ikke alt man vil dele, spesielt når man har så vonde tanker. Søsteren din bruker nok selvskading som en måte å takle ting på, som et bedre alternativ til f.eks. selvmord.

Ved selvskading får man en god følelse pga endorfiner, det føles som en rus. Det er også noe som får en til å tenke på noe annet enn hvor jævlig man har det. Dette handler ikke om deg og hvor lei du er av at hun har det vondt, og du kan ikke få henne til å slutte ved å bruke et dikt.

Å vise henne hvor fælt det ser ut med gamle arr vil nok ikke gjøre noe annet enn å gjøre henne forlegen og få henne til å føle seg dum. Og du vil vel heller at hun skal føle seg støttet, elsket, bra nok? Nei, gamle arr er ikke pent. Men jeg vet faktisk ikke om jeg ville tryllet dem bort om jeg kunne. De viser meg hvor forjævlig jeg en gang hadde det, og hvor utrolig bra jeg har det nå. De viser meg at jeg var så langt nede at jeg vurderte selvmord, men så kom jeg meg gjennom det og har fått det så mye bedre enn jeg turte å drømme om den gang da.

Søsteren din trenger profesjonell hjelp, en psykolog, og å få vite at dere støtter henne, selv om hun sliter.

Anonymous poster hash: e6215...9cf

[iligoz]

For deg ser det ut som et rop etter oppmerksomhet? Du og du.. har selv vært selvskader, og JA - det er et rop om oppmerksomhet, et rop om at alt ikke er som det skal være. Din søster sliter psykisk,det er det ingen tvil om. Det er ingen som "leker" selvskader, og om det hadde vært det, så hadde den personen også slitt psykisk. Søstra di er syk, og trenger profesjonell hjelp.

[AnonymBruker]

Han så på meg og sa "Hvis du vil kutte deg selv skal du armen min, se meg i øynene og kutte like mange ganger som du ville kuttet deg selv." Jeg så på han "det kan jeg ikke gjøre! Jeg vil ikke påføre deg så mye smerte," sa jeg. Det var da jeg skjønte alt.

Anonymous poster hash: 86eaf...d58

[AnonymBruker]

Skal love deg at en selvskader sliter psykisk på en eller annen måte. Hun må få hjelp og familien må være med som støtte i ryggen. Ikke døm henne, og snakk med henne og si at det er ikke hennes feil. Det hjelper ikke noe om familien står som "???" spørsmålstegn, det bare forverrer tilstanden.

Anonymous poster hash: be17a...d60

[minister-mio]

Er ikke selvskadingen et tegn på at hun sliter psykisk da? Du sier det ikke er noe som tyder på at hun sliter...?

Hvorfor virker du så sint på henne?

Det finnes dessverre ikke noe dikt som får en person til å slutte å selvskade.

[AnonymBruker]

hmm. jeg vil som de fleste andre her poengterer. anta at hun sliter veldig psykisk. men for deg, ser det ut som oppmerksomhet. fordi hun ikke sier noe om hvordan hun føler seg. kanskje hun sier at hun har det bra til og med. det er nok ikke sannheten. kanskje hun har opplevd noe som aldri skulle ha skjedd. eller kanskje alt ligger inni henne. det værste du kan gjøre, er å bagatelisere det, og hånliggjøre henne, som hun nok ville oppfattet det som, om du fant et dikt som var satt på spissen.

jeg er selv selvskader. skadet i nesten 10 år. det er bare de 2 siste årene at noen viste om skadingen. og når jeg fortalte hvor vanskelig jeg hadde det. klarte ingen helt å forstå og tru. det er det som kalles "maske". hun skjuler noe. og når en skjuler noe lenge nok. så blir en ekstremt god på det.og ender opp ofte med å trupå masken, og løynene sine selv. jeg snakker etter erfaring.

så det beste du kan gjøre for din søster,er å snakke med henne. spør om hun ikke kan dra til legen, og be om hjelp. vis at du er der. støtter henne, og er glad i henne uansett. samtidig som du ikke gir skadingen alt for mye oppmerksomhet. lev som om hun ikke skader seg. så kan du ta det opp noen ganger når det passer seg slik. men en ting er sikkert. hun vil ikke klare å ta imot hjelp om hun ikke er klar for det. hun må vite at hun har det vanskelig først. noe som heller ikke alltid er like lett å vite. jeg sleit heller ikke de første årene jeg skadet meg. jeg hadde det bare vanskelig. det var min tankegang. helt til jeg forsto at jeg var psyk.og trengte hjelp.

