Bo dyrt: er det verd det?

[Furstina]

Vi bor ganska dyrt rycker jag, men inte för dyrt.

Vi bor i Stockholm och det mesta boendet här är dyrt.

Med hus och en härlig hage behöver vi ingen hytte, vi kan njuta av kvällar och helger hemma. I stället har vi bara en bil, en liten bil.

Hade vi bott mindre (har ändå 120+60 kvm) hade vi nog lagt mer pengar på ferier och weekends. Nu är vi väldigt mycket hemma.

[Gjest Yrsa]

Vi bodde stort og dyrt tidligere i barnas oppvekst. Etter at de flyttet hjemmefra solgte vi og flyttet i ny moderne leilighet. Etter salget satt vi igjen med stor egenkapital (4 mill) og vi kunnet kjøpe drømmeleiligheten uten noe særlig gjeld og jeg nyter akkurat det.

[Bettina82]

Vi bor på "landet". 2 km fra eget sentrum som kun har 2 matbutikker, frisør og bank, og 3 km fra togstasjonen. Det går buss rett rundt her vi bor da. Likevel er boligprisene høye og huset vårt er verd godt over 5 mill.

Hele slekta og jobbene våre er innen 20 min kjøreavstand, både vi og ungene stortrives i nærmiljøet og med naboene, og vi bor i ett stort hus som rommer alt vi trenger. Samtidig bygger vi opp en formue som gjør at når vi blir eldre og flytter i mindre bolig har råd til å hjelpe de fire barna våre med å etablere seg. Synes absolutt ikke det er verd å ofte dette ved å flytte til ett annet sted i landet bare fordi boligprisene er lavere!

[AnonymBruker]

Vi må vel være det klassiske eksempel på å bo dyrere enn man strengt tatt må. Vi hadde helt greit med plass på en allerede dyr plass på Oslo Vest, men valgte å doble plassen og doblet prisen med det samme.

Vi har det folk sikkert vil kalle skyhøyt lån, hvor ca 40% av inntekten går til bolig, men med ekstra sikkerhet i utleieleilighet i sentrum som kan selges hvis noe personlig skulle skje så er vi ikke bekymret. Vi har også egenkapital på mange mill i eksisterende bolig og velger å spare penger i bolig som vi kan dra nytte av senere. Hadde vi bodd billigere hadde vi nok helt klart vent oss til et mye høyere forbruk og ikke spart så mye av pengene.

Vi bor i gangavstand fra besteforeldrene og de nærmeste vennene våre, 5 min til jobb, barnehage og skole gir så stor verdi i hverdagen. Det gir oss også mye mer fritid til å bruke sammen som familie.

Selvsagt må vi i en periode prioritere bort de dyreste feriene, men 2-3 utenlandsturer i året har vi likevel.

Vi har begge både studert og jobbet i utlandet of har nettverk både i andre land og andre norske byer, men selvfølgelig ønsker man å bosette seg der de nærmeste er hvis man har mulighet til det.

Vi synes det absolutt er verdt å bo dyrt, vi har i tillegg utrolig mye glede i hverdagen av å bo fint på god plass. Spesielt når man er småbarnsforeldre og er mye låst hjemme.

Kan ikke alle bare få gjøre som de vil? Om noen ønsker å bo billig i gokk og ha masse ekstra penger å sløse bort på fest og moro så må de bare gjøre det, så kan de som har lyst til å bruke mye på bolig gjøre det.

Så lenge man helt fint klarer å overholde sine økonomiske forpliktelser ser jeg ingen problemer med noen av levemåtene.

Anonymous poster hash: 20cc9...df5

[Furstina]

Så lenge man helt fint klarer å overholde sine økonomiske forpliktelser ser jeg ingen problemer med noen av levemåtene.Anonymous poster hash: 20cc9...df5

Det är väl det som är sakens kärna.

Att inte bo dyrare än man klarar av.

Hade vi haft båt, hytte och dyra sporter till barnen hade vi inte kunnat bo där vi gör.

Hade det inte varit vi, utan någon med mindre i lön och utan egenkapital, ja då hade det varit för dyrt.

[AnonymBruker]

Jeg vet faktisk ikke om det er verdt det, men jeg skjønner heller ikke hva jeg skulle brukt penger på hvis boligen hadde vært så billig som 2 mill. (Jeg er 35 år, og har nylig kjøpt bolig for tredje gang. Kjøpte for 1,7 første gang, og da var det mye!)

Kunne gjerne tenke meg å ha litt mer tid, da, så hvis vi hadde hatt et mye billigere hus ville jeg sikkert stått på for å få mannen til å redusere stilling.

Vi har hus til ca 7mill. Tjener i underkant av 1 mill til sammen. 2 barn, 1 bil. Vi bor i oslo fordi vi trives med å bo i 'storby' og fordi det er begrenset med jobber innen mitt felt. Alternativet ville vært vestlandet (jobbmessig), men jeg trives bedre i østlandsklima. Storbyene i vest er heller ikke særlig billige.