det vondeste jeg har opplevd, er å bli kjeftet på. at mine nærmeste familie og venner blir sinte på meg. når venner og familie snur ryggen til, fordi de fikk vite sannheten og fikk svaret.

vær så snill. hjelp søstra di. og ikke vær sint på hun. hun har det vanskelig. og trenger deg nå mer enn noen gang. du trur det kanskje ikke. fordi hun støter deg fra seg. jeg har også ofte blitt sint når noen har kommet meg for nærme. og flyktet. men grått veldig etterpå. fordi alt jeg trengte var en klem, noen fine ord. og noen som brydde seg og var glad i meg.

bare noen ord til ettertanke.

Anonymous poster hash: 2bf8a...887

[AnonymBruker]

Merker jeg blir provosert, TS.

Les deg litt opp om selvskading, så kanskje du vil forstå mer Ellers syns jeg det var mange gode svar. Tenk over det.

Anonymous poster hash: 656ee...429

[Gjest Blomst83]

Min søster er en selvskader. Hun har holdt på i ca 1 år. Familien min og jeg har pratet masse med henne, men nå er det nok. Det er ingenting som tyder på at hun er deprimert eller lider av noen annet psykisk. Det kan vi alle se og vi har pratet masse masse om dette. Jeg som søster kjenner at jeg begynner å bli meget sint og frustrert av dette. For meg ser det ut som det er et rop om oppmerksomhet (som hun får i bøttevis fra oss i familien og venner).

Det jeg spør om er; er det noen som kan komme med noen dikt/gode ord som jeg kan si til henne og som vil sette det hele på spissen?

Jeg/vi har prøvd alt, nå er det nok.

Et par ord/dikt som vil sette spor og bidra til at hun slutter med dette.

Takk på forhånd.

Anonymous poster hash: 19b13...b6a

Kjenner jeg er virkelig glad for at du ikke er min søster,og at jeg skulle ønske at søsteren din hadde en sånn søster som jeg har!

[AnonymBruker]

Å tro at et dikt eller noen ord plutselig skal løse saken virker ganske naivt. Noen kan nok få en aha-opplevelse av ting som blir sagt eller gjort, men da er de sikkert modne for det på mange andre måter.

Men TS får veldig mye pepper for å sette selvskading i sammenheng med oppmerksomhet. Og sant nok, i de aller fleste tilfeller er det bare et symptom på dype og vanskelige følelser og konflikter. Ofte skambelagte ting som vedkommende skjuler så godt det lar seg gjøre. Men Finn Skårderud har et kapittel i boka Sterk/Svak (om spiseforstyrrelser) som heter "Syk eller bare sur?", og det er en grunn til det. Særlig i de verste tenårene KAN diverse spiseforstyrrelses- og selvskadingssymptomer bli brukt som et maktmiddel eller til manipulasjon. Det er lite som gjør foreldre og søsken så maktesløse som at noen nekter å spise eller kutter seg selv, det vet alle. Det er nok slett ikke vanlig at det er hovedmotivet bak selvskading, men at det kan forekomme i varierende grad kan ikke unnslås. Og at omgivelsene da ikke har uendelig med forståelse og sympati er ganske forståelig, egentlig.

Men til ts, hvis det stemmer som du sier, så har søsteren din fremdeles et problem. Det er ikke vanlig å gå til sånne ytterligheter for å få oppmerksomhet eller viljen sin. Hvorfor tror du hun føler at hun må det? Og er du egentlig sikker på det du antar? Ofte kjenner vi ikke våre nærmeste så godt som vi tror...

Jeg vil på det sterkeste anbefale proff hjelp til både søsteren din og til hele familien.

Anonymous poster hash: 7e674...5d8

[Jolene]

Hun trenger hjelp, ikke tullete ord og dikt. Hva med å faktisk støtte henne?

[Gjest Blomst83]

Er ikke selvskadingen et tegn på at hun sliter psykisk da? Du sier det ikke er noe som tyder på at hun sliter...?

Hvorfor virker du så sint på henne?

Det finnes dessverre ikke noe dikt som får en person til å slutte å selvskade.

Nettopp!Tenk om det hadde vært så lett. Selvskading handler mye om å flytte en indre smerte over på noe mer konkrekt,pluss at det gir en kroppslig reaksjon.Endorfiene løper løpks,og det blir en slags "rus",og det er da ingen ord eller dikt som kan "gi" deg deg selvskadingen gjør.