Sånn sett er det verdt det; byens tilbud, jobbmulighetene og klimaet. Men jeg skulle ønske at vi hadde hatt litt romsligere økonomi, og råd til litt større hage. Burde sikkert kjøpt for 6,5 :-) Men når man får såpass lite for pengene, vil man gjerne maxe ut.

Anonymous poster hash: 52f70...da4

[AnonymBruker]

For meg ser alternativene slik ut:

Bo dyrt og sentralt:

Bruke all tiden på jobbing for å akkurat få ting til å gå rundt. Ha naboer på alle kanter, ingen hage og minimalt av arbeid på egen eiendom.

eller

Bo billigere og mindre sentralt:

Ha råd til å jobbe mindre. Stor hage og mer frihet. Bruke mer av tiden på å skape et trivelig hjem og tilbringe tid sammen.

For meg er valget enkelt.

Anonymous poster hash: 23131...be9

[AnonymBruker]

Vi bor det mange mener er billig, huset er verdt litt over 2 mill. Synes ikke det er så billig jeg da. Bor i en by hvor det ikke er så dyrt. Men man skal ikke så veldig langt før prisene stiger betraktelig.

Vi trives veldig godt, passe stor by (vi bor i utkanten), nær skole og butikker. 10 min kjøring til jobb for min del, mannen kjører i 30 min.

Siden vi trives så er det å flytte til en dyrere plass (og da også nærmere familie) uaktuelt.

Anonymous poster hash: 5bd95...f5b

[AnonymBruker]

Vel, det spørs hva å bo dyrt vil si. Selv bor jeg i en leilighet med verdi rundt 2.5 mill, og vil si at for meg personlig så vil det si å bo billig. Tjener gjennomsnittlig, bruker 100' på sparing og 40' på reiser årlig. Merker ikke noe til huslånet.

Så om vi hadde vært to om det så ville en bolig på rundt 5-6 mill ikke påvirket min evne til å:

-reise mye

-betale ned lånet kjapt

-spise og drikke akkurat det jeg vil

Men en bolig på 5-6 mill er jo ikke billig for andre nødvendigvis. Det er dette som gjør regnestykket så komplisert. Noen av oss (som ts) har lav arbeidskapasitet og ønsker seg mer fri. Andre igjen har høy kapasietet og føler at 7,5 timers dagen er bare halvparten av hva de kunne fått til med letthet. Og begge deler er ok, selvsagt. Derfor hører ikke "vi har råd til å unne oss fritid" egentlig med under argumenter. En har råd til å unne seg frihet i et godt liv. Og det kan like fint bety å jobbe 150% som 70% det. Friheten betyr også å kunne velge å flytte inn i nabohuset til svigers når de blir litt senile og ikke greier seg så godt selv, til tross for at nabohuset koster 7 mill.

Anonymous poster hash: e2b54...30f

[Arlea]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk blir irritert når andre velger annerledes enn dem selv?

For noen er nærhet til familie utrolig viktig, for andre er det viktig å for eksempel bo i byen eller på landet, for atter andre er pris det viktigste mens noen velger jobb.

Selv kunne jeg nok ikke tenkt meg å flytte ut av byen selv om det ville medført lavere boutgifter. Jeg har vokst opp i en liten by på nordvestlandet, men synes Oslo passer meg veldig godt. Jeg liker å ha kafeer og parker i umiddelbar nærhet, og har brukt såppas lang tid på utdannelsen min at å jobbe 80% ikke er noe for meg. I alle fall ikke NÅ. Jeg står jo fritt til å velge ut i fra andre faktorer senere.

Jeg studerte og bodde sammen med en barndomsvenninne som valgte motsatt: å flytte til hjembyen med mann og barn der. De har vel ca. like mye lån på et romslig rekkehus som det jeg har på leiligheten min, og mens de har plass til å bli flere så må nok jeg oppgradere før familien blir større. Men det er fordeler og ulemper med alt her i livet. Det viktigste er vel å være fornøyd med egne valg og gjøre det som gir mest trivsel for seg.

[Rosalie]

Poenget er vel at dersom man velger å bo over evne, så nytter det ikke å syte over at man ikke har råd til særskilt mye ellers.

[Gjest strykebrett]

For meg er tiden min det viktigste jeg har. Og skulle jeg bodd et sted med lave priser måtte jeg enten har brukt 7.5 timer hver dag på en kjedelig jobb, eller jeg måtte ha brukt timesvis hver dag på pendling. Å ha en utfordrende og spennende jobb er utrolig viktig for meg, jeg skal jo tross alt bruke store deler av den tiden jeg har her på jorden på jobben.

Jeg vil bruke tiden min på andre ting enn å sitte i bilen, eller en kjedelig jobb. Derfor er det så absolutt verdt det å bo "dyrt". I tillegg er jo kulturtilbud og aktivitetsnivå noe helt annet i sentrale strøk, så fritiden er også mye mer givende om man bor "dyrt" , i alle fall for en person med de interessene jeg har.

Å sitte på landet med billig bolig og masse penger til overs, mens jeg vantrives, er ikke noe alternativ for meg.